268780
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/lu/aar-endelige
268780
Investeringar i jordbruket i 2014
statistikk
2017-02-08T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
lu, Landbruksundersøkinga, jordbruk, hagebruk, skogbruk, gardsbruk, tilleggsnæringar (for eksempel campingplassar, jakt- og fiskerettar, utleigeverksemd), arbeidsinnsats, vedlikehald, maskinar og reiskapar, energibruk, investeringarJordbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true
Utgifter til investeringar og vedlikehald av driftsbygningar, maskinar og reiskapar.

Landbruksundersøkinga

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

13 %

investerte i driftsbygningar i 2014

Investering i driftsbygningar og maskiner og reiskap for jord- og hagebruk. Faste 2014-kroner
20142011
Jordbruksbedrifter i alt41 90044 800
Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar (prosent)1315
Investering per jordbruksbedrift som har investert (kr)606 000583 000
Jordbruksbedrifter med investering i maskiner og reiskap (prosent)3132
Investering per jordbruksbedrift som har investert (kr)193 000229 000

Sjå fleire tabellar om emnet

Tabell 1 
Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk

Jordbruksbedrifter med investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk
Jordbruksbedrifter med investeringProsent jordbruksbedrifter med investering
2001200520082011201420012005200820112014
Heile landet6 8006 4006 8006 8005 4101112141513
Austlandet2 5002 6002 9003 1002 1831012141612
Agder og Rogaland1 2001 0001 3001 1009051414191715
Vestlandet1 3001 2001 1001 2001 0681011111312
Trøndelag1 1001 0001 1009008441214151314
Nord-Norge7006005006004121214131612

Tabell 2 
Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. Faste 2014-kroner

Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. Faste 2014-kroner
Investering i alt (1000 kroner)Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner)
2001200520082011201420012005200820112014
Heile landet1 501 0003 011 0003 763 0003 984 0003 279 000221 000472 000551 000583 000606 000
Austlandet614 0001 235 0001 432 0001 515 0001 144 000245 000483 000496 000492 000524 000
Agder og Rogaland231 000550 000777 000853 000625 000191 000543 000604 000755 000690 000
Vestlandet289 000335 000509 000701 000526 000215 000291 000473 000603 000493 000
Trøndelag190 000626 000748 000523 000699 000179 000619 000713 000603 000828 000
Nord-Norge176 000265 000297 000391 000286 000261 000411 000560 000654 000694 000

Tabell 3 
Vedlikehald av driftsbygningar for jord- og hagebruk

Vedlikehald av driftsbygningar for jord- og hagebruk
Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med vedlikehaldProsent jordbruksbedrifter med vedlikehaldVedlikehald i alt, 1 000 kronerUtgifter til vedlikehald per jordbruksbedrift med vedlikehald1
1Faste 2014-kroner
200847 70039 900841 259 00031 537
201144 80036 800821 144 00031 000
201441 90032 500781 540 00047 000
 
Austlandet17 50013 40076665 00050 000
Agder og Rogaland6 1004 70078256 00054 000
Vestlandet8 8006 90078243 00035 000
Trøndelag6 1004 80079227 00047 000
Nord-Norge3 4002 70080149 00055 000

Tabell 4 
Investering i maskiner og reiskap for jord- og hagebruk. Faste 2014-kroner

Investering i maskiner og reiskap for jord- og hagebruk. Faste 2014-kroner
Investering i alt (1 000 kroner)Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner)
2001200520082011201420012005200820112014
Heile landet3 025 0003 025 0003 077 0003 262 0002 508 000189 000204 000206 000229 000193 000
Austlandet1 563 0001 432 0001 397 0001 564 0001 186 000211 000223 000217 000261 000204 000
Agder og Rogaland310 000360 000443 000441 000325 000178 000186 000203 000210 000200 000
Vestlandet438 000416 000463 000477 000431 000156 000161 000170 000172 000168 000
Trøndelag438 000504 000506 000479 000400 000182 000216 000223 000226 000211 000
Nord-Norge275 000313 000269 000302 000167 000173 000204 000204 000241 000153 000

Tabell 5 
Forbruk av elektrisk energi i jordbruk. Ekskl.veksthus.

Forbruk av elektrisk energi i jordbruk. Ekskl.veksthus.
Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med oppgitt forbrukForbruk i alt (1000 kWh)Verdi i alt (1 000 kr)1Forbruk per jordbruksbedrift med oppgitt forbruk (1000 kWh)
1Faste 2014-kroner
200847 70042 2001 106 200879 00026
201144 80043 300981 600757 00023
201441 90041 500980 000729 00024
 
2011
Austlandet17 50017 400402 000295 00023
Agder og Rogaland6 1006 000172 000124 00029
Vestlandet8 8008 700147 000113 00017
Trøndelag6 1006 100169 000129 00028
Nord-Noreg3 4003 40090 00068 00027

Tabell 6 
Forbruk av diesel i jordbruk. Ekskl. veksthus.

Forbruk av diesel i jordbruk. Ekskl. veksthus.
Jordbruksbedrifter i altJordbruksbedrifter med oppgitt forbrukForbruk i alt (1 000 liter)Verdi i alt (1 000 kr)1Forbruk per jordbruksbedrift med oppgitt forbruk (liter)
1Faste 2014-kroner
200847 70042 500127 500935 0003 000
201144 80042 700131 4001 062 0003 100
201441 90038 500126 0001 056 0003 300
 
2014
Austlandet17 50016 30061 000503 0003 700
Agder og Rogaland6 1005 40016 000132 0003 000
Vestlandet8 8008 00018 000153 0002 200
Trøndelag6 1005 70021 000172 0003 600
Nord-Noreg3 4003 20011 00096 0003 400

Om statistikken

Statistikken gjer informasjon om arbeidsinnsatsen på jordbruksbedriftene, fordelt på timeverk i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar. Den gjer også informasjon om utgifter til investeringar og vedlikehald i jordbruksbedriftene.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Jordbruksbedrift: Verksemd med jordbruksdrift inkludert husdyrhald og hagebruk. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar, og er uavhengig av kommunegrensar. Til og med 2003 blei omgrepet driftseining nytta.

Brukar(ane): Den/dei som er ansvarleg for jordbruksdrifta. I Virksomhets- og foretaksregisteret vil brukaren vere registrert som innehavar av enkeltmannsføretak, eller som eigar eller deltakar i eit selskap.

Jordbruksareal i drift: Omfattar alt eige og leigd/forpakta jordbruksareal i drift i bedrifta, medrekna eittårig brakk. Som jordbruksareal reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Tilleggsnæring: Ein aktivitet som utnyttar areal, bygningar eller maskinar som høyrer til jordbruksbedrifta.

Bruttoinntekt: Summen av alle inntektene utan mva. før det er trekt frå kostnader.

Standard klassifikasjonar

I tabellane blir følgjande grupperingar nytta: Fylke, standard omsetning og driftsform.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Landbruksundersøkinga
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Landsdel.

Kor ofte og aktualitet

Årleg

Internasjonal rapportering

Data blir levert til Eurostat etter avtale. Spesielt omfattande krav er definert for årgangane 2003, 2005, 2007 og 2013.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Gjennomgåtte og reviderte mikrodata blir lagra.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet med Landbruksundersøkinga er å skaffe relevante data som ikkje er å finne i administrative datasystem, og å skaffe data for einingar som ikkje blir omfatta av administrative system.

Landbruksundersøkinga skal danne eit bilde av landbruksnæringa i Noreg gjennom ulike spørsmål. Hovudtema varierar frå år til år, men somme tema kjem att med nokre års mellomrom:
2000 Jordarbeiding, skogbruk
2001 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, jordarbeiding, beiting
2002 Jordarbeiding, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, grøfting og nydyrking, arrondering
2003 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, gjødsel
2004 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2005 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, utdanning, traktorar, maskinar og reiskap
2006 Grøfting og nydyrking, arrondering, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2007 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar og vatning
2008 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2009 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2011 Produksjonsmetodar
2012 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2013 Arbeidsinnsats
2014 Leigejord og driftsbygningar                                                                                                                             2015 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing

Brukarar og bruksområde

Data frå undersøkinga blir mellom anna nytta av Budsjettnemnda for jordbruket, næringsorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, ulike forskingsinstitusjonar slik som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Seksjon for miljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.  Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Ikkje relevant

Lovheimel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen tek utgangspunkt i aktive jordbruksbedrifter som er registrerte i Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning og omfattar alle som fyller eit eller fleire vilkår knytt til minstemål for drifta. Døme på slike vilkår er at ei eining som hovudregel skal ha minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

Datakjelder og utval

Storparten av opplysningane kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema til den årlege landbruksundersøkinga. Opplysningar om storleiken på jordbruksareal og skogareal, personar med tilknyting til eigedomen/jordbruksbedrifta og kva for tilknyting dei har til eigedomen/jordbruksbedrifta blir henta frå Landbruksregisteret.

Det blir kvart år trekt eit utval som skal gi oppgåve til Landbruksundersøkinga. Storleiken på utvalet varierar mellom     10 000 og 12 000 av dei jordbruksbedriftene som er registrert som aktive. Utvalet blir stratifisert utifrå ein berekna økonomisk storleik (standard omsetning) og driftsform innan kvart fylke. Til og med 2011 vart storleiken på jordbruksareal nytta i staden for standard omsetning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det blir sendt ut brev til dei jordbruksbedriftene som blir trekt ut til å vere med i undersøkinga. Det er brukaren av jordbruksbedrifta som skal gi oppgåve. Frå og med 2015 skal skjema fyllast ut og leverast gjennom Altinn.

Det blir gjort ei rekkje kontrollar og editeringar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.

Populasjonen blir gruppert etter fylke, standard omsetning og driftsform. Kvar eining som er med i utvalsundersøkinga får berekna ei vekt under estimeringa av totalar.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar, og ved for få observasjonar blir tala undertrykt ved publisering av resultata.

Samanlikningar over tid og stad

Statistikken er stort sett samanliknbar tilbake til slutten av 1940-åra. For nokre variable vil det jamvel vere eit brot i tidsserien. Til dømes mellom 1998 og 1999, då metoden som blei brukt for å berekne talet på jordbruksbedrifter før 1999 gradvis førte til for høge tal. Dette kom klart til uttrykk ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1999, som resulterte i ei nedjustering. Etter 1999 er utvala til Landbruksundersøkinga baserte på eit årleg oppdatert register, og det skulle gi betre tal. Frå 1999 blei alt som blir drive som ei eining uavhengig av kommunegrenser rekna som ei jordbruksbedrift. Før 1999 var den statistiske eininga for jordbruksbedrift innskrenka til å vere alt innan ein kommune.

For åra etter 2000 er opplysningane i tabellane om talet på jordbruksbedrifter og storleiken på jordbruksareal i drift henta frå SSBs system for berekning av totaltal i jordbruket. Grunnlagsdata for dette systemet er opplysningar frå registeret over søknader om produksjonstilskott i jordbruket. Gjennom kopling mot andre administrative register, slik som Landbruksregisteret, Leveranseregisteret for korn og oljevekstar og leveranseregisteret for slakt, er det henta inn opplysningar om produksjonen også på einingar som ikkje søker om produksjonstilskott. Desse produksjonsopplysningane dannar grunnlag for berekning av areal og talet på husdyr på einingar som ikkje søker om tilskott.

I 2007 vart spørsmålsstillinga kring tilleggsnæringar utvida. I tillegg til spørsmål om type tilleggsnæring vart det spurt om kva bruttoinntekt tilleggsnæringa(ne) gav. Endringa kan ha ført med seg at nokon kan ha unnlata å gi opp tilleggsnæring. Vi reknar likevel med å ha fanga opp alle som driv med eit visst omfang ved å kontrollere mot opplysningar frå næringsoppgåva.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta av dei som går gjennom skjema ved editering  i Statistisk sentralbyrå. Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved editering, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.

Fråfall i undersøkinga skuldast manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar, eller at ein eigedom er selt eller ikkje lenger blir drive som ei aktiv sjølvstendig jordbruksbedrift.

Varians: Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper basert på få observasjonar vil vere særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avvik mykje frå gjennomsnittet. Slike ekstreme verdiar er difor gitt ei vekt lik 1, slik at dei berre representerer seg sjølve i materialet.

Skakke: I utvalet til Landbruksundersøkinga skal alle typar jordbruksbedrifter inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte fylke med få einingar, er det trekt ein høgare prosent av jordbruksbedriftene i desse områda.

Registerfeil: Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også noko å seie for kvaliteten på det ferdige resultatet. Kvaliteten på registergrunnlaget reknast som god.

Revisjon

Ikkje relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB