90 prosent fra Afghanistan i arbeid og utdanning etter fire år

Enslige mindreårige flyktninger er personer som var under 18 år og uten medfølgende foreldre da de søkte asyl (beskyttelse), og som siden har fått opphold i Norge på dette grunnlaget. Denne artikkelen inneholder kun statistikk over enslige mindreårige flyktninger som har fått opphold og blitt bosatt i norske kommuner før 2015, ikke asylsøkere som ventet på oppholdstillatelse på dette tidspunktet. Artikkelen inneholder ikke informasjon om flyktninger som kom eller som fikk opphold i 2015. Statistikk og informasjon om enslige mindreårige asylsøkere finnes hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Økning i antall enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea i 2014

Ved utgangen av 2014 var det i overkant av 6 200 enslige mindreårige flyktninger som bodde i Norge. Over halvparten av disse ble bosatt mellom 2009 og 2014. I 2009 og 2010 var det en stor økning i antall enslige mindreårige flyktninger som ble bosatt i Norge, som følge av at det kom mange fra Afghanistan. Fra 2010 til 2012 var det en nedgang, men antallet har økt igjen fra 2012 til 2014. Spesielt har det kommet mange flere enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea etter 2012, og i 2014 ble det bosatt flere enslige mindreårige flyktninger fra Eritrea enn fra Afghanistan.

Blant de enslige mindreårige flyktningene som er bosatt i Norge i dag, er over 80 prosent gutter, men kjønnsfordelingen varierer etter landbakgrunn (ikke vist). Blant flyktningene fra Afghanistan er 98 prosent gutter. Kjønnsfordelingen er noe likere blant flyktningene fra Afrika enn Asia. Fra Eritrea er 67 prosent gutter. Etiopia er det eneste landet med flere bosatte kvinnelige enn mannlige enslige mindreårige flyktninger: Blant disse er bare 37 prosent gutter.

82 prosent av de enslige mindreårige flyktningene i Norge i dag var mellom 15 og 18 år da de ble bosatt. Av disse var nesten halvparten 17 år da de ble bosatt. 17 prosent var 14 år eller yngre, mens litt over 1 prosent var 19 år eller eldre. Bosetting av flyktninger skjer først etter at UDI har godkjent asylsøknaden og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har funnet en kommune hvor vedkommende kan bo. Siden denne prosessen tar noe tid, er noen enslige mindreårige flyktninger eldre enn 18 år ved bosetting, selv om de var under 18 år da de søkte asyl.

Mange har bodd i Norge en god stund, og ved utgangen av 2014 var 70 prosent av de enslige mindreårige flyktningene mellom 18 og 29 år.

Tre av fire enslige mindreårige flyktninger i arbeid og utdanning i 2014

77 prosent av de enslige mindreårige flyktningene mellom 18 og 29 år var enten sysselsatt og/eller i utdanning eller i introduksjonsprogram (videre kalt aktive) per 4. kvartal 2014. Andelen er på samme nivå som i 2013 og litt større enn i 2011 (Wiggen, 2014, 2016), men noe mindre enn for den jevnaldrende befolkningen (86 prosent).

Ser vi nærmere på kjønnsfordelingen (se Figur 3), var 78 prosent av de mannlige enslige mindreårige flyktningene mellom 18 og 29 år aktive og 70 prosent av kvinnene. Mennene har også en større andel sysselsatte, mens andelen under utdanning er større blant kvinnene. Kjønnsfordelingen for andelen aktive i den jevnaldrende befolkningen er jevnere, og forskjellen mellom menn og kvinner er minimal. Mennene har en litt større andel sysselsatte, mens kvinnene har noen flere under utdanning.

Andelen med ukjent status er betydelig større blant de enslige mindreårige flyktningene enn i den jevnaldrende befolkningen, særlig blant kvinnene. Personer med ukjent status kan f.eks. være nyankomne som ennå ikke er registrert i registrene, det kan være de som er hjemme med barn uten å motta ytelser for det, eller det kan være personer som ikke er aktuelle for arbeidsmarkedet, som har gitt opp eller av andre grunner ikke har registrert seg som arbeidsledige (Wiggen, 2014).

Enslige mindreårige flyktninger bosatt i 2009 og 2010: Hvordan har det gått i arbeidslivet?

I 2009 og 2010 ble det bosatt spesielt mange enslige mindreårige flyktninger i Norge. Blant de 6 200 som bodde i Norge ved utgangen av 2014, ble 800 bosatt i 2009 og 940 i 2010. I denne delen vil vi se nærmere på hvordan det har gått i arbeid og utdanning hvert år frem til 2014 for de enslige mindreårige flyktningene som var mellom 15 og 18 år da ble bosatt i 2009 og 2010: Det gjelder 650 av dem som ble bosatt i 2009 og 840 av dem som ble bosatt i 2010. Vi har fulgt dem fra året etter de ble bosatt og fram til 2014 da disse var mellom 20 og 24 år.

Over 70 prosent av de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009 og 2010, kom fra Afghanistan (se Figur 1). Ellers var det størst andeler fra Somalia, Eritrea, Sri Lanka, Etiopia og Irak, men det ble bosatt enslige mindreårige flyktninger fra i alt 32 land disse to årene. Aldersfordelingen ved bosetting for disse var tilnærmet lik aldersfordelingen ved bosetting for alle bosatte enslige mindreårige flyktninger (se Figur 2).

I den videre analysen sammenliknes de enslige mindreårige flyktningene med gjennomsnittet for den jevnaldrende befolkningen, det vil si befolkningen generelt som er født samme år som flyktningene.

Økende andel i arbeid og utdanning første tre år

Figur 4 viser andelen av de enslige mindreårige flyktningene som var registrert sysselsatt og/eller i utdanning eller i introduksjonsprogram (aktive) per 4. kvartal et gitt år blant dem som ble bosatt i norske kommuner mellom 2009 og 2010 etter botid (antall år etter bosetting).

Vi kan se at andelen aktive øker i de første årene etter bosetting for begge gruppene, selv om andelen er jevnt noe lavere for dem som ble bosatt i 2010 sammenliknet med dem som ble bosatt i 2009. Fra tre år etter bosetting ser vi at andelen aktive synker blant de enslige mindreårige flyktningene som ble bosatt i 2009. Andelen aktive fortsetter derimot å øke også tre år etter bosetting for de enslige mindreårige flyktningene bosatt i 2010. Andelen aktive enslige mindreårige flyktninger bosatt disse to årene er noe lavere enn gjennomsnittet for den jevnaldrende befolkningen i samme periode.

Større andel i arbeid og utdanning blant de fra Afghanistan

Tre år etter bosetting har de enslige mindreårige flyktningene fra Afghanistan en større andel aktive enn de enslige mindreårige med annen landbakgrunn bosatt samme år, og forskjellen mellom disse gruppene fortsetter å øke. Tre og fire år etter bosetting var andelen aktive blant enslige mindreårige fra Afghanistan bosatt i 2009 på samme nivå som jevnaldrende i befolkningen generelt – 91 prosent. De enslige mindreårige flyktningene med andre landbakgrunner består av flyktninger fra mange land, og selv om de har en lavere andel i arbeid og utdanning enn dem fra Afghanistan, varierer andelen mye mellom landene.

Andelen sysselsatte øker med botid…

Det første året etter bosetting deltar 25 prosent av de enslige mindreårige flyktningene i introduksjonsprogrammet, men andelen synker naturligvis raskt ettersom programmet i utgangspunktet kun varer opp til to år. Andelen sysselsatte (inkludert de som er sysselsatt og under utdanning) øker med botid, både for dem som ble bosatt i 2009 og dem som ble bosatt 2010. Fire (og fem) år etter bosetting er både andelen sysselsatte og andelen sysselsatte under utdanning større enn gjennomsnittet i den jevnaldrende befolkningen generelt.

I den jevnaldrende befolkningen er det derimot en betydelig større andel under utdanning enn blant de enslige mindreårige flyktningene. Etter tre års botid synker også andelen som kun er under utdanning blant de enslige mindreårige flyktningene. Samtidig ser vi en økning i andel sysselsatte og sysselsatte under utdanning, men blant de enslige mindreårige flyktningene bosatt i 2009 ser vi også en svak nedgang i totalt andel aktive.

… og økningen er størst blant dem fra Afghanistan

Både andelen sysselsatte og andelen sysselsatte og under utdanning er større blant de enslige mindreårige flyktningene fra Afghanistan enn dem med bakgrunn fra andre land (ikke vist). De enslige mindreårige flyktningene med bakgrunn fra andre land er derimot høyere representert både i introduksjonsprogrammet og under utdanning.

Andelen som deltar i introduksjonsprogrammet, synker raskt med botid, men også andelen under utdanning synker etter tre års botid. Denne nedgangen er kraftigere blant de enslige mindreårige flyktningene med andre landbakgrunner enn Afghanistan (ikke vist), og selv om gruppen samtidig har opplevd en økning i både sysselsetting og sysselsetting og utdanning, ser vi også en nedgang i den totale andelen aktive fra tre år etter bosetting (se Figur 5).

Hvem er de «ikke aktive»?

De enslige mindreårige som ikke er sysselsatt, under utdanning eller i introduksjonsprogrammet består i hovedsak av tre grupper: registrerte arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere (med sosialhjelp som viktigste status) og personer med ukjent status.

Andel registrerte arbeidsledige øker litt med botid for de enslige mindreårige flyktningene. Registrerte arbeidsledige personer er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid gjennom NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes, og regnes derfor som en del av arbeidsstyrken. Andelen registrerte arbeidsledige var mellom 2 og 3 prosent fire år etter bosetting for både dem som ble bosatt i 2009 og 2010. Fem år etter bosetting utgjorde de arbeidsledige 4 prosent av dem som ble bosatt i 2009. Gjennomsnittet til den jevnaldrende befolkningen generelt var litt over 1 prosent.

Andelen som har sosialhjelp som sin viktigste status varierer, men i gjennomsnitt mottar 3,5 prosent av de enslige mindreårige flyktningene sosialhjelp. Andelen i den jevnaldrende befolkningen generelt er under 1 prosent.

Andel med ukjent status synker kraftig med botid for de enslige mindreårige flyktningene bosatt i både 2009 og 2010. Fire år etter bosetting er denne gruppen like stor som hos den jevnaldrende befolkningen generelt.

Resten av de «ikke aktive» enslige mindreårige flyktningene har andre statuser som for eksempel mottakere av helserelaterte ytelser eller kontantstøtte, enslige forsørgere eller andre svært små grupper. Blant de enslige mindreårige flyktningene varierer andelen med andre statuser, men er på og under nivået til den jevnaldrende befolkningen generelt.

 

Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Justisdepartementet.

 

Referanser

Nerland, Sølve Mikal, Aurdal, Per Svein, & Horgen, Erik Herstad. (2011): System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 Notater 47/2011.

Wiggen, Kjersti Stabell. (2014): Enslige mindreårige flyktninger, 2011 Rapporter 2014/9: Statistisk Sentralbyrå.

Wiggen, Kjersti Stabell. (2016): Personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger i perioden 1996–2013: Tre av fire i arbeid eller utdanning.