Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Trygghet

Publisert:

Endret:

Både i hjemmet, i det offentlige rom og på arbeidsplassen kan man oppleve å bli utsatt for ubehagelig eller voldsom adferd fra andre. Er man ute og går alene, særlig etter mørkets frembrudd, kan man bekymre seg for å bli utsatt for vold.

Forfatter: Signe Vrålstad

Man kan bli rammet av fysisk eller psykisk vold eller trusler enten man oppholder seg hjemme eller utenfor. På skole eller arbeidsplass kan man oppleve å bli mobbet av kolleger eller overordnede, eller utsettes for seksuell trakassering. I noen boområder er problemer med kriminalitet og hærverk større enn i andre områder.

Det å utsettes for ubehagelig adferd kan ha ringvirkninger utover selve hendelsen, og kan ha innskrenkende effekt på den daglige livsutfoldelsen. Frykt for kriminalitet kan påvirke menneskers liv og deres livskvalitet, selv når frykten ikke korrelerer med den objektive faren for å utsettes for kriminalitet (OECD 2011).

Sommeren 2017 presenterer Statistisk sentralbyrå «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Trygghet. Klikk for større versjon

I alt 4 prosent av de vi intervjuet i 2015 oppgav at de har blitt utsatt for vold eller trusler om vold det siste året, og andelen som har blitt utsatt for dette har gått ned etter 2007 (SSB 2016). Når vi spør folk nærmere om hvordan de opplever sitt eget bosted med tanke på trygghet, svarer 6 prosent at de er urolig for vold eller trusler når de går ute alene. En like høy andel mener de har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet.

På arbeidsplassen utsettes unge kvinner i større grad enn sine mannlige jevnaldrende for mobbing eller seksuell trakassering. Og selv om de ikke oftere er utsatt for vold enn jevnaldrende menn, er de mer bekymret for å oppleve vold eller trusler når de går ute alene på stedet der de bor. Det ser også ut som at mangel på fysisk trygghet er vanligere dess lavere inntekt man har.

Hvordan er indikatorene for trygghet definert?

Har vært utsatt for vold eller trusler det siste året
Har i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader, vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade, eller trussel som var så alvorlig at personen ble redd.

Er urolig for vold eller trusler om vold på bosted
Har den siste tiden vært noe eller svært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når man går ute alene på stedet der man bor.

Har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet
Besvares ja eller nei.

Er utsatt for mobbing og/eller seksuell trakassering på arbeidsplassen
Er månedlig eller oftere utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller liknende på arbeidsplassen, eller plaging eller ubehagelig erting fra arbeidskamerater eller overordnede.

Figur 2

Figur 2. Andel som har vært utsatt for vold eller trusler det siste året. Klikk for større versjon.

Dess yngre du er, dess høyere er sannsynligheten for å oppleve vold, til tross for at andelen unge (16-24 år) som utsettes for vold har gått ned de siste årene (SSB 2016). De unge er også overrepresentert blant de arbeidsledige, og det i seg selv kan være noe av forklaringen på at denne gruppen oftere er utsatt for vold eller trusler enn de som er yrkesaktive. Tallene viser også at de som er over pensjonsalder sjelden er utsatt for vold eller trusler.

Familiesituasjonen spiller også inn: 1 av 10 enslige forsørgere med barn i alderen 0-19 år har vært utsatt for vold eller trusler det siste året. Tidligere analyser har vist at enslige forsørgere særlig er utsatt for trusler fra tidligere eller nåværende familiemedlemmer (Stene 2005).

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som er urolig for vold eller trusler om vold på bosted. Klikk for større versjon.

Kvinner er generelt mer urolig for å kunne oppleve vold og trusler i boområdet sitt enn det menn er, og unge er mer urolig enn eldre. Enslige forsørgere er noe mer urolig for å utsettes for vold i boområdet enn det personer i parforhold med barn er. Dette kan henge både sammen med alder og kjønn, så vel som at man er eneste voksne i husholdningen.

Studenter, uføre, arbeidsledige og de som jobber deltid uttrykker oftere uro for mulig vold og trusler der de bor enn det heltids yrkesaktive og alderspensjonister gjør. De som bor i Oslo og andre større byer er mer bekymret for å utsettes for vold og trusler enn personer på mindre steder.

Figur 4

Figur 4. Andel som har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet. Klikk for større versjon.

I Norge er det relativt få som sier at de har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet sammenlignet med resten av Europa. Her svarer folk enten ja eller nei på om de har slike problemer i området. Andelen som oppgir å ha slike problemer ligger på samme nivå som i Kroatia, Litauen og Island. I Europa som helhet er det rundt 14 prosent som oppgir slike problemer (Eurostat 2017).

Det er ingen kjønnsforskjell, og små forskjeller mellom ulike aldersgrupper, når det gjelder opplevelsen av å bo i et område med kriminalitet, vold eller hærverk. Det er vanligere å oppgi at man bor i et område plaget med kriminalitet i kommuner og på tettsteder med mange innbyggere, med Oslo på topp. De som er under 45 år og samtidig bor i husholdninger uten barn bor oftere i områder der det er problemer med kriminalitet, enn de som bor i husholdninger med barn.

Figur 5

Figur 5. Andel som er utsatt for mobbing og/eller seksuell trakassering på arbeidsplassen. Klikk for større versjon.

Personer som har opplevd mobbing på arbeidsplassen rapporterer høyere forekomst av ulike typer stressrelaterte symptomer, som angst- og depresjonssymptomer, søvnproblemer eller hodepine, mens seksuell trakassering blant annet er forbundet med nedsatt trivsel, ubehag og stress (STAMI 2015).

Mobbing og seksuell trakassering er like vanlig overalt i landet vårt. Kvinner utsettes i større grad enn sine mannlige kolleger for mobbing og seksuell trakassering, og vi vet at unge kvinner, og spesielt kvinner i salgs- og serviceyrker, er utsatt (SSB 2010). De som jobber i servitøryrker er ofte utsatt både for mobbing og seksuell trakassering, mens sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere relativt ofte utsettes for seksuell trakassering. Personer i håndverksyrker, helse- og sosialyrker og de som jobber som politi eller lignende er særlig er utsatt for mobbing (STAMI 2015).

At studenter relativt ofte er utsatt for seksuell trakassering og mobbing sammenlignet med de som jobber heltid kan derfor både ha med alder å gjøre – at de er unge - og at de arbeider i yrker der man oftere er utsatt for ubehagelig adferd fra andre.

Les mer om trygghet

Kriminaliteten i Norge har gått betydelig ned de siste årene, men nedgangen gjelder ikke alle typer lovbrudd og alle grupper. Unge mennesker utsettes mest for vold og trusler om vold, mens når folk blir eldre er det de enslige som er mest utsatt, særlig enslige forsørgere. For en grundig gjennomgang av kriminalitet og rettsvesen, se denne Statistiske analysen. Les mer om utsatthet for ulike typer lovbrudd på statistikksiden for utsatthet og uro for lovbrudd.

Relativt få er utsatt for konflikter, mobbing, trakassering og vold i arbeidslivet, men noen yrker er mer utsatt enn andre. På statistikksiden for arbeidsmiljø kan du lese mer om mobbing og seksuell trakassering og andre forhold ved arbeidsmiljøet. På statistikksiden for boforhold kan du lese mer om bolig og nærmiljø.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Du finner flere resultater fra undersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd og om hvordan undersøkelsen er gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Undersøkelsen har et utvalg på om lag 20 000 personer i alderen 18-66 år. Det er en panelundersøkelse, det vil si at de samme personene blir intervjuet i tre påfølgende undersøkelser. I 2013 var det i alt 10 875 personer som svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 53.

Du finner mer informasjon om hvordan Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2013 ble gjennomført i dokumentasjonsrapporten.

I 2016 ble det også gjennomført en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Tallene fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2017. I denne artikkelen har vi likevel valgt å bruke tall fra 2013, fordi inntektsopplysninger for 2016 ikke foreligger før ved utgangen av 2017. Det er i hovedsak små endringer i tallene fra 2016, sammenliknet med 2013. Mer om 2016-undersøkelsen finner du her.

Tabell 1. Trygghet blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2015 og 2013. Prosent

Til tabellen

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder:

Eurostat (28.06.2017): Hentet fra: http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=ilc_mddw03&lang=en

OECD (2011), How's Life?: Measuring well-being, OECD Publishing.

http://dx.doi.org/10.1787/9789264121164-en

Normann, T.M. og Rønning, E. (2007): Konflikter, mobbing, trakassering og vold i arbeidslivet: Få utsatt, men noen yrker mer utsatt enn andre. Samfunnsspeilet 2007/4, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/faa-utsatt-noen-yrker-mer-utsatt-enn-andre

SSB (2010): Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, 2009. Unge kvinner trakasseres mest i arbeidslivet. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar/2010-06-01

SSB (2016): Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen, 2015. Mindre andel ofre for vold og tyveri. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/vold

STAMI (2015): Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 3/2015.

Stene, R. J. (2005): Levekårsundersøkelsen 1997-2004: I familiens vold. Samfunnsspeilet 5/2005, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/i-familiefasens-vold

Stene, R. J. (2014): Kriminalitet: Mindre del av befolkningen utsatt. Samfunnsspeilet 5/2014, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-del-av-befolkningen-utsatt

Thorsen, L. R., Lid, S., Stene, R. J. (2009): Kriminalitet og rettsvesen 2009. Statistiske analyser 110, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa110/sa110.pdf

Kontakt