1914_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1914
Flere på deltid og i midlertidige jobber
statistikk
2004-08-04T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen2. kvartal 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere på deltid og i midlertidige jobber

Antall lønnstakere økte med 10 000 siste året; antallet midlertidig ansatte økte med 15 000, faste ansatte på deltid økte med 10 000 og faste ansatte på heltid gikk ned med 15 000 personer.

Sesongjusterte tall: Stabilt på arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten økte med 5 000 fra 1. kvartal til 2. kvartal 2004. Den avtakende trenden ser dermed ut til å ha flatet ut. Sysselsettingen var i samme periode uendret, ifølge sesongjusterte tall fra AKU.

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel.

Sysselsettingstall etter næring for 2. kvartal 2004 viser at industrien sto for hele nedgangen i personer med fast heltidsarbeid. Antallet midlertidig ansatte var uendret i denne næringen. Veksten i midlertidig ansatte siste år skjedde i næringer som også har hatt vekst i fast ansatte. Dette gjelder i hovedsak undervisning, helse- og sosialtjenester samt bygge- og anleggsvirksomhet.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt. 1989-2004. 1 000

Yrkesaktiviteten svakt ned

Yrkesaktiviteten gikk ned fra 73,2 til 73,0 prosent fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2004, og reduksjonen var spesielt stor blant unge menn (16-24 år) og eldre kvinner (67-74 år). Ikke siden 1997 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 2. kvartal.

Økning i langtidsledigheten

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 111 000 arbeidsledige i 2. kvartal 2004, uendret fra 2. kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,6 prosent av arbeidsstyrken - 5,0 prosent for menn og 4,2 prosent for kvinner. Unge menn (16-24 år) hadde en viss økning fra samme kvartal året før, mens det motsatte gjaldt for menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år).

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 19 til 27 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år frem til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt. 1989-2004. 1 000

Stadig høyere ledighet i Sverige

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,5 prosent i mai i år, sammenlignet med 4,3 prosent i februar. I samme tidsrom var ledigheten i EU- og OECD-landene uendret på henholdsvis 8,1 og 6,9 prosent. I USA var ledigheten 5,6 prosent i mai, det samme som i februar. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 6,4 til 6,7 prosent og i Finland fra 9,0 til 9,1 prosent. I samme periode var det en økning fra 9,6 til 9,8 prosent i Tyskland, mens tallet for Frankrike lå uendret på 9,4 prosent. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .

Rekordmange undersysselsatte

Antallet undersysselsatte økte fra 86 000 i 2. kvartal 2003 til 100 000 i 2. kvartal 2004. Siden AKU startet å måle undersysselsettingen i 1989, har tallet aldri vært høyere. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 16,1 prosent, mot 14,2 prosent i 2. kvartal i fjor. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som søker mer arbeid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte ser vi at i 2. kvartal 2004 tilbød disse to gruppene et antall arbeidstimer som svarer til 135 000 heltidsjobber, en økning på 5 000 fra i fjor.

Overtiden tilsvarte 58 000 heltidsjobber

20 prosent av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal 2004. Andelen var 23 prosent for menn og 15 prosent for kvinner. Overtidsbruken tilsvarte 58 000 heltidsjobber, eller 4,4 prosent av alle ukeverk utført av heltidsansatte. Andelen som arbeidet overtid var høyest innenfor forretningstjenester (28 prosent). Deretter følger engroshandel samt olje- og gassutvinning (25 prosent). Lavest var andelen med overtid innenfor undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester (10-14 prosent).

Tabeller: