7 av 10 SV-velgere er kvinner

Publisert:

Kvinner fortsetter å stemme mer til venstre enn menn. Ved siste stortingsvalg var 7 av 10 SV-velgere kvinner.

Kjønnsforskjellene i stemmegivningen har vært stabile over lang tid. Tidligere velgerundersøkelser har vist at Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) har relativt flere velgere blant menn enn kvinner, mens Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV) står sterkest blant kvinnene.

I det siste stortingsvalget 2017 ser vi den samme tendensen, viser foreløpige tall fra velgerundersøkelsen. 51 prosent av kvinnene stemte på enten Ap, Senterpartiet (Sp), SV eller Rødt. Blant mennene stemte 53 prosent på Høyre, Frp, Venstre eller Kristelig Folkeparti (KrF).

Figur 1. Oppslutning om de ulike partiene blant menn og kvinner. Stortingsvalget 2017
Figur 1. Oppslutning om de ulike partiene blant menn og kvinner. Stortingsvalget 2017
Menn Kvinner
Rødt 2 3
Miljøpartiet de Grønne 3 3
Kristelig Folkeparti 3 5
Venstre 4 5
Sosialistisk Venstreparti 4 8
Senterpartiet 10 10
Fremskrittspartiet 19 11
Høyre 27 22
Arbeiderpartiet 24 30

Sp mest kjønnsbalansert

Nær 7 av 10 som stemmer SV, er kvinner, mens under 4 av 10 Frp-velgere er kvinner. Blant KrFs velgere er 6 av 10 velgere kvinner. Det er en lignende kjønnsfordeling blant Rødt og Aps velgere: Nær 6 av 10 Ap og Rødts velgere er kvinner. For Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Venstres velgere er det også et flertall av kvinner.

Sp er det partiet som har jevneste kjønnsbalanse med 50 prosent. Blant Høyres velgere er kvinneandelen 46 prosent.

Figur 2. Andel kvinnelige velgere, etter parti. Stortingsvalget 2013 og 2017
Figur 2. Andel kvinnelige velgere, etter parti. Stortingsvalget 2013 og 2017
2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 69 69
Kristelig Folkeparti 63 62
Rødt 50 57
Arbeiderpartiet 58 57
Miljøpartiet de Grønne 48 55
Venstre 55 53
Senterpartiet 47 50
Høyre 46 46
Fremskrittspartiet 39 37

Denne tendensen har vi sett i flere foregående valg. De endringene vi ser mellom 2013 og 2017, for eksempel for MDG og Rødt, er ikke statistisk signifikante. Tallunderlaget for 2013 er vesentlig mindre enn i 2017, slik at underlaget for MDG og Rødt i 2013 er for lite til å trekke noen konklusjoner om endringer.

«Miljøpartier» gjør det godt blant de yngste

Ser vi på oppslutning om partiene etter aldersgrupper, viser det seg at partiene med miljøprofil som SV, Rødt, MDG og Venstre, har det samme mønsteret: De gjør det best i de yngste aldersgruppene.

SV fikk for eksempel 11 prosent blant dem under 30 år, Høyre fikk 19 prosent blant disse. Ap, Frp og Høyre gjør det best blant dem over 50 år. Selv om Ap gjør det relativt dårligere blant de yngste, er de allikevel det største partiet blant disse. For KrF og Sp er det små variasjoner etter alder.

Figur 3. Oppslutning om de ulike partiene, etter aldersgrupper. Stortingsvalget 2017
Figur 3. Oppslutning om de ulike partiene, etter aldersgrupper. Stortingsvalget 2017
18-29 30-39 40-49 50-59 60-79
Ap 23 26 28 27 29
Frp 12 13 14 17 17
H 19 20 27 28 27
Krf 4 4 4 4 4
SP 10 11 9 10 10
SV 11 8 7 4 4
V 7 7 5 4 2
MDG 7 5 3 2 1
R 5 3 2 2 2

Frp gjør det best blant dem med grunnskole

Frp har en klar profil med hensyn til utdanningsnivå. De gjør det best blant dem med grunnskole som høyeste utdanning. 22 prosent av disse oppgir å ha stemt Frp. Blant dem med universitet- og høyskoleutdanning er det 6 prosent som oppgir dette. De fleste med grunnskole, 28 prosent, foretrekker allikevel Ap.

Samtidig er Ap også det partiet som får flest stemmer blant universitet- og høyskoleutdannede med 27 prosent. Høyre får 25 prosent av stemmene hos denne gruppen, mens SV er nummer tre med 10 prosent. Høyre og Arbeiderpartiet er de to største partiene blant dem med videregående utdanning.

Figur 4. Oppslutning om de ulike partiene, etter utdanning. Stortingsvalget 2017
Figur 4. Oppslutning om de ulike partiene, etter utdanning. Stortingsvalget 2017
Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning
Ap 28 26 27
Frp 22 18 6
H 21 27 25
Krf 3 4 6
SP 11 12 8
SV 4 4 10
V 3 3 7
MDG 2 2 5
R 2 2 3

Kontakt