Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kvartal 2002

Yrkesaktiviteten gikk opp for kvinner, men holdt seg stabil for menn fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002. Nær 70 prosent av kvinnene i alderen 16-74 år var med i arbeidsstyrken i 1. kvartal 2002, sammenlignet med 77 prosent av mennene. Veksten i sysselsettingen blant kvinner har mest skjedd i form av deltidsarbeid. I 1. kvartal 2002 hadde 44 prosent av de sysselsatte kvinnene en deltidsjobb, sammenlignet med 12 prosent av mennene.

Flere arbeider i helse- og sosialtjenester

Fordelt på næring var det oppgang i sysselsettingen i helse- og sosialtjenester (25 000) samt i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting (9 000) fra 1. kvartal 2001 til samme kvartal i år. I post og telekommunikasjon har det derimot vært nedgang i sysselsettingen (8 000).

AKU viser en nedgang i utførte ukeverk på 136 000 fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2002. Den sterke nedgangen skyldes i hovedsak at påsken falt i 2. kvartal i fjor, mens den i år var i 1. kvartal. Når vi forsøker å justere for dette, anslås nedgangen til 32 000 ukeverk.

Arbeidsledighet på 4,1 prosent

Ifølge AKU var det i gjennomsnitt 97 000 arbeidsledige i 1. kvartal 2002, en økning på 10 000 fra samme kvartal i fjor. De arbeidsledige utgjorde 4,1 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,7 prosent ett år tidligere. Ledigheten har gått mest opp for ungdom i alderen 16-24 år.

Andelen av de ledige som er langtidsledige, har gått opp fra 17 til 19 prosent det siste året. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet, og som fortsatt er ledige.

Det var 74 000 undersysselsatte i 1. kvartal 2002, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 12,1 prosent, mot 10,9 prosent i 1. kvartal 2001.

Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte får vi at i 1. kvartal 2002 tilbød disse to gruppene 104 000 ukeverk (heltidsjobber), en økning på 13 000 fra året før.

Ledigheten i EU og OECD: 7,7 og 6,7 prosent

Mens den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var 3,8 prosent i november 2001 og 3,7 prosent i februar 2002, økte ledigheten i EU-landene fra 7,6 til 7,7 prosent i samme tidsrom. OECD-landene samlet hadde en ledighet på 6,7 prosent i februar i år, mot 6,8 i november i fjor. I USA var ledigheten på 5,5 prosent i februar (5,6 i november 2001), i Sverige 5,1 prosent (5,0 i november), og i Danmark 4,2 (januartall, som i november).

Flere midlertidig ansatte

192 000 personer var midlertidig ansatt i 1. kvartal 2002, en økning på 19 000 fra samme kvartal i fjor. Alt i alt utgjorde de midlertidig ansatte 9,1 prosent av alle ansatte i 1. kvartal 2002, mot 8,3 prosent ett år tidligere. Innslaget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet og i helse- og sosialtjenester. Lavest var innslaget i industri, bygge- og anleggsvirksomhet og i transportnæringen.

Usikre sesongjusterte tall

Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. Det er derfor grunn til å minne om at usikkerheten er særlig stor for ledighetstallene. For mer informasjon om de sesongjusterte tallene vises til egen artikkel .

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 3. Arbeidsstyrken og sysselsatte etter alder og kjønn (AKU). 1 000 og prosent
• Tabell 4. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 5. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 6. Sysselsatte etter kjønn og avtalt/vanlig arbeidstid pr. uke (AKU). 1 000
• Tabell 7. Personer etter hovedsaklig virksomhet, deltidssysselsetting1 og alder (AKU). 1 000
• Tabell 8. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 9. Utførte ukeverk (a 37,5 timer) etter næring (AKU). 1 000
• Tabell 10. Sysselsatte i alt etter yrkesstatus og sysselsatte i inntektsgivende arbeid. Utførte ukeverk1 og faktisk arbeidstid etter kjønn og yrkesstatus (AKU)
• Tabell 11. Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 12. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 13. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 14. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 15. Arbeidsledige etter hovedsaklig virksomhet (AKU). 1 000
• Tabell 16. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 17. Personer etter arbeidsstyrkestatus, 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1000
• Tabell 18. Arbeidsstyrken etter kjønn og fylke (AKU). 1 000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 19. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU). 1 000
• Tabell 20. Sysselsatte etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 21. Sysselsatte, etter næring og fylke (AKU). 1997-2001. 1 000