Arbeidskraftundersøkelsen, 3. kvartal 2002

Yrkesaktiviteten gikk opp for kvinner i aldersgruppene 16-24 år og 55-74 år fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002. Veksten har i sin helhet skjedd i form av deltidsarbeid. I 3. kvartal 2002 hadde 42 prosent av de sysselsatte kvinnene en deltidsjobb, sammenlignet med 10 prosent av mennene.

Vekst i helse- og sosialtjenester

Fordelt på næring var veksten i sysselsettingen klart størst i helse- og sosialtjenester fra 3. kvartal 2001 til samme kvartal i år (31 000). I transport og kommunikasjon har det derimot vært nedgang i sysselsettingen (9 000), og det samme i forretningsmessig tjenesteyting (8 000), en næring som ellers har økt sin sysselsetting de siste årene.

På tross av en samlet sysselsettingsvekst på 13 000, viser AKU en nedgang i utførte ukeverk på 13 000 fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002. Dette skyldes dels økt fravær (sykefravær og fravær pga. avspasering o.l.), dels kortere gjennomsnittlig arbeidstid pga. økt deltidssysselsetting. For menn gikk den faktiske arbeidstida ned fra 39,9 til 39,6 timer, og for kvinner fra 31,8 til 31,7 timer.

Arbeidsledighet på 3,8 prosent

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 91 000 arbeidsledige i 3. kvartal 2002, en økning på 5 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 3,8 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,6 prosent ett år tidligere. Hele økningen i ledigheten rammet menn. I 3. kvartal 2002 var ledigheten for menn på 3,9 prosent for menn og på 3,7 prosent for kvinner.

Andelen av de ledige som er langtidsledige, har gått opp fra 15 til 20 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Det var 74 000 undersysselsatte i 3. kvartal 2002, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 12,8 prosent, mot 12,2 prosent i 3. kvartal 2001. I forhold til samme kvartal i fjor økte undersysselsettingen med 6 000 personer. Det meste av økningen gjaldt kvinner, som utgjør nær 80 prosent av de deltidssysselsatte.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 3. kvartal 2002 tilbød disse to gruppene 101 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 10 000 fra året før.

Ledigheten i EU og OECD: 7,7 og 6,9 prosent

Mens den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge holdt seg stabil på 3,8 prosent fra mai til august i år, økte ledigheten i EU-landene fra 7,6 til 7,7 prosent i samme tidsrom. OECD-landene samlet hadde en ledighet på 6,9 prosent i august i år, det samme som i mai. I USA var ledigheten på 5,7 prosent i august (5,8 i mai), i Sverige 4,8 prosent (5,0 i mai), og i Danmark 4,3 (4,2 i mai).

Flere midlertidig ansatte

226 000 personer var midlertidig ansatte i 3. kvartal 2002, en økning på 15 000 fra samme kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 10,6 prosent av alle ansatte i 3. kvartal 2002, mot 10,0 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i helse- og sosialtjenester, hotell- og restaurantvirksomhet og i undervisning. Lavest var innslaget i industrien og i bygge- og anleggsvirksomheten.

Usikre sesongjusterte tall

Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. Det er derfor grunn til å minne om at usikkerheten er særlig stor for ledighetstallene. For mer informasjon om de sesongjusterte tallene vises til egen artikkel .

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2 Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3 Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn(AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4 Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5 Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6 Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7 Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting1 og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8 Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9 Utførte ukeverk1 (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10 Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk1 og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11 Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12 Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13 Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14 Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15 Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16 Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17 Personer etter arbeidsstyrkestatus, 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1000
• Tabell 18 Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19 Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20 Sysselsatte etter kjønn og fylke i prosent av alle personer i hver gruppe (AKU)
• Tabell 21 Sysselsatte, etter næring og fylke (AKU). 1997-2001. 1000