SSB analyse 2019/08: Sykefravær i Norge og seks andre nordeuropeiske land 1983-2017

Norges sykefravær passerte Sveriges og Nederlands etter lovendringer

Publisert:

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen har Norge hatt høyere sykefravær enn Sverige og Nederland de siste 13 årene, men før årtusenskiftet var situasjonen omvendt. Mye tyder på at svenske og nederlandske velferdsreformer har bidratt til forskjellene.

Denne artikkelen sammenligner sykefravær i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia og Nederland, som en oppfølging av en tidligere SSB-publikasjon. Sykefravær er her definert som minst én ukes jobbfravær på grunn av egne helseproblemer, og det er basert på hva de som har blitt intervjuet i Arbeidskraftundersøkelsen har svart. Det er dermed ikke nødvendigvis slik at det må være legemeldt fravær, eller at personen formelt sett er definert som sykefraværende under sitt lands lovgivning.

Artikkelen har tre hoveddeler. I den første delen av artikkelen skal vi se nærmere på om forskjellen i sykefraværet mellom landene kan forklares ved forskjeller i de relative størrelsene på gruppene som er i jobb og som er spesielt utsatte for å bli syke. I den andre delen skal vi se på hvor de som er i jobb og som blir syke ender opp i de forskjellige landene:

  • Forblir de syke og fortsetter formelt sett i jobben sin?
  • Blir de friske og fortsetter reelt sett i jobben sin?
  • Forblir de syke og går over til å bli arbeidsledige eller trygdemottakere?

Til slutt skal vi se nærmere på hva som skjedde i Nederland når reglene for sykefravær ble endret.

Ulike karaktertrekk ved personer i jobb og personer som ikke jobber

Det er to mulige hovedårsaker til at sykefraværet i Norge skiller seg fra sykefraværet i våre naboland: karaktertrekk ved dem som jobber og karaktertrekk ved dem som ikke jobber. Vi må se på disse hver for seg for ikke å blande sammen innvirkningen de har på sykefraværet.

Et konkret eksempel på det første er at enkelte grupper sysselsatte (funksjonshemmede og personer med fysisk tungt arbeid) statistisk sett har høyere sykefravær enn andre. Hvis Norge har flere funksjonshemmede i arbeid enn våre naboland kan det bidra til å forklare et høyere sykefravær her.

Et eksempel på det andre er at hvis man i andre land oftere mister jobben når man blir syk, går det statistiske sykefraværet ned fordi man må ha en jobb å være fraværende fra for å bli regnet med i statistikken over sykefravær.

I begge disse eksemplene ville vi ved bare å se på sykefraværsraten isolert antakelig trekke feil konklusjoner om folkehelse og offentlige utgifter, i og med at man i det første tilfellet arbeider i stedet for å sitte hjemme (men er noe mer sykmeldt enn sine kollegaer) og i det andre tilfellet ikke har blitt frisk, men har bare falt ut av sykefraværsstatistikken fordi man har mistet jobben

Norge har hatt høyest sykefravær fra 2006 til 2017

Før vi går løs på forklaringsårsakene, er det nyttig å se på de lange linjene for sykefravær. Figur 1 viser fraværsnivåene i de sju landene vi er interesserte i her for alle de 34 årene vi har sammenlignbare data for, fra Arbeidskraftundersøkelsen. Norge (lysest linje) har det høyeste sykefraværet sammenlignet med alle de andre landene (mørke linjer) siden 2006. Vi ser også at nivået i Norge har vært relativt jevnt gjennom hele perioden, mens det har svingt betydelig i Nederland og Sverige. Grunnen til at Norge ligger høyere nå enn Sverige og Nederland, er med andre ord ikke at fraværet i Norge har gått mye opp, men at det har gått ned i disse to landene. Sammenligningen med Danmark, Finland, Island og Storbritannia viser et annet bilde, siden disse landene også har et ganske jevnt fraværsnivå i hele perioden, og Norge ligger høyere enn dem i hele tidsrommet vi undersøker.

Figur 1

Figur 1. Sykefravær av minst én ukes varighet som prosent av alle sysselsatte. 1983-2017. Norge sammenlignet med andre land. Prosent

Alder, ikke arbeidstid, er viktig for sykefraværsnivået

Som skissert i innledningen gir selve sammensetningen av sysselsatte et direkte utslag på det gjennomsnittlige sykefraværsnivået for landet. Vi ser at alder, funksjonshemning og type yrke spiller en stor rolle for hvor mye man er borte fra jobben på grunn av sin egen helsesituasjon, som vist i figur 2. Figuren viser også at arbeidstid og om man er ansatt eller selvstendig næringsdrivende spiller en noe mindre rolle. Vi fokuserer derfor i artikkelen videre på de variablene som vi her ser er viktigst.

Figur 2

Figur 2. Sykefravær av minst én ukes varighet for ulike grupper. 2017. Norge. Prosent

Norge har sammenligningsvis få sysselsatte funksjonshemmede som kan trekke sykefraværet opp

Det neste steget blir da å sjekke hvordan landene vi sammenligner oss med i denne artikkelen kommer ut på disse forklaringsvariablene for sykefravær: alder, funksjonshemning, yrkestype, og kjønn. Har vi så mange flere eldre eller funksjonshemmede i arbeid enn Sverige at forklaringen på vårt høyere sykefravær ligger her?

I figur 3 ser vi at det er noe forskjell mellom landene i alderssammensetning blant dem som jobber. Norge har noen flere eldre i arbeid enn Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia, mens vi ligger praktisk talt likt med Sverige når det gjelder eldre arbeidstakere. Noe av det høyere sykefraværet i Norge er derfor antakelig en konsekvens av alderen til dem som jobber. Men i og med at forskjellen i alder er ganske liten så ligger ikke hele forklaringen her.

Figur 3

Figur 3. Sysselsatte personer etter alder. Norge sammenlignet med andre land. 2017.   Prosent og aldersgruppe

Videre ser vi i figur 4 at det ikke er noen store forskjeller verken i andelen kvinner blant dem som jobber, og heller ikke i yrkessammensetningen. Norge (lys linje) har faktisk en mindre andel personer i yrkesgruppen som vi i figur 2 så har høyest fravær (renholdere, hjelpearbeidere mv.), så det er heller ingen forklaringsfaktor.

Figur 4

Figur 4. Andel sysselsatte blant funksjonshemmede, kvinner, og sysselsetting etter yrke. Norge sammenlignet med andre land. 2017. Prosent

Vi så i figur 2 at funksjonshemming har stort utslag på sykefravær. Det ville derfor være rimelig å anta at det høye sykefraværet i Norge hadde en sammenheng med at mange funksjonshemmede er i arbeid, sammenlignet med de andre landene. Figur 4 viser at denne antakelsen er feil. Av landene vi har data for (Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia og Norge) er Norge dårligst på integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Dette kan derfor ikke være en forklaringsfaktor for hvorfor Norge har høyere sykefravær enn sammenligningslandene. Vi har ingen grunn til å anta at denne forskjellen kommer av at det totalt sett skulle være flere funksjonshemmede i de andre landene enn i Norge. Funnene for sammenligningen mellom Norge og Sverige støttes av andre studier.

Uten jobb på grunn av helseproblemer

Som nevnt i innledningen vil sykefraværet også påvirkes av de som ikke er i jobb. Her skal vi derfor se på i hvilke land man har større risiko for å bli stående uten jobb hvis man blir langvarig syk, og dermed ‘bidrar’ til å trekke ned sykefraværsgjennomsnittet ved ikke å bli talt med i sykefraværstallene.

‘Uten jobb’ kan bety to ting i Arbeidskraftundersøkelsen: enten arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken. Figur 5 viser resultatet for begge gruppene, så langt som vi har data.

En hypotese er at siden Norge har betydelig flere i sykefravær så har de andre landene flere som har mistet eller sluttet i jobben sin på grunn av sykdom, og da endt opp enten som arbeidsledige eller utenfor arbeidsstyrken.

I figur 5 ser vi at det ved første øyekast ser ut som om Norge er på likt nivå med de andre landene for personer som er arbeidsledige og som sluttet i den forrige jobben sin på grunn av helseproblemer. Det er imidlertid flere arbeidsledige i de andre landene (Danmark hadde i 2017, som denne artikkelen dreier seg om, 35 prosent høyere arbeidsledighet enn Norge). Det betyr at selv om prosentandelen for å ha blitt arbeidsledig på grunn av helseproblemer er lik, så dreier det seg om en større andel av befolkningen i de andre landene som har mistet jobben fordi de ble syke.

Figur 5

Figur 5. Andel arbeidsledige og andel personer utenfor arbeidsstyrken som sluttet i siste jobb på grunn av helseproblemer. Norge sammenlignet med andre land. 2017. Prosent

Videre i figur 5 ser vi at Norge har klart størst andel av personer utenfor arbeidsstyrken som har sluttet å jobbe på grunn av helseproblemer (og derfor er utenfor sykefraværsstatistikken). Isolert sett bidrar dette til å trekke sykefraværet i Norge ned, fordi disse personene ikke teller med i sykefraværsstatistikken, og vi har flere av dem enn i sammenligningslandene. Det er grunn til å anta at dette funnet henger sammen med funnet i figur 3, der vi så at det er flere eldre som jobber i Norge enn i de fleste av sammenligningslandene. Jo eldre man er når man slutter å jobbe, jo større er sjansen for at man slutter å jobbe på grunn av helseproblemer.

Flere eldre i jobb, men færre ansatte i fysisk tunge yrker

Oppsummert finner vi at Norge har høyere sykefravær enn de andre landene. To sannsynlige forklaringer er at de sysselsatte i Norge er noe eldre (og dermed mer utsatt for helseproblemer og sykefravær) og at man i sammenligningslandene er noe mer utsatt for å bli arbeidsledig når man blir langtidssyk (og dermed ikke teller med i sykefraværet). På den andre siden så har vi har ikke funnet støtte for å si at sykefraværet i Norge er høyere enn i sammenligningslandene på grunn av yrkessammensetning, balansen mellom menn og kvinner i arbeidslivet, eller at Norge integrerer flere funksjonshemmede i jobb enn hva som gjøres i andre land, som diskutert i avsnittet etter figur 4.

Ledigheten i Nederland steg da sykefraværet gikk ned

En annen tilnærming til problemet, heller enn direkte sammenligninger, er å se på hva som skjer ved endringer av regler for sykefravær. Nederland er et interessant land å se på siden de har hatt omfattende reformer og sterkt svingende sykefraværsrate, som vist i figur 6.

Nederlenderne hadde en stor reform i 2002, ‘Portvokterforbedringsloven’ Wet Verbetering Poortwachter. Hovedpunktet i reformen er at det er bedriftslegene som skriver ut sykmelding, og at det er arbeidsgiver som har ansvar både for betaling av sykelønn og for oppfølgings- og integreringsarbeidet med dem som er sykmeldte.

Figur 6

Figur 6. Sysselsatte uten sykefravær, sysselsatte med sykefravær (minst én uke), arbeidsledige, personer utenfor arbeidsstyrken pga egen sykdom. 1983-2016. Nederland

Når vi ser på perioden rett etter reformen, viser det seg at antall personer som er til stede på jobb - altså sysselsatt, men ikke syk - holder seg praktisk talt stabilt, antall sykmeldte synker, og antall arbeidsledige stiger. Antall personer utenfor arbeidsstyrken på grunn av helseproblemer holder seg stabilt.

Her ser vi igjen noe av forklaringen på forskjellen i tallene mellom Norge og de andre landene. Selv om den økende arbeidsledigheten som kom da den såkalte «dot-com boblen» sprakk gjør det vanskelig å trekke en helt klar konklusjon, så viser figuren likevel at arbeidsledigheten er betydelig høyere, og den inkluderer antakelig mange som i Norge blir regnet som sykefraværende. 

Arbeidskraftundersøkelsen og internasjonale sammenligninger

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som informasjonen i denne artikkelen er hentet fra, er i utgangspunktet ikke lagd for å måle sykefravær, men gjør det som en bieffekt av å måle sysselsetting og arbeidstid. I og med at det er et stort utvalg av respondenter og at resultatene er stabile over lang tid er det likevel rimelig å anta at AKU viser et realistisk nivå for fravær.

Fordelen med å bruke AKU til internasjonal sammenligning av sykefravær er at undersøkelsen har pågått uavbrutt i mange år og at alle europeiske land har de samme definisjonene av variablene i undersøkelsen. Selv om det er nasjonale variasjoner i utformingen av spørreskjemaene så er det ingen grunn til å anta at resultatene for langtids sykefravær (over 1 uke) skyldes utforming av selve spørreundersøkelsen. Det er derfor ingenting i datakilden som tilsier at resultatene for Norge skulle være annerledes enn for andre land.

AKU bruker andre definisjoner og andre innsamlingsmetoder enn statistikken over legemeldt sykefravær. AKU sine definisjoner er derfor ikke påvirket av ulike sykelønnsordninger i ulike land: alle som har vært borte fra jobben på grunn av egen sykdom blir regnet som i sykefravær, uansett hva de blir klassifisert som i de ulike landenes lover og sosiale ordninger.

Det norske sykefraværet kan hverken forklares med målemetode eller trekk ved de ansatte

Samlet sett er det er ingenting i sammensetningen av gruppen av sysselsatte som tilsier at Norge skulle ha et totalt sett høyere sykefravær enn landene vi har sett på i denne artikkelen. Vi har noen flere eldre i arbeid (som trekker gjennomsnittet opp), men også færre i fysisk tunge yrker og færre funksjonshemmede i jobb (som trekker gjennomsnittet ned). Vi har ingen grunn til å konkludere med at disse resultatene er et utslag av oppbygningen av selve undersøkelsen, i og med at alle EU- og EØS-land opererer med de samme definisjonene.

Vi ser derimot at det er store forskjeller i sykelønnsordningene, og at arbeidsledigheten i Nederland økte da sykefraværet gikk ned. Det er derfor rimelig å anta at flere har blitt flyttet over til arbeidsledighetstrygd i andre land. At arbeidsledighetstallene i landene vi ser på er høyere enn i Norge i store deler av tidsperioden vi ser på gir støtte til denne konklusjonen.

Den sannsynlige årsaken til det høyere sykefraværet i Norge er med andre ord at man som syk i Norge blir gående med sykelønn, mens man i de andre landene er mer utsatt for å bli gående arbeidsledig mens man er syk.

Berge, C., Johannessen, J. H. & Næsheim, H. (2012). Internasjonal sammenligning av sykefravær (Rapporter 2012/6). Hentet fra https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201206/rapp_201206.pdf

Eurostat. (2019). Employment and unemployment (LFS), (Labour force survey).Database. Hentet fra https://ec.europa.eu/eurostat/web/lfs/data/database

Grasdal, A. L. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene – Betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2), 102-124. Hentet fra  http://dx.doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2016-02-02

Næsheim, H. & Sundt, C. (2016). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015. (Rapporter 2016/42). Hentet fra https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/288665

OECD (2007). Sickness and disability schemes in the Netherlands: Country memo as a background paper for the OECD Disability Review. Hentet fra  http://www.oecd.org/social/soc/41429917.pdf

Statistiska centralbyrån (2018). Situationen på arbetsmarknaden för personer med funktionsnedsättning 2017. (Information om utbildning och arbetsmarknad 2018:2). Hentet fra  https://www.scb.se/contentassets/5bcb7c34ad63424b918a79d8f59c641f/am0503_2017a01_br_am78br1802.pdf

 

Takk til Mélina Antuofermo, Livio Dell'Abate, Hartmut Schrör (Eurostat), Lian Kösters (Nederlands statistikkbyrå), Sofie Valentin Weiskopf (Danmarks statistikkbyrå), Sean Milburn (Storbritannias statistikkbyrå), Åsa Vernby (Sveriges statistikkbyrå) og Pertti Taskinen (Finlands statistikkbyrå) for hjelp til å framskaffe data.

Kontakt