Enslige mindreårige asylsøkere og gjenforening med foreldre

I dette notatet ser vi nærmere på enslige mindreårige asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norgeog som i ettertid har fått sine foreldre til landet. Det var en periode mange som antok at økningen av antallet enslige mindreårige asylsøkere i Norge på begynnelsen av 2000-tallet også ville føre til en betydelig innvandring av foreldre, uten at denne forventningen har kunnet bli konfrontert med solid empiri.

Vi begynner med å definere begreper som benyttes i notatet, deriblant begrepene enslige mindreårige asylsøkere og enslige mindreårige. Innledningsvis vil vi nevne at analysen i all hovedsak omhandler enslige mindreårige , det vil si barn og unge som var under 18 år da de kom til Norge som enslige,som søkte asyl som dette, og som har fått oppholdstillatelse i Norge . At tittelen på notatet inkludererbetegnelsen asylsøkere skyldes ønsket om å tydeliggjøre at analysen omhandler enslige mindreårigesom var asylsøkere da de kom til Norge.

Videre i notatet identifiserer vi omfanget av gjenforening i Norge mellom enslige mindreårige og foreldre slik det kommer frem i befolkningsregisteret. Deretter ser vi på betydningen av innvandringsvedtak, innvandringsår og alder ved innvandring for gjenforening med foreldre, og ser dette i lys av endret forvaltningspraksis på området. Vi tar også for oss betydningen av andre kjennetegn, slik som enslige mindreåriges kjønn og fødeland. Til slutt ser vi nærmere på husholdningstilhørighet i Norge, dvs. om enslige mindreårige bor alene eller sammen med andre, og om husholdningstilhørigheten varierer med botid i Norge.

Utvalget for analysen omfatter alle enslige mindreårige asylsøkere som fikk oppholdstillatelse og ble bosatt av kommunene i perioden 1996-2005. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.