Kommuneregnskap, 2014, foreløpige tall

Inkonsistensen mellom regnskapstallene og den reelle utviklingen skyldes en regnskapsteknisk endring. Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004 - 2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet.

I driftsregnskapet påvirkes resultatstørrelser som brutto driftsinntekter, brutto- og netto driftsresultat. I investeringsregnskapet påvirkes tilskudd, refusjoner og salgsinntekter. Størrelsene i driftsregnskapet går ned med 5,1 milliarder kroner fra 2013 til 2014, mens inntektene i investeringsregnskapet øker med tilsvarende beløp.

I tabellene vises de faktiske tallene for 2014 og tidligere årganger. For å kunne si noe om den reelle utviklingen over tid kommenteres også størrelsene korrigert for endringen i regnskapsføringen i teksten.

Kommunenes netto driftsresultat anslås å være 1,1 prosent av driftsinntektene i 2014, mot 2,3 prosent i 2013. I absolutte tall er det en nedgang i netto driftsresultat fra om lag 8,3 milliarder i 2013 til 4,2 milliarder kroner i 2014. Korrigert for regnskapsendringen anslås netto driftsresultat til 2,5 prosent av driftsinntektene. Dette er en reell bedring av driftsresultatet i forhold til 2013.

Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent. Som konsekvens av den regnskapstekniske endringen er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent.

De foreløpige tallene viser at samlet brutto driftsresultat for kommunene anslås til å være 1,4 milliarder i 2014, mot 5,4 milliarder i 2013. Samtidig utgjorde brutto driftsresultatet 0,4 prosent av brutto driftsinntektene i 2014. Dette fremstår som et svakt resultat i forhold til året før der brutto driftsresultatet utgjorde 1,5 prosent. Korrigert for endringen i regnskapsføringen ville årets dekningsgrad vært på 1,7 prosent. I realiteten ser vi derfor en liten økning fra i fjor.

Økte driftsutgifter i helse- og omsorgstjenesten

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet går om lag 65 prosent av brutto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 46 milliarder, 74 milliarder og 121 milliarder kroner i 2014. Helse- og omsorgstjenesten økte med nær 8 milliarder kroner fra 2013 til 2014. Fra 2012 til 2013 var økningen cirka 5 milliarder.

Økte investeringer og økt gjeld

Brutto investeringsutgifter ligger i følge de foreløpige tallene på i underkant av 44 milliarder i 2014. Dette er en økning på 5 milliarder i forhold til fjorårets brutto investeringer, noe som viser et stadig høyere investeringsnivå i kommunene. Det investeres mest på områdene grunnskole, helse- og omsorg samt samferdsel.

I 2014 utgjorde tilskudd, refusjoner og salgsinntekter 12,9 milliarder kroner, mot 8,5 milliarder året før. Korrigert for inntektsføringen av merverdiavgift-kompensasjonen i investeringsregnskapet viser de foreløpige tallene en reell nedgang på 700 millioner i forhold til året før.

Kommunene hadde en langsiktig gjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser på rundt 311 milliarder, en økning på 6,8 prosent fra 2013 til 2014. Den langsiktige gjelden utgjorde 83 prosent av brutto driftsinntektene i 2014, mot 80,4 prosent året før. Kommunenes pensjonsforpliktelser økte med om lag 23 milliarder, fra 422 milliarder i 2013 til 445 milliarder i 2014.

De foreløpige tallene viser et underskudd før lån og avsetninger på i overkant av 15 milliarder. I 2013 lå dette underskuddet på 12 milliarder. Vi ser at kommunenes underskudd har økt fra 2013 til 2014.