Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kvartal 2005

Det var økning i tallet på heltidssysselsatte både for menn og kvinner. Totalt sett økte sysselsettingen med 24 000 personer fra 4. kvartal året før. Næringen med sterkest økning var finansiell og forretningsmessig tjenesteyting.

Økningen i sysselsettingen fra 2004 til 2005 (årsgjennomsnitt) slår sterkest ut for høyskoleyrker og salgs- og serviceyrker. Flere detaljerte yrkesfordelte sysselsettingstall for 2005 presenteres i en egen artikkel .

24 000 færre midlertidig ansatte

187 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2005, en nedgang på 24 000 fra 4. kvartal året før. De midlertidig ansatte utgjorde dermed 8,8 prosent av alle ansatte, mot 10,0 prosent året før. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest innenfor undervisning, helse- og sosialtjenester, samt hotell- og restaurantvirksomhet. Lavest var innslaget innenfor industrien, samt transport og kommunikasjon.

Uendret yrkesaktivitet

Yrkesaktiviteten, det vil si andelen av befolkningen som er i arbeidsstyrken, var på 72,3 prosent i 4. kvartal 2005, uendret fra 4. kvartal året før. Årsgjennomsnittet for 2005 viser at forskjellen mellom menn og kvinners yrkesdeltakelse aldri har vært mindre (7,5 prosentpoeng).

98 000 arbeidsledige

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 98 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2005, om lag uendret fra 4. kvartal året før. De arbeidsledige utgjorde 4,1 prosent av arbeidsstyrken - 4,3 prosent for menn, og 3,9 prosent for kvinner.

Tallet på registrerte arbeidsledige ved Aetat viste i samme periode en nedgang på 11 000. Vi har i en egen artikkel kommentert årsaker til at de to tallseriene kan vise avvikende utvikling.

Andelen av de ledige som er langtidsledige var i 4. kvartal 2005 på 26 prosent, uendret fra 4. kvartal året før. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

95 000 undersysselsatte

Antallet undersysselsatte var på 95 000 i 4. kvartal 2005, om lag uendret fra 4. kvartal året før. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 15,9 prosent i 4. kvartal, mot 15,6 prosent året før. Flertallet av de undersysselsatte jobber enten innenfor helse- og sosialtjenester, eller i detaljhandelen. Det er også innenfor disse to næringsgruppene rundt halvparten av de deltidssysselsatte befinner seg.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, finner vi at i 4. kvartal 2005 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 116 000 heltidsjobber, 4 000 færre enn i samme kvartal året før.

Lavere ledighet i EU

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,5 prosent i november, mot 4,8 prosent i august. For de aller fleste landene er det bare tall fra OECD og Eurostat for oktober som er klare. De viser at EU15-landene hadde en nedgang fra 7,8 til 7,6 prosent, og OECD-landene fra 6,5 til 6,4 prosent, når en sammenligner med juli. I samme periode var ledigheten i USA uendret på 5,0 prosent. Fra juli til oktober gikk ledigheten ned fra 8,2 til 8,1 prosent i Finland, fra 9,3 til 9,1 prosent i Tyskland, og fra 9,5 til 9,3 prosent i Frankrike.

Endringer i AKU fra 2006

Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU som vil påvirke framtidige publiseringer. Se egen artikkel om dette.

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7. Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9. Utførte ukeverk (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10. Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk¹ og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11. Sysselsatte i alt og fraværende hele undersøkelsesuka etter årsak til fravær og kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.
• Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen.16-74 år
• Tabell 19. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 16-74 år. 1 000
• Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe.16-74 år
• Tabell 21 Sysselsatte i alt og i utvalgte næringer, etter fylke (AKU). 1997-2005. 1 000