Slik har vi det – livskvalitet og levekår, utgave 2017

Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Helse

Publisert:

Vår helse har stor betydning for hvordan vi har det. Både fysisk og psykisk sykdom kan tappe en for krefter, skape bekymring og redusere bevegelsesfrihet og kontroll over eget liv.

Forfatter: Mari Lande With

Dårlig helse kan være til hinder for å delta på sosiale arenaer, og dermed føre til isolasjon og ensomhet. Motsatt kan det å være frisk og rask bidra til et aktivt liv, og åpne for deltakelse i fellesskap som gir tilhørighet og gode opplevelser. Undersøkelser tyder på at god helse er en av de viktigste faktorene for høy livskvalitet (Barstad 2016, Hellevik 2008).

Sommeren 2017 presenterer vi «Slik har vi det», en ny temaside for livskvalitet og levekår. Vi har delt inn livet i 10 ulike områder med utvalgte indikatorer innenfor hvert område. Hver tirsdag legger vi ut resultater for ett livsområde.

Figur 1

Figur 1. Helse. Klikk for større versjon.

De aller fleste i Norge – nær 8 av 10 – vurderer sin egen helse som god. Det er likevel et betydelig mindretall i befolkningen som opplever å ha dårlig helse, depressive symptomer eller nedsatt funksjonsevne. Ikke overraskende er helseproblemer mest utbredt blant eldre. Samtidig er det slik at mens eldre i størst grad opplever fysiske begrensninger, er depressive plager noe mer utbredt blant unge.

Personer som kan betraktes som marginalisert på ulike måter, rapporterer oftere om helseproblemer: Blant personer med lav utdanning, med lav inntekt og blant dem som står utenfor arbeidslivet er det en større andel som har dårlig helse enn i gruppene med høyere utdanning, høy inntekt og yrkesaktive. Svekket helse er ofte en direkte årsak til at man havner utenfor arbeidslivet, men det å være i en marginalisert posisjon kan også skape bekymringer og føre til uhelse (Dahl, van der Wel og Harsløf 2010).

Hvordan er indikatorene for helse definert?

Depressive symptomer siste 14 dager

Indikatoren er basert på en indeks kalt PHQ8, som er anbefalt av Eurostat. Den bygger på 8 spørsmål om depressive symptomer siste 14 dager. Her defineres omfattende depressive symptomer som 5 eller flere depressive plager (av i alt 8 registrerte) mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden. Moderate depressive symptomer vil si 2-4 depressive plager mer enn halvparten av dagene. Det som rapporteres her er summen av disse to, altså de som har 2 eller flere depressive plager mer enn halvparten av dagene i 14-dagersperioden.

Nedsatt funksjonsevne

Personer med nedsatt funksjonsevne er personer med kronisk sykdom, funksjonshemming eller plager som følge av skade, som har medført begrensninger i daglige aktiviteter, der begrensningene har vart i minst seks måneder. Begrensningene vurderes av personen som store eller moderate.

Figur 2

Figur 2. Andel som vurderer sin egen helse som god eller svært god. Klikk for større versjon.

I hele befolkningen er det 78 prosent som anser sin egen helse som god eller svært god. Menn rapporterer noe oftere å ha god helse enn det kvinner gjør. Unge, yrkesaktive, personer med høy inntekt og de som er bosatt i Oslo eller andre større tettsteder har bedre helse enn gjennomsnittet. Særlig uføre, men også deltidsarbeidende og arbeidsledige anser oftere helsen sin som mindre god enn det som er tilfellet blant heltidsarbeidende og studenter.

Helsesituasjonen varierer også mellom personer i ulike typer husholdninger. Aleneboende over 45 år vurderer sin helse som dårligere enn personer i parhusholdninger i samme alder, mens enslige forsørgere opplever egen helse som dårligere enn det par med barn gjør.

Hvordan er hovedaktivitet, husholdningstype osv. definert?

Utdanning

Dataene for denne variabelen er hentet fra SSBs register for Befolkningens utdanningsnivå, og viser høyeste fullførte utdanning.
Grunnskole: Barne- eller ungdomsskole
Videregående: Videregående skole eller påbygging til videregående utdanning.
Høyere utdanning: Universitet og høyskole, inkluderer både høyere utdanning under og over 4 år.
Tall for dem som har uoppgitt eller ingen utdanning er ikke med her.

Hovedaktivitet

Personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet.
Yrkesaktiv heltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Yrkesaktiv deltid: Både for ansatte og selvstendig næringsdrivende.
Arbeidsledig
Student: Studerende, skoleelev, eller person i arbeidsrettet opplæring eller verneplikt.
Alderspensjonist: Alders- eller AFP-pensjonist.
Ufør: Ufør eller av andre grunner ikke i stand til å arbeide.

Skillet mellom deltids- og heltidsarbeidende er både basert på selvopplevd status og faktisk arbeidstid. Personer som jobber under 32 timer per uke regnes som deltidsarbeidende, mens de som arbeider mer enn dette regnes som heltidsarbeidende. Jobber man under 32 timer, men anser seg som heltidsarbeidende, regnes man også som yrkesaktiv på heltid. Der vi benytter tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi kun basert skillet mellom heltid og deltid på arbeidstid.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type, avhengig av om de omfatter én eller flere personer, et par (gift eller samboende) eller en enslig voksen, og om paret/den enslige bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet er husholdning definert som bohusholdning og viser til personer som er registrert bosatt på samme adresse. Studenter er ikke inkludert.

Geografi

Bosted er delt inn i fem ulike kategorier etter innbyggertall og avstand mellom husene. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk, i bestemte størrelsesgrupper, med noen unntak. Oslo er tatt ut som en egen sone, siden Oslo skiller seg mye fra de andre store byene i Norge. Gruppen «Andre tettsteder med 100 000 innbyggere eller flere» består av Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Som spredtbygd strøk regnes, foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte og der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Opplysningene blir hentet fra SSBs befolkningsregister.

Inntekt (etter skatt per forbruksenhet)

Den samlede inntekten etter skatt i husholdningen, dvs. summen av husholdningens skattepliktige og skattefrie inntekter, fratrukket skatt. Som inntekter regnes yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer som for eksempel pensjon og barnetrygd. Disse inntektene hentes fra Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger og kobles på Levekårsundersøkelsene.

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig å justere husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder. I den såkalte EU-skalaen tilordnes første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Formelen blir slik:

Inntekt etter skatt per forbruksenhet= husholdningens inntekt etter skatt/antall forbruksvekter.
Kvartilene omfatter den fjerdedelen av husholdningene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

For indikatorene om deltakelse ved stortingsvalget og inntekt etter skatt per forbruksenhet omfatter kvartilene den fjerdedelen av personene som har henholdsvis lavest (1. kvartil), nest lavest (2. kvartil), nest høyest (3.kvartil) og høyest (4. kvartil) inntekt etter skatt per forbruksenhet.
Studenter er holdt utenfor.

Figur 3

Figur 3. Andel som har hatt depressive symptomer siste 14 dager. Klikk for større versjon.

6 prosent av befolkningen har opplevd depressive symptomer siste 14 dager. Depressive symptomer er mer utbredt blant personer med lav utdanning, lav inntekt og blant de som står utenfor arbeidslivet, slik vi også så var tilfellet for helseproblemer generelt. Selv om eldre oftere enn unge opplever egen helse som dårlig, er sammenhengen mellom alder og depressive symptomer omvendt: Det er noe flere unge i alderen 16-24 år som har slike plager sammenlignet med eldre personer.

Figur 4

Figur 4. Andel som har nedsatt funksjonsevne. Klikk for større versjon.

Totalt oppgir 16 prosent av befolkningen at de har nedsatt funksjonsevne. Det gjelder for en noe større andel kvinner enn menn. Ellers følger begrensninger knyttet til funksjonsevne mange av de samme mønstrene som man ser for helse generelt: Slike problemer er mer utbredt blant eldre, blant personer med lav utdanning, lav inntekt, blant enslige og personer med svakere tilknytning til arbeidslivet.

Uføre skiller seg også her fra resten av befolkningen: 69 prosent i denne gruppen opplever å ha nedsatt funksjonsevne. At uføre gjennomgående har dårligere helse enn befolkningen ellers er ikke overraskende, gitt at svekket helse er et kriterium for å bli mottaker av uførepensjon.

Hvor er dataene hentet fra?

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 år og over. Undersøkelsen inngår i en større europeisk undersøkelse og omhandler tema som helse, bolig, arbeid etc. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju. Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble det trukket et utvalg bestående av i alt 11 760 personer i alderen 16 år og over. I alt 6 393 personer svarte på undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 56.

Levekårsundersøkelsen om helse er en intervjuundersøkelse med et representativt utvalg på fylkesnivå og på landsnivå for personer 16 år og eldre som bor i private husholdninger. Undersøkelsen ble i 2015 slått sammen med European Health Interview Survey (EHIS). Til svarene kobles det en rekke opplysninger fra SSBs registre - Utdanningsregisteret, Befolkningsregisteret og Inntektsregisteret.

I 2015 ble 8 164 personer intervjuet per telefon. Svarprosenten var på 59 prosent.

 

Her kan du kan lese mer om helseforhold i den norske befolkningen og om sammenhengen mellom helse og sosial deltakelse. Du kan også lese mer om sammenhengen mellom overvekt og selvvurdert helse, og om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. På Eurostat sine nettsider kan du lese mer om nordmenns vurdering av egen helse sammenliknet med andre i Europa.

Artikler i serien levekår og livskvalitet

Kilder

Barstad, Anders. (2016). Hopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Rapporter (2016/32). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/opphopning-av-darlige-levekar

Dahl, Espen, Kjetil A. van der Wel, Ivan Harsløf. (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/arbeid-helse-og-sosial-ulikhet 1/2010

Hellevik, Ottar. (2008). Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985-2007. Universitetsforlaget.

Tabell 1. Helse blant personer 16 år og eldre, etter kjønn, alder, utdanning, hovedaktivitet, husholdningstype, geografi og inntekt. 2015. Prosent

Til tabellen

Kontakt