Arbeidskraftundersøkelsen, 4. kvartal 2000

Ellers var det bare mindre endringer i sysselsetting og arbeidsledighet fra 4. kvartal 1999 til 4. kvartal 2000 ifølge de siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

For kvinner har andelen sysselsatte på heltid økt siden begynnelsen av 1980-årene. For menn ligger heltidsandelen på omkring 90 prosent i aldersgruppen 16-74 år. Deltidsarbeid blant menn er i stor grad begrenset til ungdom under utdanning. Totalt sett økte tallet på heltidssysselsatte med 24 000 fra 4. kvartal 1999 til samme kvartal året etter, mens tallet på deltidssysselsatte gikk ned med 22 000.

Færre yrkesaktive blant de yngste

Om lag 73 prosent av befolkningen mellom 16 og74 år var med i arbeidsstyrken som enten sysselsatt eller arbeidsledig i 4. kvartal 2000. Dette var på samme nivå som ett år tidligere. For ungdom i alderen 16-19 år sank imidlertid yrkesdeltakelsen, mest i form av at færre skoleelever har deltidsarbeid ved siden av. I aldersgruppen 55-66 år kan vi derimot spore en viss økning i yrkesdeltakelsen, særlig blant kvinner.

Sammenlignet med 4. kvartal 1999 var det størst oppgang i sysselsettingen innenfor detaljhandel og forretningsmessig tjenesteyting. I industri og jordbruk fortsetter nedgangen i sysselsettingen.

Stabil arbeidsledighet

Ifølge AKU var det 71 000 arbeidsledige i 4. kvartal 2000. De arbeidsledige utgjorde da 3,1 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,2 prosent i samme kvartal året før. Ledigheten har gått litt ned for menn, mens den har holdt seg stabil for kvinner.

Tallet på langtidsledige har vist en svak økning siste år. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år fram til intervjutidspunktet. Andelen gikk opp fra 17 til 19 prosent fra 4. kvartal 1999 til samme kvartal i fjor.

Det var 66 000 undersysselsatte i 4. kvartal 2000, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Som andel av alle deltidssysselsatte utgjorde undersysselsettingen 11,4 prosent, omtrent samme nivå som i 4. kvartal 1999.

Ledigheten fortsatt ned i EU og OECD

Mens den sesongjusterte arbeidsledigheten gikk opp i Norge fra 3,4 prosent i august til 3,5 prosent i november 2000, var det i EU-landene samlet en nedgang i ledigheten med 0,2 prosentpoeng, og i OECD-landene en nedgang på 0,1 prosentpoeng. Ledigheten i disse landene var fortsatt betydelig høyere enn i Norge, i gjennomsnitt 8,1 prosent i EU og 6,4 prosent i OECD-landene. I USA var ledigheten på 4,0 prosent, i Danmark 5,0 (oktober) og i Sverige 5,6 prosent.

Færre midlertidig ansatte

178 000 personer var midlertidig ansatt i 4. kvartal 2000, en nedgang på 14 000 fra samme kvartal året før. Omfanget av midlertidige ansettelser var relativt sett høyest i hotell- og restaurantvirksomhet, helse- og sosialtjenester og undervisning. Størst nedgang i andelen midlertidig ansatte var det innenfor helse- og sosialtjenestene.

Høyest yrkesfrekvens i Oslo, Akershus og på Vestlandet

For første gang publiseres fylkesvise arbeidsstyrketall fra AKU, i denne omgang for perioden 1997-2000. Regnet i prosent av befolkningen i alderen 16-74 år får man et sammenlignbart mål på yrkesdeltakelsen i de ulike fylkene. Som årsgjennomsnitt for 2000 var yrkesdeltakelsen høyest i Oslo og Akershus, samt i de fire vestlandsfylkene. Lavest yrkesdeltakelse var det i Hedmark, Aust-Agder, Telemark og Finnmark.

Usikre sesongjusterte tall

Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. Det er derfor grunn til å minne om at usikkerheten er særlig stor for ledighetstallene. SSB planlegger i løpet av inneværende år å publisere sesongjusterte AKU-tall basert på det observerte sesongmønsteret etter omleggingen i 1996.

Tabeller:

• Tabell 1. Personer 16-74 år i arbeidsstyrken, utførte ukeverk, registrerte arbeidsledige og personer i arbeids- markedstiltak. 1000 og prosent
• Tabell 2. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken, sysselsatte og arbeidsledige etter kjønn. 1000 og prosent
• Tabell 3. Personer i alt, sysselsatte etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke(1) og arbeidsledige etter alder og kjønn (AKU). 1000
• Tabell 4. Arbeidsstyrken etter alder og kjønn (AKU). 1000 og i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 5. Sysselsatte etter næring (AKU). 1000
• Tabell 6. Personer i alt, sysselsatte, fravær fra arbeid og årsak til fravær, etter kjønn (AKU)(1). 1000 og prosent
• Tabell 7. Arbeidsledige etter kjønn og alder (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 8. Arbeidsledige etter søkingens varighet (AKU). 1000 og prosent
• Tabell 9. Arbeidsledige og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid per uke. Tilbud av ukeverk (a 37,5 timer) (AKU). 1000
• Tabell 10. Midlertidig ansatte, etter næring (AKU). 1000 og i prosent av ansatte i alt
• Tabell 11. Personer etter arbeidsstyrkestatus, 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1000
• Tabell 12 Sysselsatte, etter kjønn og fylke (AKU). 1000
• Tabell 13 Sysselsatte, etter kjønn og fylke (AKU) i prosent av alle personer i hver gruppe
• Tabell 14 Arbeidsstyrken, etter kjønn og fylke. årsgjennomsnitt. 1997-2000. 1000 og i prosent av befolkningen
• Tabell 15 Sysselsatte, etter næring og fylke. 1997-2000. 1000