1912_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1912
Flere kvinner vil jobbe mer
statistikk
2004-10-27T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen3. kvartal 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere kvinner vil jobbe mer

Antallet undersysselsatte kvinner tredje kvartal i år økte med 14 000 fra samme kvartal i fjor. Tallet for menn var om lag uendret, ifølge nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå.

Sesongjusterte tall: Økende sysselsetting

Arbeidsledigheten var uendret fra 2. til 3. kvartal 2004, og ser ut til å holde seg på et stabilt nivå. I samme periode økte sysselsettingen med 5 000, noe som er innenfor feilmarginen. Allikevel ser sysselsettingen ut til å være i en økende trend, ifølge sesongjusterte tall fra AKU.

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel.

Det totale antallet undersysselsatte gikk opp fra 85 000 i 3. kvartal 2003 til 98 000 i 3. kvartal 2004, og kvinnene stod for hele oppgangen. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 16,7 prosent, mot 14,7 prosent i 3. kvartal i fjor. Om lag 78 prosent av de undersysselsatte var kvinner. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid.

224 000 midlertidig ansatte

224 000 personer var midlertidig ansatt i 3. kvartal i år, omtrent på samme nivå som i tilsvarende kvartal året før. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor finanstjenester, forretningstjenester og eiendomsdrift, transport og kommunikasjon, samt industrien.

Oppgang i varehandelen

Sysselsettingstall etter næring for 3. kvartal i år viser at særlig varehandelen, i tillegg til undervisning, hadde en økning fra samme kvartal året før med henholdsvis 13 000 og 9 000. Blant næringer med størst nedgang finner vi industrien, samt jordbruk.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt. 1989-2004. 1 000

Yrkesaktiviteten svakt ned

Yrkesaktiviteten gikk ned fra 73,4 til 73,2 prosent fra 3. kvartal 2003 til 3. kvartal 2004, og reduksjonen var relativt sett størst blant menn i alderen 20-24 år. Ikke siden 1996 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 3. kvartal.

Økning i langtidsledigheten

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 111 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2004, omtrent uendret fra 3. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken - 4,8 prosent for menn og 4,4 prosent for kvinner. Kvinner i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år) hadde en viss økning fra samme kvartal året før.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 23 til 26 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år frem til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 3. kvartal 2004 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 127 000 heltidsjobber, en økning på 3 000 fra i fjor.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt. 1989-2004. 1 000

Lavere ledighet i USA og Sverige

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,5 prosent i august 2004, mot 4,6 prosent i mai. I samme tidsrom var ledigheten i EU- og OECD-landene uendret på henholdsvis 8,1 og 6,9 prosent. I USA var ledigheten 5,4 prosent i august, mot 5,6 prosent i mai. Arbeidsledigheten i Sverige minket fra 6,6 til 6,2 prosent, mens den var uendret i Finland på 9,0 prosent. I samme periode var tallene for Frankrike og Tyskland omtrent uendret på henholdsvis 9,6 og 9,9 prosent, ifølge tall fra OECD og Eurostat .

Tabeller: