1894_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1894
81 000 flere sysselsatte
statistikk
2007-02-07T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen4. kvartal 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

81 000 flere sysselsatte

Tallet på sysselsatte steg med 81 000 fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, ifølge nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). I samme periode gikk tallet på arbeidsledige ned med 37 000.

Sesongjusterte tall: Veksten i sysselsettingen fortsetter

Fra 3. til 4. kvartal 2006 ble arbeidsledigheten redusert, mens tallet på sysselsatte gikk opp, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Dette er i tråd med utviklingen siden sommeren 2005.

 

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel .

Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 økte antallet sysselsatte med 81 000, mens tallet på arbeidsledige gikk ned med 37 000. Arbeidsstyrken (summen av de sysselsatte og arbeidsledige) økte dermed med 44 000 personer. Dette er noe mer enn befolkningsveksten; den voksne befolkningen (16-74 år) økte med 39 000 personer i samme tidsrom.

Yrkesaktiviteten øker

Når vi måler arbeidsstyrken i prosent av befolkningen, får vi et mål på yrkesaktiviteten. Yrkesaktiviteten økte med 0,4 prosentpoeng i 4. kvartal 2006 sammenlignet med samme kvartal året før, og det var oppgang i yrkesaktiviteten både for menn og kvinner. Yrkesaktiviteten blant de yngste (de under 25 år) viser derimot en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra samme kvartal året før, og har ikke vært så lav i 4. kvartal siden 1995. Dette skyldes til dels endret alderssammensetning innad i gruppen. Det blir flere av de aller yngste (under 20 år), og denne gruppen har svært lav yrkesaktivitet. For aldersgruppen 55-74 år er det motsatt: Yrkesaktiviteten blant de eldste arbeidstakerne har økt med 2,6 prosentpoeng, og en må tilbake til 1970-tallet for å finne tilsvarende høy andel yrkesaktive (49,4 prosent). Også her spiller endret alderssammensetning en rolle. Det blir flere av de "unge eldre" (gruppen 55-64 år), og denne aldersgruppen har høyere yrkesaktivitet enn de aller eldste (gruppen 65-74 år). Imidlertid ser det også ut til at yrkesaktiviteten også øker innen ettårige aldersklasser, slik at det ikke bare er endret alderssammensetning som ligger bak oppgangen i yrkesaktivitet blant eldre.

Flere på deltid

En stor del av den totale økningen på 81 000 sysselsatte fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, var blant personer som arbeidet deltid eller kort heltid. Antall personer med en avtalt arbeidstid på 20-36 timer økte med 62 000. Både heltids- og deltidssysselsettingen økte, men oppgangen var relativt sett sterkest for de deltidssysselsatte. Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid gikk likevel opp, fra 33,9 til 34,2 timer per uke. Det var særlig blant menn at gjennomsnittlig avtalt arbeidstid økte. Denne ligger nå på 37,4 timer per uke, mot 30,6 timer per uke blant kvinner.

For sjette kvartal på rad stod finansiell og forretningsmessig tjenesteyting for den sterkeste sysselsettingsveksten. Fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006 var økningen på 33 000 personer i disse bransjene. Næringen "annen forretningsmessig tjenesteyting" dekker blant annet ulike typer konsulentvirksomhet, samt utleie av arbeidskraft. Også innenfor bygge- og anleggsvirksomhet var det oppgang i perioden, på 14 000 personer.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1 000

Sterkest vekst på Østlandet og Vestlandet

Hele 79 prosent av sysselsettingsveksten kom i det sentrale Østlandet og på Vestlandet. I Oslo og Akershus økte sysselsettingen med til sammen 30 000 personer fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, mens vestlandsfylkene stod for en oppgang på 34 000 personer. Halvparten av alle sysselsatte bor i de nevnte fylkene (24 prosent i Oslo og Akershus, og 26 prosent i vestlandsfylkene), noe som også var tilfelle i 4. kvartal året før.

37 000 færre arbeidsledige

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 37 000 færre arbeidsledige i 4. kvartal 2006 enn i 4. kvartal 2005. Fallet i ledigheten var sterkest for personer under 24 år hvor det ble 14 000 færre arbeidsledige. Også i aldersgruppen 25-54 år var det nedgang. De arbeidsledige utgjorde 2,5 prosent av arbeidsstyrken - 2,6 prosent for menn, og 2,4 prosent for kvinner. Antall registrerte helt arbeidsledige ved arbeidskontorene gikk i samme periode ned med 23 100 personer.

Andelen av de ledige som er langtidsledige var i 4. kvartal 2006 på 32 prosent, en økning på 6 prosentpoeng fra 4. kvartal året før. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet. Økningen i andelen langtidsledige kommer av at nedgangen i ledigheten særlig kom blant ”nye ledige”, det vil si personer med under et halvt år sammenhengende ledighet bak seg.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige pluss arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 1 000

13 000 flere midlertidig ansatte

203 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2006, en økning på 13 000 fra 4. kvartal 2005. De midlertidig ansatte utgjorde dermed 9,3 prosent av alle ansatte, opp 0,4 prosentpoeng fra 4. kvartal året før. Det relativt sett høyeste innslaget av midlertidige ansettelser i 4. kvartal 2006 fant vi innenfor undervisning (16 prosent av alle ansatte), helse- og sosialtjenester (15 prosent), samt hotell- og restaurantvirksomhet (14 prosent). Lavest var innslaget innenfor transport og kommunikasjon og innenfor industrien. I begge disse næringene var 5 prosent av alle ansatte midlertidige.

Uendret antall undersysselsatte

Antallet undersysselsatte var på 97 000 i 4. kvartal 2006, om lag uendret fra 4. kvartal året før. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte, utgjorde undersysselsettingen 15,0 prosent i 4. kvartal - 0,8 prosentpoeng mindre enn i samme kvartal året før.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at i 4. kvartal 2006 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 84 000 heltidsjobber - 31 000 færre enn i samme kvartal året før.

Endringer i AKU fra 2006

Fra januar 2006 er det gjort noen endringer i AKU. Tallene for sysselsetting og arbeidsledighet er nå mer sammenliknbare med tall fra land i EU, mens målingen av faktisk arbeidstid blir mer nøyaktig. Endringene i AKU vil derfor gi et skifte i nivåtallene. Vi har anslått størrelsen på bruddet for de ulike hovedtall, og på grunnlag av dette laget to tallsett for 4. kvartal 2006 i tabellene. I teksten over blir endringstallene siste år kommentert ut ifra tall for 4. kvartal 2006 beregnet etter gammel metode. SSB vurderer altså at man får et best bilde av utviklingen fra 2005 til 2006 ved å se på tall beregnet etter gammel metode i begge år. Men når man skal jamføre nivåtall for Norge med tall for andre land, er tallene beregnet etter ny metode best.

Med de endringene som er gjort i AKU, får vi i 4. kvartal 2006 følgende effekter på hovedtallene med ny metode: Arbeidsledigheten blir uendret på 2,5 prosent (nedjustert fra 61 000 til 60 000 personer), mens sysselsettingen blir 70,0 prosent med ny metode mot 70,9 prosent med gammel metode. I antall personer, medfører endringen 10 000 flere sysselsatte. Andelen i arbeidsstyrken blir 1,0 prosentpoeng lavere (men 10 000 flere personer).

Forklaringen på at sysselsettingen og arbeidsstyrken målt som andel av befolkningen går ned, mens de absolutte tall går opp, er at en nå inkluderer 15-åringer og at aldersdefinisjonen er endret. Alder refererte seg før til utgangen av året, men gjelder nå referanseuken folk intervjues om. Endringene i AKU blir omtalt i vedleggsartikkelen, "Forbedringer i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)", nederst på siden.

1 Det er feil i tallene for undersysselsatte for 2006. Mer informasjon om dette finner du her .

Tabeller:

Forbedringer i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)Åpne og lesLukk

Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land. Endringene består blant annet av noen mindre definisjonsendringer angående arbeidsledighet.

Bakgrunnen for omleggingen er at ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og EU har justert og presisert sine anbefalinger angående definisjonen av arbeidsledighet og sysselsetting. Det er også lagt nye føringer på hvordan man skal stille spørsmål om dette.

For de ikke-sesongjusterte tallene for 4. kvartal 2006 blir virkningen av omleggingen at om lag 10 000 flere personer totalt sett blir regnet som sysselsatte med det nye opplegget enn om det gamle var blitt videreført. Tallet på arbeidsledige blir om lag 1 000 lavere med det nye opplegget.

For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget benyttet for å unngå brudd i tidsserien, se eget avsnitt.

Endringer i måling av arbeidsledighet

Definisjonen på arbeidsledighet er blitt endret som følger:

  • Tilgjengelighet. Man må kunne begynne i arbeid innen to uker etter referanseuka, mot tidligere regnet to uker fra intervjutidspunktet. I den grad det påvirker ledighetstallet, vil det trolig trekke tallet noe ned, særlig for ungdom i juni.
  • Søkeaktivitet. Tidligere ble kravet om å ha søkt arbeid siste 4 uker fraveket for dem som "Venter på svar fra arbeidsgiver" etter søking for 5-8 uker siden. Dette gjøres ikke lenger. For 1. kvartal 2006 ga dette en reduksjon i ledigheten på om lag 1 000 personer, men ikke noe utslag i 2.-4. kvartal.
  • Framtidige jobbstartere. Kravet om søkeaktivitet siste fire uker gjelder fortsatt ikke for dem som allerede har fått en jobb de skal begynne i, men unntaket begrenses nå til dem som skal starte innen tre måneder. For 4. kvartal 2006 medførte dette en reduksjon i ledigheten på om lag 1 000 personer.
  • Ufrivillig permitterte (i hele referanseuka) regnes ikke lenger som arbeidsledige, men som sysselsatte. I 4. kvartal 2006 gjaldt dette 2 000 personer, som i 4. kvartal 2005.

 

I spørsmålet om arbeidssøking blir det nå presisert at man også skal medregne småjobber. Dette er for så vidt i tråd med tidligere praksis, men det var da ikke nevnt i selve spørsmålsformuleringen. Presiseringen kan tenkes å gi noen flere arbeidsledige, men synes ikke å ha gitt noe utslag i tallene hittil.

Endringen i aldersavgrensning og -definisjon fører også til noen flere ledige slik det måles i AKU, siden utvalget nå utvides fra å omfatte personer i alderen 16-74 år til 15-74 år. Men det er relativt få ledige 15-åringer, anslagsvis 1 000 i 4. kvartal 2006. Aldersklassifiseringen i AKU har tidligere tatt utgangspunkt i alderen ved utgangen av året, mens Eurostat (og andre land) har brukt alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Fra januar 2006 gjøres dette også i Norge.

De faktorene som det hittil er gitt anslag på angående brudd i tidsserien for arbeidsledighet, gir til sammen en reduksjon i tallet på ledige med 1 000 i 4. kvartal 2006. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha trukket ledighetstallet noe ned. Enkelte faktorer lar seg relativt enkelt beregne, mens andre er mer usikre. Utvalgsusikkerheten gjør at det virkelige tallet kan ligge litt over eller under det publiserte tallet.

Endret definisjon på sysselsetting

Definisjonen på sysselsetting er også blitt endret, i og med at de som var ufrivillig permitterte nå regnes som sysselsatte (midlertidig fraværende) og ikke som arbeidsledige. Ifølge AKU dreide det seg om 2 000 personer i 4. kvartal 2006, som i 4. kvartal 2005. Også endringen i aldersdefinisjon og senkingen av nedre aldersgrense for å være med i AKU fra 16 til 15 år, gir høyere sysselsettingstall, anslagsvis 8 000 personer for 4. kvartal 2006. Alt i alt ble dermed 10 000 flere personer regnet som sysselsatte i 4. kvartal 2006 med det nye opplegget enn med det gamle.

Forbedret kartlegging av faktisk arbeidstid, overtid og fravær i deler av uka

Sekvensen for å kartlegge faktisk arbeidstid, inklusive overtid og fravær i deler av uka, er nå bygd opp noe annerledes. Formålet er å bedre kvaliteten på data for faktisk arbeidstid (utførte timeverk) og for fravær i deler av uka. Tidligere ble det først spurt om avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid, deretter om faktisk arbeidstid i referanseuka, for så å kartlegge fravær og overtid. I det nye skjemaet kommer spørsmålene om fravær og overtid før spørsmålet om hvor mange timer man arbeidet i referanseuka.

Erfaringer fra andre land tyder på at dette vil bedre datakvaliteten på utførte timeverk, fordi man blir mer oppmerksom på avvik fra normalsituasjonen i den aktuelle uka. For å få et anslag på betydningen av bruddet, har deler av utvalget i 2006 fått den gamle versjonen av spørreskjemaet på dette punktet. Svarene antyder at det ikke blir noen nevneverdig forskjell i totaltallene på grunn av denne endringen. Det kan likevel ha blitt en kvalitetsforbedring i målingen av overtid og fravær i deler av uka hver for seg, selv om det ikke slår ut i antallet ukeverk samlet sett.

Brudd i tidsserien for kvartalstallene

Endringene i AKU har samlet sett resultert i en forbedret undersøkelse. Samtidig innebærer det noen brudd i tidsserien. To av endringene, endret aldersdefinisjon og senking av nedre aldersgrense for å bli med i undersøkelsen, påvirker i teorien alle størrelsene i AKU, mens andre gjelder spesifikke variabler. For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget videreført for å unngå brudd i tidsserien.

For bedre å kunne sammenligne tallene for 4. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det i tabellene for 4. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget, så langt det lar seg gjøre, det vil si uten noen endring i aldersgrense, aldersdefinisjon og i klassifiseringen av de ufrivillig permitterte.

Om hvordan omleggingen påvirker de sesongjusterte tallene

For i størst mulig grad å unngå brudd i tidsseriene som sesongjusteres, er utvalgene i 2006 inntil videre justert til å dekke personer 16-74 år (i stedet for 15-74 år, som i det nye opplegget), og klassifiseringen av ufrivillig permitterte fortsetter som før. Sysselsettingstallene er derfor uten brudd.

Endringer i definisjonen på arbeidsledighet knyttet til søkeaktivitet og framtidig jobbstart fører imidlertid til om lag 1 000 færre arbeidsledige i gjennomsnitt for 4. kvartal 2006 enn om ikke omleggingen hadde skjedd. Dette utslaget er så lite at det ikke er innarbeidet i sesongjusteringsopplegget. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha redusert ledigheten noe.

Nye spørsmål

Som følge av krav fra Eurostat har vi også tatt inn noen nye spørsmål i den norske AKU. Det gjelder ledelsesoppgaver, bruk av den offentlige arbeidsformidling, om man er ansatt via et vikarbyrå, grunn til å arbeide deltid istedenfor heltid, spørsmål til alle om man ønsker endret arbeidstid, hvordan man eventuelt ønsker å få seg lengre arbeidstid, og behov for tilsyns-/pleieordninger for barn eller andre familiemedlemmer.

Bedre registrering av ansatte i utleienæringen (vikarbyrå o.l.)

AKU har underestimert sysselsettingen i utleienæringen ved at mange oppgir den bedriften man var utleid til i referanseuka istedenfor utleiefirmaet. De har dermed fått feil næringskode. Problemet vil trolig bli mindre etter noen endringer i denne spørresekvensen og en klarere instruks til intervjuerne. I det nye skjemaet blir det i tillegg også kartlagt hvilke næringer vikarer er utleid til.

Fordelingen på ansatte og selvstendige

Med det nye spørreskjemaet er det i større grad enn tidligere opp til den enkelte sysselsatte å klassifisere seg som ansatt eller som selvstendig næringsdrivende. Tidligere ble sysselsatte i AS og i offentlig virksomhet uten videre regnet som å være ansatt, uten at de ble spurt direkte om dette. Etter en omorganisering av denne spørresekvensen, blant annet for å få bedre kvalitet på næringskodingen, blir spørsmålet om yrkesstatus stilt til alle sysselsatte, med økt fare for feilklassifisering på denne variabelen. Resultatet blir en markant økning i tallet på selvstendige (jf. tabell 10) som ikke er reell. Økningen skulle i stedet gjenspeilt seg i tallet på ansatte.

Struktur- og kjernevariabler

De mest sentrale spørsmålene (kjernevariablene) stilles til hele utvalget hvert kvartal, mens andre spørsmål (strukturvariabler) bare går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal, det vil si til dem som er med i undersøkelsen for 1. og 8. gang. Strukturvariabler vil normalt bare bli publisert som årsgjennomsnitt. Det gjelder blant annet spørsmål om arbeidstidsordninger som skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid.