Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Livskvalitet

Publisert:

«Hvordan går det?», «Korleis går det?», «Mo manná?», spørres det daglig i hele landet. Vi har spurt et utvalg av befolkningen om det samme, om enn med en litt annen formulering.

Hvordan folk har det handler om ytre forhold, om de bor ålreit, om de har trygge arbeidsforhold og gode relasjoner til andre mennesker. Dette er imidlertid bare halve sannheten. Hvordan man selv opplever sitt liv, ens velbefinnende og opplevelse av mening, er en annen side. De ytre forholdene og følelse av mening og tilfredshet kan i mange tilfeller henge sammen, men de kan også avvike. Vi har spurt dem om hvor tilfreds de er med livet sitt og om de opplever livet som meningsfullt.

Sommeren 2017 presenterer vi «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Livskvalitet. Klikk for større versjon.

Så hva svarer folk? Vi har bedt dem oppgi hvor fornøyd de er med livet om dagen på en skala fra 0 til 10, der 10 er svært fornøyd og 0 er svært misfornøyd. 36 prosent legger seg høyt opp på skalaen, og svarer 9 eller 10. Dette tolker vi som at de er svært fornøyd med livet. Samtidig er det 10 prosent i den nedre enden av skalaen, fra 0 til 5, mens resten plasserer seg fra 6 til 8, det vil si at de er middels fornøyd med livet.

Når det gjelder opplevelsen av at det de gjør i livet er meningsfullt, er svarfordelingen omtrent lik, men noen flere legger seg et hakk høyere opp på skalaen.

Hvordan er indikatorene for livskvalitet definert?

Tilfredshet med livet baseres på et spørsmål om hvor fornøyd man er med livet om dagen. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært misfornøyd, mens 10 betyr svært fornøyd. Svarene er delt i tre kategorier, etter modell fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat (2016). Inndelingen er basert på en 20:60:20-fordeling på europeisk nivå. Dette betyr at 20 prosent av svarene er i den nedre enden av skalaen, 60 prosent i den midtre delen og 20 prosent i øvre del av skalaen. Dette leder til denne inndelingen: 0-5 er lav, 6-8 er middels og 9 og 10 er høy tilfredshet. 

Opplevelse av livet som meningsfullt baseres på et spørsmål om man mener at det man gjør i livet er meningsfullt. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 betyr ikke verdifullt og givende i det hele tatt, mens 10 betyr svært verdifullt og givende. Svarene er delt i tre kategorier, etter modell fra det europeiske statistikkbyrået Eurostat (2016). Inndelingen er basert på en 20:60:20-fordeling på europeisk nivå for spørsmålet om tilfredshet med livet. Eurostat har valgt å bruke samme inndeling på spørsmålet om opplevelse av livet som meningsfullt, selv om fordelingen her ikke er 20:60:20. Dette gjør det mulig å sammenligne skåren på de to målene. Dette leder til denne inndelingen: 0-5 er lav, 6-8 er middels og 9 og 10 er høy opplevelse av mening.

Figur 2. Tilfredshet med livet om dagen, på en skala fra 0 til 10, etter land i Europa. 2013
Figur 2. Tilfredshet med livet om dagen, på en skala fra 0 til 10, etter land i Europa. 2013
GEO/INDIC_WB Lav (0-5) Middels (6-8) Høy (9-10)
Bulgaria 64.2 29.8 5.9
Serbia 61.4 32.4 6.2
Ungarn 38.5 50.2 11.3
Latvia 30.8 56.6 12.6
Hellas 35.5 51.8 12.8
Estland 34.4 52.1 13.5
Portugal 40.5 45.7 13.8
Italia 22.7 63 14.2
Kypros 37 48.8 14.2
Kroatia 35.4 49.5 15
Frankrike 19.1 64.8 16.1
Spania 23.2 58.4 18.4
Litauen 27.9 53.3 18.8
Romania 16.7 63.7 19.7
Slovenia 24.4 55.2 20.4
Belgia 9.2 69.9 20.9
Tsjekkia 25.4 53.3 21.3
EU (28 land) 21 57.3 21.7
Malta 20.3 57.2 22.5
Tyskland 19.2 55.8 25
Slovakia 26.4 48.6 25
Luxembourg 14.8 59.5 25.7
Nederland 5.6 68.3 26.1
Storbritannia 19.1 53.2 27.8
Polen 19.9 50.7 29.4
Irland 16.7 52.7 30.6
Sverige 8.1 56.8 35.1
Norge 10.3 54.1 35.6
Østerrike 12.9 49.3 37.9
Island 9.5 52.4 38.1
Sveits 8 53.5 38.5
Finland 6 55.5 38.6
Danmark 10.6 46.6 42.7

Nordmenn svarer mer positivt på disse spørsmålene enn personer i Europa generelt. I alle de nordiske landene rapporterer folk høy grad av tilfredshet, og det samme gjør befolkningen i Sveits og Østerrike. I andre enden av skalaen finner vi Bulgaria og Serbia, der over 60 prosent oppgir lav tilfredshet med livet. Generelt har folk i Europa en høyere grad av opplevelse av mening enn av tilfredshet, men det er flere land der mønsteret er motsatt.

Figur 3. Opplever det man gjør i livet som meningsfullt, på en skala fra 0 til 10, etter land i Europa. 2013
Figur 3. Opplever det man gjør i livet som meningsfullt, på en skala fra 0 til 10, etter land i Europa. 2013
GEO/INDIC_WB Lav (0-5) Middels (6-8) Høy (9-10)
Tyrkia 37.1 47.9 15.1
Hellas 26.3 56.9 16.8
Frankrike 17.4 65.7 16.9
Bulgaria 43.0 38.9 18.1
Nederland 4.5 75.8 19.7
Romania 12.6 67.2 20.3
Ungarn 22.5 55.4 22.1
Kroatia 23.8 51.9 24.3
Italia 13.2 61.6 25.1
Kypros 17.7 57.0 25.2
EU (28 land) 14.9 56.9 28.2
Latvia 14.8 56.9 28.3
Litauen 16.6 54.3 29.0
Spania 12.5 58.0 29.5
Serbia 27.4 42.4 30.1
Belgia 10.1 59.3 30.6
Sveits 8.1 61.2 30.6
Tyskland 18.1 50.9 31.0
Slovakia 15.6 53.4 31.0
Estland 18.5 50.2 31.2
Tsjekkia 15.9 52.1 32.1
Portugal 19.2 48.6 32.2
Finland 4.0 62.0 34.1
Irland 11.3 54.3 34.4
Polen 14.7 50.4 34.8
Storbritannia 12.9 51.5 35.6
Sverige 9.9 54.3 35.9
Slovenia 10.9 52.1 37.0
Malta 6.8 54.1 39.1
Østerrike 11.6 49.2 39.2
Luxembourg 6.3 54.3 39.4
Norge 7.6 52.8 39.5
Island 5.7 50.4 43.9
Danmark 7.1 46.1 46.8

Figur 4

Figur 4. Tilfredshet med livet om dagen. Klikk for større versjon.

Om du er kvinne eller mann har lite å si for hvor fornøyd du er med livet ditt, viser spørreundersøkelsen. Alder har lite å si for om man uttrykker lav tilfredshet med livet, men de som er i alderen 25-44 år sier oftere at de er middels fornøyd med livet, mens de som er både yngre og eldre enn dette legger seg høyere opp på skalaen. Noe av disse forskjellene etter alder kan henge sammen med livsfase. De som bor alene eller som bor alene med barn, er generelt mindre fornøyd med livet enn de som lever i parforhold. De som er over 45 år og som lever i parforhold uten hjemmeboende barn er de mest fornøyde.

Din hovedaktivitet, eller relasjon til arbeidslivet, har en del å si. Yrkesaktive og pensjonister er de som er mest fornøyd med tilværelsen, mens de som står utenfor arbeidslivet, enten de er uføre eller arbeidsledige, i mindre grad er fornøyd. Dess bedre økonomisk stilt husholdningen man bor i er, dess høyere andel er fornøyd med livet. Blant de 25 prosent i husholdninger med lavest inntekt er 1 av 4 lite tilfreds med livet, mens 1 av 20 blant de 25 prosent i husholdninger med høyest inntekt er det.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 5

Figur 5. Opplevelse av livet som meningsfullt. Klikk for større versjon.

Mens alder har lite å si for hvor fornøyd man er med livet, ser unge mennesker på det man gjør i livet som mindre meningsfullt enn det eldre mennesker gjør. Fra 45 års alder og ut livet er opplevelsen av meningsfullhet på topp, samtidig som det også er en liten økning i andelen som finner livet som lite meningsfullt etter pensjonsalder. Likevel er det andre forhold som er viktigere. Enslige forsørgere opplever livet som noe mindre meningsfullt enn de som lever i parforhold med barn, det samme gjør de som bor helt alene.

Relasjon til arbeidslivet er imidlertid det som slår mest ut på opplevelsen av mening. Særlig de som er arbeidsledige, men også uføre, opplever livet som mindre meningsfullt enn de som er yrkesaktive.

Og også her er det slik at dess mer husholdningen har å rutte med økonomisk, dess større andel finner det man gjør i livet meningsfullt, og det er særlig de med lavest inntekt som skiller seg negativt ut.

Les mer om livskvalitet:

Anders Barstad i Statistisk sentralbyrå har skrevet om hvorfor og hvordan vi kan tallfeste det gode liv. Han har også skrevet en rapport om opphopning av levekårsproblemer, hvilke grupper som er mest utsatt og hvordan opphopning henger sammen med subjektiv/selvopplevd livskvalitet.

Hvis du er interessert i hvordan man best kan måle livskvalitet, bør du lese OECD sin rapport om dette emnet. De har også gitt ut en rapport med resultater fra OECD-land, mens Eurostat presenterer resultater for 28 land i Europa.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2013 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 12 066 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 140 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 52.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om idrett og friluftsliv og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Kilder:

Barstad, A. (2016a): Kan det gode liv måles? Samfunnsspeilet 1/2016, Statistisk sentralbyrå.

Anders Barstad (2016b): Hopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Rapporter 2016/32, Statistisk sentralbyrå.

Eurostat (12.06, 2016): Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Quality_of_life_in_Europe_-_facts_and_views_-_overall_life_satisfaction#Methodology_.2F_Metadata

OECD (2013): OECD Guidelines on Measuring Subjective Well-being. OECD publishing.

http://dx.doi.org/10.1787/9789264191655-en

OECD (2015): How’s life? 2015: Measuring Well-being. OECD Publishing, Paris

SSB (2014): Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Tema: Idretts- og kulturaktiviteter. Dokumentasjonsrapport. Notater 2014/07, Statistisk sentralbyrå.

Tabell

Tabell 1. Livskvalitet blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2013. Prosent

Til tabellen

 

Kontakt