1920_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/arkiv
1920
112 000 arbeidsledige
statistikk
2003-10-30T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
aku, Arbeidskraftundersøkelsen, AKU, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidsledige, yrkesaktive, arbeidsstyrken, arbeidsstyrkestatus, sysselsatte etter næring, undersysselsatte, deltidsarbeid, arbeidstid, midlertidig ansatteArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkelsen3. kvartal 2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

112 000 arbeidsledige

Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2003, en økning på 21 000 fra samme kvartal i fjor. Arbeidsledigheten var i 3. kvartal i år 4,7 prosent, mot 3,8 prosent i samme kvartal året før. Samtidig har antallet sysselsatte gått ned med 20 000. Nye tall fra AKU viser også at forskjellen mellom yrkesdeltakingen til menn og kvinner aldri har vært mindre. Antall midlertidig ansatte er uendret.

Sesongjusterte tall: Ingen forverring siste kvartal

Sysselsettingen viste tegn til forbedring fra andre kvartal til tredje kvartal 2003, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Antallet arbeidsledige var omtrent uendret i samme periode. Begge endringstallene er innenfor feilmarginen som følge av utvalgsusikkerheten i AKU.

Når AKU-tallene sesongjusteres får vi bedre mulighet til å se den helt aktuelle utviklingen på arbeidsmarkedet i stedet for å sammenligne med samme kvartal året før. Sesongjusterte tall presenteres i en egen artikkel.

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 112 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2003, en økning på 21 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde dermed 4,7 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,8 prosent ett år tidligere. Ikke siden 1996 har arbeidsledigheten vært høyere i 3. kvartal. Ledigheten var 5,1 prosent for menn, og 4,2 prosent for kvinner. Økningen fra samme kvartal i fjor gjaldt i hovedsak menn i den mest yrkesaktive alderen (25-54 år). Det meste av veksten i arbeidsledigheten gjaldt personer med ønske om en heltidsjobb.

Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 20 til 23 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige. Ledighetens gjennomsnittlige varighet økte fra 15,8 til 18,0 uker fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige pluss arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 3 måneders glidende gjennomsnittt . 1989-2003. 1 000

Ledigheten i EU og OECD: 8,0 og 7,1 prosent

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 4,6 prosent både i mai og august 2003. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 8,0 prosent, mens for OECD-landene samlet gikk ledigheten ned fra 7,2 til 7,1 prosent. I USA forble ledigheten uendret på 6,1 prosent fra mai til august 2003. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,4 til 5,5 prosent, mens den i Finland gikk ned fra 9,2 til 9,0 prosent. I samme periode var arbeidsledigheten i Tyskland og Frankrike om lag uendret. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .

Flere undersysselsatte

Det var 85 000 undersysselsatte i 3. kvartal 2003, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Dette er en økning på 11 000 fra samme kvartal i fjor. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 14,7 prosent, mot 12,8 prosent i 3. kvartal 2002. Halvparten av de undersysselsatte ønsker å jobbe på heltid.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 3. kvartal 2003 tilbød disse to gruppene 124 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 23 000 fra året før.

Lavere yrkesaktivitet for menn

Yrkesaktiviteten gikk ned fra 77,8 til 77,0 prosent for menn fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003, mens den holdt seg stabil på nær 70 prosent for kvinner. Ikke siden 1996 har den totale yrkesaktiviteten vært lavere i 3. kvartal. Forskjellen mellom menns og kvinners yrkesdeltakelse har aldri vært mindre enn i dette kvartalet i år. Personer i alderen 55-74 år, og særlig menn, økte sin yrkesdeltakelse, mens de yngre aldersgruppene hadde en nedgang.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1989-2003. 1 000

Nedgang i sysselsettingen for menn

Antallet sysselsatte gikk ned med 20 000 fra 3. kvartal 2002 til 3. kvartal 2003, hvorav menn stod for hele nedgangen. Nedgangen var klart sterkest for menn i alderen 25-54 år som jobber heltid. Det ble 32 000 færre sysselsatte i denne gruppen i forhold til samme kvartal i fjor. Blant hovednæringene var det industrien som hadde den desidert største nedgangen i antall sysselsatte - 21 000. Noe av dette kan skyldes mindre bruk av ferievikarer i 3. kvartal 2003 i forhold til samme kvartal året før. Ellers ser den langvarige og kraftige veksten i helse- og sosialtjenester ut til å ha flatet ut, og har i de tre siste kvartalene ligget på nivå med årsgjennomsnittet for i fjor.

Uendret antall midlertidig ansatte

218 000 personer var midlertidig ansatt i 3. kvartal 2003, noe som er på omtrent samme nivå som i tilsvarende kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 10,3 prosent av alle ansatte i 3. kvartal 2003, mot 10,6 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet, samt helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget innenfor finanstjenester, forretningstjenester og eiendomsdrift, samt i industrien.

Tabeller: