Kommuneregnskap, 2013, foreløpige tall

For kommunene samlet anslås brutto driftsresultat å være 5,4 milliarder kroner i 2012, omtrent 1,4 milliarder mindre enn i 2012. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 362 milliarder kroner i 2012, mens brutto driftsutgifter endte på i overkant av 356 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 1,5 prosent av driftsinntektene i 2013, mot 2,0 prosent året før. Dette er betydelig svakere resultat enn i 2012.

De foreløpige tallene viser en nedgang i netto driftsresultat fra om lag 9,3 milliarder i 2012 til i overkant av 8,3 milliarder kroner i 2012, en nedgang på rundt 1 milliard kroner.

De høye investeringene i Kommune-Norge fortsetter

Kommunenes brutto investeringsutgifter anslås til 39 milliarder kroner i 2013, mot i underkant av 37 milliarder i 2012. Investeringsutgiftene var dermed fortsatt på et høyt nivå i 2013. De foreløpige tallene viser en økning i investeringsinntektene på om lag 2,5 milliarder kroner fra 2012 til 2013. Underskudd før lån og avsetninger endte på rundt 12milliarder kroner i 2013, en forverring på cirka 2,7 milliarder kroner i forhold til året før.

Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 64,7 prosent i 2013, mot 54,7 prosent året før. Økningen i investeringenes lånefinansiering var på om lag 5,3 milliarder kroner fra 2012 til 2013. Videre viser foreløpige tall at kommunene i 2013 hadde en langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på i underkant av 290 milliarder kroner, eller 80 prosent av driftsinntektene. I 2012 var gjelden på 270 milliarder kroner. Økningen i langsiktig gjeld fortsetter i samme takt som de senere årene, og i snitt har norske kommuner nå en langsiktig ordinær lånegjeld som nærmer seg nivået på samlede driftsinntekter på årsbasis. Pensjonsforpliktelsene øker fra år til år og for 2013 er disse anslått til 420 milliarder kroner.

Kommunene avsatte 0,3 milliarder kroner til fond i 2013, det vil si 0,6 milliarder mindre enn i 2012.

Utgiftene til helse og omsorg øker som følge av samhandlingsreformen

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet - utenom Oslo - går rundt 76 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 38 milliarder, 63 milliarder og 94 milliarder kroner. Helse- og omsorgstjenesten økte med om lag 4 milliarder kroner fra 2012 til 2013, mot cirka 13 milliarder fra 2011 til 2012. Nedgangen i vekstøkningen skyldes hovedsakelig samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012, som i oppstartsåret 2012 førte til en ekstraordinær økning i driftsutgiftene. Driftsutgiftene til administrasjon i 2013 var på 19,5 milliarder kroner.

Netto driftsutgifter til barnehage økte betraktelig fra 2010 til 2011, fra 5,9 milliarder til om lag 34 milliarder kroner. Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen. I 2013 økte netto driftsutgifter til barnehage med ytterligere 1,8 milliarder kroner.

Små endringer i tjenestedataene

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 90 prosent i 2013, mot 90,1 prosent året før. Tallene for 2013 viser også at antall barn som får særskilt norskopplæring øker. I tillegg er det en liten nedgang i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til 2012. Antall sosialhjelpstilfeller økte noe fra 2012 til 2013.