Kommuneregnskap, 2012, foreløpige tall

For kommunene samlet anslås brutto driftsresultat å være 6,8 milliarder kroner i 2012, omtrent 1,5 milliarder mer enn i 2011. Kommunene hadde brutto driftsinntekter på om lag 344 milliarder kroner i 2012, mens brutto driftsutgifter endte på i overkant av 337 milliarder kroner. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 2 prosent av driftsinntektene i 2012, mot 1,7 prosent året før.

De foreløpige tallene viser en kraftig økning i netto driftsresultat fra om lag 6,3 milliarder i 2011 til i overkant av 9,3 milliarder kroner i 2012, en økning på i underkant av 3 milliarder kroner.

De høye investeringene i Kommune-Norge fortsetter

Kommunenes brutto investeringsutgifter anslås til 37 milliarder kroner i 2012, mot 36 milliarder i 2011. Investeringsutgiftene var dermed fortsatt på et høyt nivå i 2012. De foreløpige tallene viser en moderat økning i investeringsinntektene på om lag 0,9 milliarder kroner fra 2011 til 2012. Underskudd før lån og avsetninger endte på rundt 9,5 milliarder kroner i 2012, en bedring på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til året før.

Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 54,8 prosent i 2012, mot i overkant av 60 prosent året før. Reduksjonen i investeringenes lånefinansiering var på om lag 1,5 milliarder kroner fra 2011 til 2012. Videre viser foreløpige tall at kommunene i 2012 hadde en langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på i underkant av 268 milliarder kroner, eller 78 prosent av nedriftsinntektene. I 2011 var gjelden på 252 milliarder kroner. Pensjonsforpliktelsene øker fra år til år, og for 2012 er disse anslått til 380 milliarder kroner.

Kommunene avsatte 0,9 milliarder kroner til fond i 2012, det vil si 0,8 milliarder mindre enn i 2011.

Utgiftene til helse og omsorg øker som følge av samhandlingsreformen

Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet – utenom Oslo – går rundt 78 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 36,3 milliarder, 61 milliarder og 90,8 milliarder kroner. Helse- og omsorgstjenesten økte med om lag 13 milliarder kroner fra 2011 til 2012, mot cirka 5,5 milliarder fra 2012 til 2011. Økningen skyldes hovedsakelig samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012. Driftsutgiftene til administrasjon var på 20,8 milliarder kroner i 2012.

Netto driftsutgifter til barnehage økte betraktelig fra 2010 til 2011, fra 5,9 milliarder til om lag 34 milliarder kroner. Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen. I 2012 økte netto driftsutgifter til barnehage med ytterligere 2,5 milliarder kroner.

Små endringer i tjenestedataene

Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,3 prosent i 2012, mot 88,5 prosent året før. Tallene for 2012 viser også at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring øker. I tillegg er det en liten økning i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til 2011. Antall sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2011 til 2012.