Innvandrere i Norge, 2017

Inntekt og lønn

Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre

Publisert:

Innvandrerhusholdninger har lavere inntekter enn hele befolkningen sett under ett, men det er store variasjoner i inntektsnivået ut fra landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Norskfødte med innvandrerforeldre klarer seg bedre økonomisk enn dem som selv har innvandret. Innvandrerhusholdninger er sterkt representert i lavinntektsgruppen, særlig de som kommer fra Afrika, Asia etc. Andelene med lavinntekt blir imidlertid mindre med botid. Også på personnivå har innvandrere lavere lønn enn lønnstakere i resten av befolkningen, med variasjon etter yrke og landbakgrunn.

Inntekts- og lønnsstatistikken

Inntektsstatistikken gir tall for alle bosatte personers og husholdningers inntektsnivå, -sammensetning, -utvikling og -fordeling. Den omfatter alle kontante inntekter som mottas i løpet av inntektsåret. Statistikken viser generell inntekts- og formuesutvikling og fordelingen blant ulike husholdningstyper og grupper.

Avsnittene om lønn er basert på datagrunnlaget for årlig lønnsstatistikk 2016. Telletidspunktet er september 2016. Statistikkenhetene omfatter arbeidsforholdene med utbetalt lønn på tellingstidspunktet. En person kan være ansatt mer enn ett sted, som da kan være grunnlag for flere enheter i statistikken. Selvstendig næringsdrivende er ikke med. Den årlige lønnsstatistikken omfatter både bosatte og ikke-bosatte personer som i mange tilfeller kun er i Norge for å arbeide i en kortere periode. Denne analysen dekker kun bosatte personer. Resultatene er dermed ikke sammenlignbare med den årlige lønnsstatistikken

 

Innvandrere sett under ett har et inntektsnivå som tilsvarer 77 prosent av hele befolkningens inntektsnivå i 2015. Inntektsnivået blir målt ved hjelp av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Dette er en inntekt som er basert på husholdningenes samlede inntekt etter skatt, som fordeles på antall forbruksenheter i husholdningen, mens kjennemerker som innvandringsgrunn, landbakgrunn og botid er på personnivå.

Inntekt etter skatt per forbruksenhet

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, og også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (for eksempel TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ikke enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen. En nærmere omtale er gitt i kapittel 2 i denne publikasjonen: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekaar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2013

EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må for eksempel en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Innvandrere er en svært heterogen gruppe, og det er ulike bakenforliggende årsaker til innvandring som har mye å si for inntektsnivået. Noen kommer til Norge på grunn av arbeid eller utdanning, mens andre kommer på grunn av flukt eller familiegjenforening. Noen kan nylig ha kommet til landet, mens andre har mange års botid. Innvandrernes ulike bakgrunner gir derfor store variasjoner når vi ser på inntektsnivå og -sammensetning.

Inntektsnivået blant innvandrere sett under ett er lavere enn i hele befolkningen. Generelt har innvandrere fra EU etc. et høyere inntektsnivå enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. Innvandrere fra EU etc. har 84 prosent av hele befolkningens inntektsnivå, mens innvandrere fra Afrika, Asia etc. har 68 prosent.

Det finnes ikke opplysninger om innvandringsgrunn for personer som flytter til Norge fra andre nordiske land. Disse innvandrerne, for eksempel fra Sverige og Danmark, kommer imidlertid i hovedsak på grunn av arbeid eller familie. Her ser vi at inntektene er høyere enn i hele befolkningen. Også innvandrere fra Tyskland har arbeid eller familie som viktigste årsaker til innvandring, og et relativt høyt inntektsnivå – 95 prosent, sammenlignet med hele befolkningen i 2015. 

Store variasjoner etter opprinnelsesland

Ser vi på enkeltland i Afrika, Asia etc. er det noen land som skiller seg ut. Innvandrere fra Thailand og Filippinene bor i husholdninger med relativt høye husholdningsinntekter, til tross for at de tjener relativt lite selv (se avsnitt om lønn til slutt i artikkelen). Inntekt etter skatt per forbruksenhet er relatert til hele husholdningens inntektsnivå, og thailendere og filippinere bor ofte sammen med personer uten innvandrerbakgrunn. Dette kan forklare at de har høyere inntektsnivå enn innvandrere fra andre land fra Afrika, Asia etc., hvor årsaken til innvandring ofte er flukt eller gjenforening med familiemedlemmer som har bakgrunn fra samme land.

Innvandrere fra Irak, Afghanistan og Somalia er eksempler på personer med flyktningbakgrunn. De har ofte lav utdanning, eller en utdanning som ikke er godkjent i Norge, og mangler kompetanse tilpasset det norske arbeidsmarkedet. I tillegg har de kort botid i Norge og relativt store husholdninger. Mange av innvandrerne som kommer fra disse landene, har lave inntekter. Også innvandrere fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam har som oftest flyktningebakgrunn, men deres inntektsnivå er høyere. De har bodd her lenge, og de bor i relativt små husholdninger. 

Inntektsnivået blant innvandrere er lavere i 2015 enn det var i 2010, sett i forhold til hele befolkningens inntektsnivå. Størst nedgang er det blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. Særlig for innvandrere fra Somalia har inntektsnivået blitt betydelig redusert fra 2010 til 2015. Dette kan skyldes at det er flere nyankomne flyktninger fra Somalia i 2015 med lave inntekter.

For andre innvandrergrupper, særlig for innvandrere fra Litauen, Polen og Sverige, typiske arbeidsinnvandrere, har inntektsnivået gått opp. For polakker og litauere skyldes de lave inntektene i 2010 trolig et vanskeligere arbeidsmarked på grunn av etterdønninger etter finanskrisen i 2007–2008 (Epland og Kirkeberg, 2014). I 2010 var det også en større andel nyankomne arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen enn det var i 2015. Flere hadde under ett års botid i Norge (se figur 1).

Figur 1

Infografikk. Inntekt blant innvandrere etter landbakgrunn. Klikk på bildet for større versjon.

Barn av innvandrere klarer seg økonomisk godt

Norskfødte med innvandrerforeldre er en gruppe som består av mange unge, og nesten ingen over 40 år (Dzamarija, 2017). I 2016 var det mange barn under fem år i gruppen (33 prosent), og hovedvekten var i aldersgruppen under 25 år (87 prosent).

Unge mennesker bor ofte hjemme hos sine foreldre, og husholdningsinntektene vil i stor grad gjenspeile foreldrenes inntekter. Når vi skal se på hvordan norskfødte med innvandrerforeldre klarer seg økonomisk, vil vi derfor avgrense gruppen til alderen 25–39 år. Fra noen av landene det kommer flest innvandrere fra, er det foreløpig få barn som er blitt voksne. For eksempel er det kun 9 prosent av norskfødte med somaliske foreldre som er 18 år eller eldre. Selv om det trolig er noen i slutten av tjueårene som fortsatt bor hjemme, særlig blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., vil vi på denne måten skille ut personer som sannsynligvis har sine egne husholdninger og egne inntekter. Personer i studenthusholdninger blir utelatt.

Inntektsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre 25–39 år utgjorde 97 prosent av inntektsnivået til jevnaldrende i hele befolkningen. Tilsvarende andel blant innvandrere i samme aldersgruppe utgjorde 79 prosent (se figur 2). Jevnt over har norskfødte med innvandrerforeldre høyere inntekter enn foreldregenerasjonen.

Figur 2. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 25-39 år, som andel av hele befolkningen 25-39 år sin inntekt. EU-skala. 2015
Figur 2. Median inntekt etter skatt per forbruksenhet for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 25-39 år, som andel av hele befolkningen 25-39 år sin inntekt. EU-skala. 2015
Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre
Tyrkia 77 86
Marokko 72 88
Chile 86 89
Pakistan 73 91
Vietnam 89 106
Filippinene 78 106
Danmark 100 107
Sri Lanka 88 109
Polen 80 110
India 90 121
Afrika, Asia etc. 74 95
EU etc. 84 106
Alle 79 97

Ser vi nærmere på de landene hvor det var flest norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25–39 år, avdekkes store variasjoner i inntektsnivået. Norskfødte med innvandrerforeldre fra EU etc. ligger noe over nivået i samme aldersgruppe i hele befolkningen (106 prosent), mens de som har bakgrunn fra Afrika, Asia etc., ligger noe under (95 prosent). Generelt klarer barn av innvandrere seg bedre økonomisk enn dem som selv har kommet til Norge som innvandrere, når vi sammenligner innenfor samme aldersgruppe.

Norskfødte med foreldre fra India klarer seg best

Indiske innvandrere 25–39 år har et inntektsnivå som tilsvarer 90 prosent av inntektsnivået til hele befolkningen i samme alder. De som er født i Norge med indiske foreldre, har imidlertid klart høyere inntekter, og troner høyest av alle innvandrerbarn, med et inntektsnivå som er 21 prosent høyere enn tilsvarende aldersgruppe i hele befolkningen. Også norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25–39 år fra Polen, Sri Lanka, Danmark, Filippinene og Vietnam har høyere inntekter enn jevnaldrende i hele befolkningen.

Nederst på rangeringen av inntekter til norskfødte med utenlandsfødte foreldre finner vi dem som har tyrkiske foreldre. Men også disse kommer bedre ut enn jevnaldrende som selv har innvandret fra Tyrkia. Innvandrere fra Tyrkia, 25–39 år, har 77 prosent av inntektsnivået til hele befolkningen i samme alder, mens norskfødte med tyrkiske foreldre har 86 prosent.

Innvandrere fra Litauen og Polen har mest inntekt fra arbeid

Både inntektsnivået og -sammensetningen til innvandrere vil variere ut fra alder, livsfase og hvor lenge man har bodd i Norge. Avhengig av bakenforliggende årsaker, som innvandringsgrunn, landbakgrunn, alder og botid, vil det være ulike kilder til livsopphold.

Figur 3. Sammensetning av samlet husholdningsinntekt, etter hovedinntektstakers landbakgrunn. 2015
Figur 3. Sammensetning av samlet husholdningsinntekt, etter hovedinntektstakers landbakgrunn. 2015
Overføringer Kapitalinntekter Yrkesinntekter
Somalia 57 0 43
Irak 41 2 57
Tyrkia 33 4 64
Afghanistan 35 1 64
Pakistan 31 4 65
Danmark 25 5 70
Vietnam 27 3 70
Thailand 29 0 71
Bosnia-Hercegovina 25 2 74
Russland 23 1 76
Filippinene 20 1 79
Sverige 16 5 79
Tyskland 16 3 82
Polen 14 1 85
Litauen 12 1 87
Afrika, Asia etc. 30 2 68
EU etc. 16 3 81
Innvandrere i alt 22 3 75
Befolkningen uten innvandrere 26 8 66
Alle husholdninger 26 7 67

Husholdningenes inntekter består av yrkesinntekter, kapitalinntekter og ulike skattepliktige og skattefrie overføringer. For alle husholdninger i Norge, sett under ett, er lønnet arbeid den viktigste kilden til livsopphold (se figur 3). 67 prosent av samlet inntekt består av yrkesinntekter. 26 prosent består av overføringer. I hele befolkningen, sett under ett, er det et stort innslag av eldre personer som lever av blant annet alderspensjon fra folketrygden. Innvandrere utgjør en gruppe med yngre mennesker, og inntektssammensetningen deres vil naturligvis være annerledes.

Innvandringsgrunn bidrar til å forklare at det er store forskjeller i inntektssammensetningen for innvandrerhusholdninger. Sett under ett har innvandrerhusholdninger en høyere andel yrkesinntekt enn hele befolkningen – 75 prosent. For innvandrere fra EU etc. utgjør yrkesinntektene 81 prosent av samlet inntekt, som er en vesentlig høyere andel enn for hele befolkningen og innvandrere fra Afrika, Asia etc., som mottar 68 prosent av samlet inntekt som yrkesinntekt.

Innvandrere fra Litauen har 87 prosent av samlet inntekt i form av yrkesinntekt i 2015. Ingen andre land har høyere andeler av yrkesinntekt, men også Polen, Tyskland, Sverige og Filippinene har store deler av samlet inntekt som arbeidsinntekter. Innvandrere fra Litauen og Polen er i hovedsak arbeidsinnvandrere, og mange av dem er relativt unge, så yrkesaktiviteten deres er naturligvis høy.

Innvandrere fra blant annet Somalia, Irak og Afghanistan har lavt inntektsnivå sett i forhold til hele befolkningen og innvandrere fra andre land. Yrkesinntektene deres er også lave, og andelen overføringer er relativt høy. De kommer i stor grad til Norge som flyktninger, og er i alle fall i løpet av sin første tid i landet avhengig av offentlige stønader. For somalierne består mer enn halvparten av samlet inntekt av overføringer. Dette er en av de innvandrergruppene som i minst grad oppfyller introduksjonsordningens politisk fastsatte mål om deltakelse i utdanning og/eller arbeidsliv (Enes, 2017).

Inntektssammensetningen endres med botid, men ikke for alle

For innvandrere fra EU etc. er det, som før nevnt, størst innslag av yrkesinntekter, og det er dem med kort botid som har mest yrkesinntekt, 92 prosent av samlet inntekt. Dette er 25 prosentpoeng mer enn i hele befolkningen (se figur 4). Andelen faller imidlertid noe med økt botid.

Figur 4. Andelen som yrkesinntekter og overføringer utgjør av innvandrerhusholdningers samlede inntekt, etter landbakgrunn og botid, sammenlignet med hele befolkningen. Antall prosentpoeng lavere eller høyere enn hele befolkningen. 2015
Figur 4. Andelen som yrkesinntekter og overføringer utgjør av innvandrerhusholdningers samlede inntekt, etter landbakgrunn og botid, sammenlignet med hele befolkningen. Antall prosentpoeng lavere eller høyere enn hele befolkningen. 2015
Yrkesinntekter Overføringer
Botid 10 år + 2.4 1.4
Botid 6-9 år 7.4 -1.1
Botid 3-5 år 11.3 -4.3
Botid under 3 år 22.6 -16.1
Vietnam
Botid 10 år + -4.2 6.9
Botid 6-9 år 8.8 -2.9
Botid 3-5 år 9.3 -4.0
Botid under 3 år 24.3 -14.0
Pakistan
Botid 10 år + -9.1 14.36
Botid 6-9 år -11.2 17.6
Botid 3-5 år -16.7 23.7
Botid under 3 år -8.5 16.1
Irak
Botid 10 år + 0.6 4.6
Botid 6-9 år 3.7 3.0
Botid 3-5 år -10.1 17.1
Botid under 3 år -42.9 49.9
Afghanistan
Botid 10 år + -14.4 21.3
Botid 6-9 år -19.5 26.6
Botid 3-5 år -42.1 49.2
Botid under 3 år -56.1 63.3
Somalia
Botid 10 år + 5.2 0.2
Botid 6-9 år 14.0 -8.4
Botid 3-5 år 17.6 -11.0
Botid under 3 år 27.1 -20.2
Bosnia-Hercegovina
Botid 10 år + -6.4 9.3
Botid 6-9 år 7.1 -1.1
Botid 3-5 år 12.1 -5.2
Botid under 3 år 20.5 -12.9
Tyrkia
Botid 10 år + 9.9 -5.9
Botid 6-9 år 17.9 -11.2
Botid 3-5 år 18.5 -11.7
Botid under 3 år 23.2 -16.2
Polen
Botid 10 år + 4.7 -4.6
Botid 6-9 år 18.7 -13.4
Botid 3-5 år 21.1 -15.1
Botid under 3 år 25.6 -19.1
Sverige
Botid 10 år + 0.2 3.7
Botid 6-9 år 5.4 1.0
Botid 3-5 år 0.2 6.6
Botid under 3 år -0.6 7.7
Afrika, Asia etc.
Botid 10 år + 3.8 -2.3
Botid 6-9 år 18.7 -12.6
Botid 3-5 år 20.0 -13.7
Botid under 3 år 25.2 -18.7
EU etc.
Innvandrere i alt 8.2 -3.7

Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har et helt annet inntektsmønster enn innvandrere fra EU etc. Yrkesinntektene utgjør omtrent like store andeler av samlet inntekt som i hele befolkningen, men inntektsnivået er lavere. Overføringene er jevnt over høyere, særlig for dem med kort botid, og kapitalinntekter blir en del av samlet husholdningsinntekt bare for dem som har lengst botid. De som har lengre botid, 6–9 år, har 5 prosent høyere yrkesinntekter enn hele befolkningen (se figur 4), men andelen er mindre enn blant innvandrere fra EU etc. Etter ti års botid faller andelen yrkesinntekter igjen, og både kapitalinntekter og overføringer blir høyere (se også Kornstad mfl., 2016).

Noen enkeltland skiller seg ut, og vi finner en inntektssammensetning som bryter med mønsteret både for hele befolkningen og andre innvandrergrupper. Selv om innvandrere fra Tyrkia har lave husholdningsinntekter, har de relativt stor andel yrkesinntekt, 21 prosent mer enn i hele befolkningen for dem som har under tre års botid. Ved lengre botid faller imidlertid andelen yrkesinntekt, men bare de som har bodd i Norge ti år eller lenger har lavere andeler av yrkesinntekt enn hele befolkningen. I andre enden av skalaen finner vi somalierne, med svært lave andeler av yrkesinntekt. Særlig gjelder dette for dem med under tre års botid, som har 56 prosent lavere andel yrkesinntekt enn nivået for hele befolkningen.

Blant afghanerne finner vi også svært lave andeler av yrkesinntekt for dem med kort botid, 43 prosent mindre enn i hele befolkningen, men andelen øker betydelig med botid. For afghanere som har bodd i Norge i 6–9 år, utgjør yrkesinntektene 4 prosent mer enn i hele befolkningen. Det er viktig å merke seg at samlet husholdningsinntekt er lav for innvandrere fra Afghanistan, og at yrkesinntektene også vil være lave selv om andelen av samlet inntekt er høy.

Innvandrere fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam har derimot relativt høy inntekt etter skatt per forbruksenhet, og andelen som yrkesinntekt utgjør av samlet husholdningsinntekt er stor, 27 prosent større enn i hele befolkningen. Andelen yrkesinntekt blir mindre med lengre botid, men også for dem med lengst botid utgjør den 5 prosent mer enn for hele befolkningen.

Overføringer er en viktig kilde for livsopphold for flyktninger

Somaliere, som kommer til Norge på grunn av flukt, har svært store andeler av overføringer den første tiden de bor i Norge. Blant annet mottar de introduksjonsstønad, som er en type overføring til nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i forbindelse med introduksjonsprogrammet (se også Enes, 2017). For dem som har bodd i Norge under tre år, utgjør ulike ytelser 89 prosent av samlet inntekt, en andel som er 63 prosentpoeng større enn i hele befolkningen. Selv om somalierne får høyere innslag av yrkesinntekter etter hvert som botiden øker, blir de ikke veldig høye. Etter tre års botid holder andelen yrkesinntekter seg nokså stabilt på halvparten av samlet inntekt. Sett i forhold til hele befolkningen blir differansen mindre med økt botid. Overføringer er likevel en viktig kilde til livsopphold for somalierne uansett lengden på deres opphold i Norge.

Også irakere mottar mye overføringer uansett botid, og har en relativt lav andel av yrkesinntekt. Overføringer utgjør i underkant av halve inntekten, og endrer seg lite med botid. Overføringer utgjør forholdsvis mest for dem som har bodd i Norge 3–5 år, 24 prosentpoeng mer enn for hele befolkningen.

Polske innvandrere, i hovedsak arbeidsinnvandrere, har stabilt høye andeler av yrkesinntekt uansett botid. For dem som har kortest botid, utgjør yrkesinntektene 90 prosent av samlet inntekt, som er 23 prosentpoeng høyrere enn i hele befolkningen. Polakker som har bodd i Norge i ti år eller lenger, har 77 prosent av samlet inntekt som yrkesinntekt, en andel som er 10 prosentpoeng høyere enn hos hele befolkningen. Overføringene er tilsvarende lave. For dem med kort botid er andelen overføringer 16 prosentpoeng lavere enn i hele befolkningen, 6 prosentpoeng høyere for dem med ti år eller lengre botid.

Ulike typer overføringer til ulike innvandrergrupper

Mens alle husholdninger i snitt mottar 26 prosent av samlet inntekt i form av ulike overføringer, utgjør denne andelen 22 prosent for innvandrere i alt. For innvandrere fra EU etc. og Afrika, Asia etc. er andelene på henholdsvis 16 og 30 prosent av samlet inntekt. Innvandrere fra EU etc. mottar altså i mindre grad overføringer enn resten av befolkningen, mens de som har innvandret fra Afrika, Asia etc., mottar mer.

Det er ofte andre typer overføringer som gis til innvandrere, enn til resten av befolkningen. For eksempel mottar alle husholdninger, sett under ett, 10 prosent av samlet inntekt som alderspensjon fra folketrygden. For husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer, utgjør alderspensjon 3 prosent. Få innvandrere er gamle nok til å ha nådd pensjonsalder, og blant dem som er 67 år eller eldre, er det mange som ikke har opptjent rettigheter til å motta alderspensjon fra folketrygden. Innvandrere mottar andre typer overføringer, som varierer med botid og landbakgrunn. For eksempel vil nyankomne flyktninger motta introduksjonsstønad, mens innvandrere som har nådd pensjonsalder, men som ikke har rett til alderspensjon, vil få supplerende stønad (se figur 5).

Figur 5. Ulike overføringer som andel av husholdningens samlede inntekt, etter landgruppering og noen utvalgte land. 2015. Prosent
Figur 5. Ulike overføringer som andel av husholdningens samlede inntekt, etter landgruppering og noen utvalgte land. 2015. Prosent
Andre overføringer Sosial-stønader Familie-stønader Introduksjons stønad Ytelser fra folketrygden
Litauen 9 0 2 0 1
Polen 9 0 2 0 2
Tyskland 8 0 1 0 7
Sverige 8 0 1 0 7
Filippinene 8 1 2 0 10
Russland 10 3 2 0 8
Bosnia-Hercegovina 11 1 1 0 12
Danmark 10 0 1 0 14
Vietnam 9 1 2 0 14
Thailand 9 2 2 0 15
Pakistan 10 2 3 0 16
Tyrkia 10 2 2 0 19
Afghanistan 13 7 3 4 8
Irak 13 8 3 1 17
Somalia 16 17 5 9 10
Afrika, Asia etc. 10 4 2 2 11
EU etc. 8 0 1 0 6
Hovedinntektstaker er innvandrer 9 2 2 1 8
Hovedinntektstaker er ikke innvandrer 9 0 1 0 17
Alle husholdninger 9 0 1 0 16

Introduksjonsstønad er viktig for nyankomne flyktninger

Innvandrere fra nordiske land, særlig Danmark, mottar 14 prosent av sin samlede husholdningsinntekt i form av ytelser fra folketrygden. Alderspensjon utgjør 11 prosent av samlet inntekt. Dette kan forklares med at mange dansker har bodd og jobbet lenge nok i Norge til å ha opparbeidet seg rettigheter i folketrygden. Nesten 80 prosent av de danske innvandrerne har bodd i Norge i ti år eller lenger. Det er få husholdninger med en annen landbakgrunn som mottar alderspensjon.

Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det relativt høye innslag av sosialstønader, men også introduksjonsstønad, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Somalierne mottar mest overføringer, 57 prosent av samlet husholdningsinntekt. Sosiale stønader utgjør hele 17 prosent, men også introduksjonsstønad (9 prosent), familiestønader (5 prosent), arbeidsavklaringspenger (4 prosent) er store inntektsposter i deres samlede husholdningsinntekt.

Irakerne, som i alt har 41 prosent av samlet inntekt som overføringer, får 8 prosent av inntektene sine som sosialstønader, mens uføretrygd og arbeidsavklaringspenger utgjør henholdsvis 7 og 8 prosent. Afghanere har også store andeler av overføringer – 35 prosent av samlet husholdningsinntekt. Sosiale stønader utgjør 7 prosent, og introduksjonsstønad er 4 prosent av samlet inntekt.

For polske innvandrere er overføringer en liten del av samlet husholdningsinntekt – 14 prosent for alle husholdninger hvor hovedinntektstaker har innvandret fra Polen. I den grad de mottar stønader, er det mest i form av sykepenger (3 prosent av samlet inntekt) og dagpenger ved arbeidsledighet (4 prosent).

Tabell 1. Overføringer som andeler av samlet inntekt for husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer, etter landbakgrunn og botid. 2015

Til tabellen

Hvilke typer stønader innvandrerne mottar, må også sees i sammenheng med botid. Blant innvandrere fra EU etc. øker andelen overføringer med botid, det vil si etter hvert som de blir eldre. Det er særlig alderspensjon fra folketrygden som bidrar med den største økningen. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. har høyere overføringer uansett botid, men noe mer for dem som har kort botid – offentlige stønader utgjør 33 prosent for dem som har bodd under tre år i Norge, og 29 prosent for dem som har bodd i landet ti år eller lenger. Også hvilke typer overføringer de mottar, endrer seg med botiden. Med kort botid er det introduksjonsstønad og sosiale stønader som utgjør mest. Etter hvert blir introduksjonsstønaden mindre, mens blant annet uføretrygd blir en større post.

Flertallet av innvandrere befinner seg i nedre del av inntektsfordelingen

Inndeling av personer i desilgrupper (tidelsgrupper) etter størrelsen på husholdningens inntekt etter skatt per forbruksenhet, er en metode som kan benyttes for å illustrere inntektsfordelingen innenfor og mellom ulike grupper av befolkningen (se også Omholt, 2016). Alle personer blir sortert etter inntekt etter skatt per forbruksenhet, for deretter å bli delt inn i ti like store deler, eller desiler. Videre ser vi hvordan ulike grupper innvandrere fordeler seg i disse tidelsgruppene. Dersom innvandrerne hadde samme inntektsfordeling som i befolkningen, ville andelen i desilene vært den samme som i befolkningen, altså 10 prosent i hver gruppe.

Innvandrere er betydelig overrepresentert i laveste desil, med en andel på 29 prosent, mens bare 5 prosent ligger i øverste desil (se tabell 2). Det betyr at det relativt sett er langt flere innvandrere med lave inntekter enn i hele befolkningen. Nær hver fjerde innvandrer fra EU etc. befinner seg i den laveste inntektsgruppen, mens 7 prosent er i den øverste. Blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det en større samling nederst i fordelingen, med hver tredje i laveste desil. Bare 3 prosent er i desil 10.

Tabell 2. Prosentvis fordeling av innvandrere i desiler for inntekt etter skatt per forbruksenhet, etter landgruppering. 2015

Til tabellen

Ser vi på den nederste halvdelen av inntektsfordelingen, altså desilene 1–5, finner vi 72 prosent av innvandrerne her. Innvandrere fra EU etc. har 66 prosent i denne halvdelen, mens innvandrere fra Afrika, Asia etc. har hele 78 prosent her.

Det er store forskjeller mellom innvandrere og deres plassering i inntektsfordelingen. Når vi ser på landbakgrunnen til dem som er i den laveste tidelen, det vil si de som har lavest inntekt, er noen grupper sterkt representert. 67 prosent av somalierne, 45 prosent av afghanerne og irakerne befinner seg her.

Selv om innvandrere fra EU etc. har en høyere andel i laveste inntektsgruppe enn hele befolkningen, har de også 7 prosent i øverste inntektsgruppe. Når vi tar hensyn til botid, ser vi at innvandrere fra EU etc. som har bodd i Norge ti år eller lenger, har tilnærmet lik fordeling som hele befolkningen (se figur 6).

Det er store variasjoner når vi ser på enkeltland. Innvandrere fra Polen og Litauen, som i hovedsak kommer til Norge for å jobbe, er representert med henholdsvis 26 og 32 prosent i laveste inntektsgruppe, og har henholdsvis 2 og 1 prosent i desil 10. Det er altså svært få polakker og litauere med høye inntekter, som kan forklares med at polske innvandrere jobber i lavtlønte yrker og har midlertidige arbeidsforhold (se avsnitt om lønn). Arbeidsinnvandrere fra Polen og baltiske land har også mindre andeler av toinntektsfamilier enn arbeidsinnvandrere fra land i Vest-Europa (Epland og Kirkeberg, 2014).

Figur 6a. Andel personer i desiler for inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Innvandrere fra EU etc., etter botid. 2015
Figur 6a. Andel personer i desiler for inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Innvandrere fra EU etc., etter botid. 2015
Desil 1 Desil 2 Desil 3 Desil 4 Desil 5 Desil 6 Desil 7 Desil 8 Desil 9 Desil 10
Botid under 3 år 41.1 14.8 10.6 7.9 6.3 5 4.3 3.5 3.2 3.4
Botid 3-5 år 26.6 14.9 13.2 10.4 8.6 7.1 5.9 5.2 4.3 3.7
Botid 6-9 år 16.8 12.5 13 12.3 10.7 9.2 7.8 6.9 6 4.7
Botid 10 år + 9.7 8.7 9.4 9.4 9.2 9.4 9.8 10.1 10.9 13.3

Figur 6b. Andel personer i desiler for inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Innvandrere fra Afrika, Asia etc., etter botid. 2015
Figur 6b. Andel personer i desiler for inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala). Innvandrere fra Afrika, Asia etc., etter botid. 2015
Desil 1 Desil 2 Desil 3 Desil 4 Desil 5 Desil 6 Desil 7 Desil 8 Desil 9 Desil 10
Botid under 3 år 62.7 12.7 7 4.7 3.4 2.5 2 1.8 1.5 1.8
Botid 3-5 år 38.8 18.1 11.2 7.7 6.1 5 4.2 3.3 3 2.5
Botid 6-9 år 30.9 18.6 12.5 8.9 7.1 5.7 5.1 4.2 3.7 3.1
Botid 10 år + 24.9 16.9 12.6 9.9 8.3 7.3 6.2 5.4 4.7 3.9

Mange innvandrere har lavinntekt

Lavinntekt kan måles som årlig lavinntekt eller vedvarende lavinntekt. Personer med innvandrerbakgrunn er betydelig overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. Det er imidlertid variasjoner ut fra landbakgrunn og botid. Med økt botid reduseres også risikoen for å ha vedvarende lavinntekt (Omholt, 2016). Vi vil her se på innvandrere og andeler med årlig lavinntekt.

Lavinntekt er her definert som inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) under 60 prosent av årlig medianinntekt til alle privathusholdninger. Andelen med årlig lavinntekt i hele befolkningen var 10,9 prosent i 2015. Innvandrere har betydelig større andeler med lavinntekt, særlig de fra Afrika, Asia etc. hvor 38,8 prosent bor i husholdninger med lavinntekt. Disse innvandrerne har altså nesten fire ganger større risiko for å havne i lavinntektsgruppen enn det befolkningen generelt har. Blant innvandrere fra EU etc. er det 23,2 prosent med lavinntekt, altså betydelig færre enn fra Afrika, Asia etc., men mer enn dobbelt så mange som i hele befolkningen (se figur 7).

Figur 7. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt. Alle husholdninger og husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer, etter landbakgrunn. 2015
Figur 7. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt. Alle husholdninger og husholdninger hvor hovedinntektstaker er innvandrer, etter landbakgrunn. 2015
Andel med lavinntekt
Alle husholdninger 10.9
EU etc. 23.2
Afrika, Asia etc. 38.8
Danmark 11.5
Sverige 11.6
Tyskland 15.5
Bosnia-Hercegovina 18.1
Vietnam 20.5
Polen 27.9
Thailand 30.1
Tyrkia 30.5
Russland 32.1
Filippinene 32.4
Litauen 33.8
Pakistan 36.8
Afghanistan 48.7
Irak 49.3
Somalia 71.1

Når vi ser på de landene med flest innvandrere til Norge i 2015, har alle høyere andeler med lavinntekt sammenlignet med hele befolkningen. Innvandrere fra Danmark og Sverige er blant innvandrerne som har minst andel med lave inntekter, 11,5 prosent. Innvandrere fra Somalia, med 71,1 prosent i lavinntektsgruppen, er blant dem som er mest utsatt. Også andre land, hvor vi tidligere har sett at det er høye andeler av overføringer og svak yrkestilknytning, finner vi at det er høye andeler av innvandrere med lavinntekt, som for eksempel Afghanistan og Irak.

Innvandrere fra Litauen har også en relativt høy andel med lavinntekt, 33,8 prosent. Dette til tross for at de har en sterk tilknytning til arbeidslivet, og har høye andeler av yrkesinntekt i samlet inntekt. Dette kan sees i sammenheng med kort botid, og at de gjerne har deltidsjobber, korte arbeidskontrakter og lave lønninger (se avsnitt om lønn). Blant dem som har kort botid, er det også noen som har kommet i løpet av 2015, som ikke har et helt års inntekt registrert.

Andelene med lavinntekt blir mer enn halvert med økt botid. 40 prosent av innvandrerne fra EU etc.  med under tre års botid bodde i husholdninger med lavinntekt i 2015. For dem som hadde botid på ti år eller mer, hadde andelene med lavinntekt sunket til 10 prosent. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. har også andelen med lavinntekt gått kraftig ned, fra 62,1 prosent for dem med under tre års botid til 28,4 prosent for dem som hadde bodd ti år eller lenger i landet.

Figur 8. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt, etter hovedinntektstakershaverens landbakgrunn og botid
Figur 8. Andel personer i husholdninger med årlig lavinntekt, etter hovedinntektstakershaverens landbakgrunn og botid
Prosent
Botid 10 år + 62.3
Botid 6-9 år 71.2
Botid 3-5 år 73.5
Botid under 3 år 82.7
Somalia
Botid 10 år + 44.6
Botid 6-9 år 54.2
Botid 3-5 år 57.1
Botid under 3 år 55.8
Irak
Botid 10 år + 36.4
Botid 6-9 år 43.5
Botid 3-5 år 54.9
Botid under 3 år 67.9
Afghanistan
Botid 10 år + 34.0
Botid 6-9 år 39.3
Botid 3-5 år 39.7
Botid under 3 år 49.5
Pakistan
Botid 10 år + 29.3
Botid 6-9 år 30.3
Botid 3-5 år 32.5
Botid under 3 år 38.0
Tyrkia
Botid 10 år + 15.5
Botid 6-9 år 19.8
Botid 3-5 år 29.2
Botid under 3 år 40.1
Polen
Botid 10 år + 18.9
Botid 6-9 år 21.6
Botid 3-5 år 22.2
Botid under 3 år 34.5
Vietnam
Botid 10 år + 17.9
Botid 6-9 år 11.5
Botid 3-5 år 13.6
Botid under 3 år 29.6
Bosnia-Hercegovina
Botid 10 år + 7.3
Botid 6-9 år 10.2
Botid 3-5 år 15.5
Botid under 3 år 29.5
Danmark

Når vi ser på enkeltland, ser vi at nyankomne somaliere hadde en andel på 82,7 prosent i lavinntektsgruppen. Nyankomne innvandrere fra Afghanistan hadde en nokså høy andel i lavinntektsgruppen i 2015 – 67,9 prosent. Andelen synker til 36,4 for dem som har bodd i Norge i ti år eller lenger. Afghanerne er med dette én av innvandringsgruppene fra Afrika, Asia etc. som har fått sterkere tilknytning til arbeidslivet og lavere andeler med lavinntekt med økt botid.

For innvandrere fra Somalia er det mange med lavinntekt uansett botid. Andelen synker noe med botid, men blant dem som har bodd i Norge i ti år eller mer, er andelen med lavinntekt nesten like høy som for eksempel nyankomne afghanere. I 2015 hadde 62,3 av somalierne med ti års botid lavinntekt.

Innvandrere fra Irak skiller seg også ut ved at andelen med lavinntekt holder seg nokså høy og stabil, uansett botid. Den høye andelen av lavinntekt blant innvandrere fra enkelte land i Afrika, Asia etc. kan sees i sammenheng med at det er vanskelig for dem å bli integrert i det norske samfunnet, som vi blant annet ser av deres lave yrkesdeltakelse. Både kvinner og menn fra Somalia og Irak har lave selvforsørgelsesandeler (Kornstad mfl., 2016).

Inntektsstatistikken viser nivå og sammensetning av alle kontante inntekter, derunder forskjellige stønader, for alle bosatte personer og husholdninger. I resten av artikkelen vil vi se nærmere på innvandrere som er lønnstakere. Vi ser på lønnsnivået til dem som er ansatt, spesielt i forhold til landbakgrunn og yrke.

Hva er forskjellen på inntekt og lønn?

I dagligtale brukes ofte lønn og inntekt om hverandre, men i statistikken er det to helt atskilte begrep:

Lønn er betalingen man får for utført arbeid, gjerne knyttet opp til en bestemt tidsenhet, for eksempel timelønn, ukelønn eller månedslønn. I lønnsstatistikken er det vanlig å regne alt om til en full månedslønn for sammenligningens skyld.

Inntekt er et videre begrep enn lønn. Foruten inntekt fra arbeid inngår blant annet kapitalinntekter og overføringer som bostøtte, barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp med videre.

 

Innvandrere har lavere lønn enn resten av befolkningen

Innvandrernes utdanning og kompetanse har mye å si for hvilke forutsetninger de har på arbeidsmarkedet, og dermed for lønnsnivået (Næsheim, 2016), akkurat som for resten av befolkningen. Med lite utdanning er det færre jobber man er kvalifisert for. For en del av innvandrerne mangler vi informasjon om utdanning (Steinkellner, 2015), men for dem med kjent utdanning er det vanligvis en sammenheng mellom utdannings- og lønnsnivå.  

Lønnsnivået måles her med gjennomsnittlig månedslønn. Innvandrere hadde samlet sett et lønnsnivå som tilsvarer 85 prosent av resten av befolkningens lønnsnivå per september 2016. Gjennomsnittslønna for innvandrere var på 38 000 kroner, mens resten av befolkningen hadde en gjennomsnittslønn på 44 500 kroner. Innvandrernes lønnsnivå varierer med landbakgrunn. Innvandrere fra EU etc. har et høyere lønnsnivå enn de fra Afrika, Asia etc., slik tilfellet også er når vi ser på median inntekt etter skatt per forbruksenhet for husholdninger (se figur 9). Innvandrere fra land i EU etc. har en gjennomsnittslønn på 39 400 kroner, mens innvandrere fra Afrika, Asia etc. har 36 200 kroner.

Figur 9. Gjennomsnittslønn etter landbakgrunn, per september 2016
Figur 9. Gjennomsnittslønn etter landbakgrunn, per september 2016
Gjennomsnitt månedslønn
Thailand 30200
Afghanistan 30700
Eritrea 30700
Somalia 32200
Litauen 32400
Polen 33400
Filippinene 33800
Irak 34000
Tyrkia 35400
Pakistan 36700
Vietnam 37300
Bosnia 39000
Russland 39800
Iran 41100
Sverige 44800
Tyskland 45500
Danmark 48400
Afrika, Asia etc. 36200
EU etc. 39400
Innvandrere i alt 38000
Befolkningen uten innvandrere 44500
Alle ansatte 43500

Fra EU etc. er det hovedsakelig arbeidsinnvandrere, men vi finner likevel klare forskjeller når vi ser nærmere på enkeltland. Innvandrere fra Danmark, Sverige og Tyskland har et høyt lønnsnivå. Danskene har den høyeste lønna med 48 400 kroner, tilsvarende 109 prosent av lønna for resten av befolkningen. Innvandrerne fra disse landene er godt utdannet, og særlig danskene har lang botid i Norge. Det kan være med å forklare hvorfor de har høyere lønn enn andre innvandrere.

Innvandrere fra Polen og Litauen har vesentlig lavere lønn. Litauernes gjennomsnittslønn på 32 400 kroner tilsvarer 73 prosent av den til resten av befolkningen. Arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen startet for alvor etter utvidelsen av EU i 2004. De fleste polakkene og litauerne har derfor kort botid i Norge. De har også lavere utdanning enn for eksempel svenske og danske innvandrere (Steinkellner, 2015).

Fra land i Afrika, Asia etc., som Somalia, Eritrea og Afghanistan, er det mange nyankomne flyktninger, og disse gruppene er blant dem med lavest lønn. Innvandrere fra Eritrea tjener i snitt 30 700 kroner, som er 69 prosent av lønna i resten av befolkningen. Iran skiller seg klart ut blant landene med mange flyktninger. Iranerne tjener 41 100 kroner, som er en del høyere enn andre land i Afrika Asia etc. Mange iranere har lang botid i Norge, men også nyankomne fra Iran skiller seg ut med relativt høy lønn.

Hvilket yrke man har, påvirker lønna

Lønna er i stor grad påvirket av hvilket yrke man har. Vi samler her yrker som ligner på hverandre, i yrkesgrupper for å se hvordan lønnsnivået varierer. Eksempelvis samler vi advokater, leger og lærere osv. i en gruppe med yrker der man vanligvis er avhengig av akademisk utdanning (videre kalt akademikere). Mekanikere, rørleggere og snekkere osv. samles i gruppen håndverkere. Sammenhengen mellom lønn og yrke er den samme for innvandrere som i resten av befolkningen (se tabell 3). Ledere og akademikere tjener vanligvis mest. Renholdere, hjelpearbeidere mv. er dem som i snitt tjener minst.

Tabell 3 Gjennomsnittslønn etter yrkesgrupper og innvandrerbakgrunn. 2016

Til tabellen

Ser vi nærmere på yrker, finner vi to viktige årsaker til at innvandrere har lavere lønnsnivå enn resten av befolkningen. For det første har innvandrere vanligvis lavere lønn enn resten av befolkningen i samme yrkesgruppe (lønnseffekt). Unntaket er akademikere fra EU etc.  For det andre har innvandrere ofte andre yrker enn resten av befolkningen (fordelingseffekt).

Innvandrerne har oftere yrker der lønnsnivået er lavere, slik som renholdere og yrker innenfor salg, service og omsorg, sammenlignet med resten av befolkningen som i større grad er ledere og akademikere med gode lønninger.

Innvandrere fra EU etc. arbeider langt oftere som håndverkere enn dem fra Afrika, Asia etc. og resten av befolkningen (se tabell 3). For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det derimot hele 37 prosent som har yrker innenfor salg, service, pleie og omsorg.

I yrkene med høyt lønnsnivå tjener innvandrere fra EU etc. noe mer enn andre innvandrere. Blant akademikerne tjener innvandrere fra Afrika, Asia etc. 48 800 kroner, som er 93 prosent av lønna for dem fra EU etc. I yrkene med lavere lønnsnivå har innvandrere med forskjellig landbakgrunn omtrent samme lønn, men noe lavere enn resten av befolkningen. Renholdere, hjelpearbeidere osv. som er innvandrere fra EU etc. og Afrika, Asia etc., tjener henholdsvis 93 og 91 prosent av det resten av befolkningen med tilsvarende yrker tjener.

For yrkene med lavere lønnsnivå er det mer vanlig at lønna er bestemt ved tariffavtaler (NOU 2013: 13). Det bidrar til mindre forskjeller etter landbakgrunn mellom dem som har samme yrke. For ledere og akademikere blir lønna i større grad forhandlet fram på individuelt nivå, og kan variere mer innenfor samme yrke, uavhengig av landbakgrunn.

Også for enkeltland avtar forskjellene når man sammenligner ansatte innenfor de samme yrkene. For eksempel tjener innvandrerne fra Afghanistan kun 69 prosent av lønna til resten av befolkningen samlet sett. Hele 51 prosent av afghanerne arbeider med salg, service etc. I resten av befolkningen er det 24 prosent. Afghanerne i slike yrker tjener 28 800 kroner, som er 88 prosent av det man tjener i tilsvarende yrker i resten av befolkningen (se figur 10).

Lengre botid gir høyere lønn

Innenfor samme yrke er det ikke uvanlig at de som har lengre botid, også har høyere lønn. Fra Afrika, Asia etc. er Afghanistan et land hvor det har kommet mange nyankomne innvandrere til Norge. De fra Pakistan og Vietnam har lengre botid, og tjener vanligvis mer enn afghanerne i de samme yrkene. Når det gjelder innvandrere som arbeider med salg, service etc., tjener afghanerne henholdsvis 96 og 92 prosent av det pakistanerne og vietnameserne tjener.

Figur 10. Gjennomsnittslønn etter yrkesgrupper¹ og landbakgrunn. 2016
Figur 10. Gjennomsnittslønn etter yrkesgrupper¹ og landbakgrunn. 2016
Gjennomsnitt månedslønn
Befolkningen uten innvandrere 32300
Vietnam 29700
Pakistan 29200
Afghanistan 28300
Bosnia 31300
Polen 29900
Sverige 32600
Renholdere, hjelpearbeidere mv.
Befolkningen uten innvandrere 32700
Vietnam 31400
Pakistan 30000
Afghanistan 28800
Bosnia 33200
Polen 29300
Sverige 32600
Yrker innen salg, service, pleie og omsorg
Befolkningen uten innvandrere 49400
Vietnam 50800
Pakistan 50900
Afghanistan 43200
Bosnia 48000
Polen 48000
Sverige 52400
Akademiske yrker

Fra EU etc. har innvandrere fra Bosnia vanligvis lengre botid enn dem fra Polen. Blant dem som har samme yrke, er det ofte bosnierne som har den høyeste lønna. Unntaket er blant akademikerne der de har omtrent samme lønn, men noe mindre enn i resten av befolkningen. Innenfor salg service, pleie og omsorg tjener polakkene 29 300 kroner. Bosnierne tjener 33 200 kroner, som også er litt mer sammenlignet med resten av befolkningen, 32 700 kroner. Også bosniere og polakker fordeler seg ganske ulikt mellom yrkene. I salg, service etc. finner vi for eksempel 28 prosent av bosnierne og 13 prosent av polakkene.

Sammendrag

Innvandrere i Norge utgjør en svært heterogen gruppe når vi ser på inntektsnivå og -sammensetning. Generelt er inntektsnivået blant innvandrere lavere enn i hele befolkningen, men de som har innvandret fra EU etc., har et høyere inntektsnivå enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. Særlig innvandrere fra de nordiske landene har høyt inntektsnivå. Svensker og dansker har høyere inntekter enn hele befolkningen. I bunnen av fordelingen finner vi innvandrere fra Irak, Afghanistan og Somalia.

Norskfødte med innvandrerforeldre, 25–39 år, klarer seg bedre enn dem som selv har innvandret til Norge. Særlig har personer med indiske foreldre høye inntekter, sammenlignet med hele befolkningen og innvandrere i samme aldersgruppe.

Landbakgrunn, botid og innvandringsgrunn er forklaringsfaktorer for de store forskjellene i inntektsnivå og sammensetning blant innvandrere. Et høyt inntektsnivå henger ofte sammen med sterk yrkestilknytning. Innvandrere fra land som Polen og Litauen kommer i stor grad til Norge på grunn av jobb, og har et høyt innslag av yrkesinntekter. Nyankomne flyktninger fra Irak, Afghanistan og Somalia har dårligere forutsetninger for å passe inn i norsk arbeidsliv på grunn av språklige og kulturelle forskjeller, og store deler av deres samlede husholdningsinntekt består av offentlige stønader. Etter noen års botid blir inntektsnivået høyere og selvforsørgelsen større ved at tilknytningen til arbeidslivet blir sterkere.

Mange innvandrere befinner seg i den nederste delen av inntektsfordelingen, og særlig er innvandrere fra Afrika, Asia etc. overrepresentert i lavinntektsgruppen. Andelene som har lavinntekt, blir for de fleste imidlertid lavere med lengre botid. Blant innvandrere fra Somalia og Irak er det likevel mange i lavinntektsgruppen, uansett botid.

Innvandrere har, samlet sett, lavere lønn enn resten av befolkningen. Lønna er i stor grad påvirket av hvilket yrke man har, men for innvandrerne har også botid betydning. Innvandrere fra EU etc. har noe høyere lønn enn dem fra Afrika, Asia etc. Noe av årsaken til det er at de ikke er likt fordelt mellom yrker med høy og lav lønn. Mange arbeidsinnvandrere har yrker med høy lønn, mens flyktninger i større grad har yrker der man vanligvis tjener mindre. Selv innenfor samme yrke tjener ikke innvandrere det samme, da vi ser at de med lengst botid som oftest har høyest lønn.

Litteraturliste:

Berge, C., Olsen, B., Næsheim, H. M. (2017). Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet. (Rapporter, 2017/21). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktningers-vei-inn-i-arbeidsmarkedet#content

Dzamarija, M.T. (2017). Innvandrere og deres norskfødte barn – gruppens sammensetning. Innvandrere i Norge, 2017. Hentet fra http://www.ssb.no/innvandrere-i-norge/2017

Enes, Anette (2017). Veien til en vellykket integrering?. Innvandrere i Norge, 2017. Hentet fra http://www.ssb.no/innvandrere-i-norge/2017

Epland, J., & Kirkeberg, M. I. (2014). Store forskjeller mellom innvandrere fra gamle og nye EU-land. Hentet frahttps://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrernes-inntekter

Kornstad, T., Skjerpen, T., & Telle, K. (2016). Selvforsørging etter botid blant ikke-nordiske innvandrere. Økonomiske Analyser (4), 37-47.Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/_attachment/278302?_ts=1574c145b28

NOU 2013:13. (2013). Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7682d9ecd19b4794bb687c160a020f07/no/pdfs/nou201320130013000dddpdfs.pdf

Næsheim, H. N. (2016). Flyktninger på arbeidsmarkedet. Arbeid – mål og arena for integrering. Samfunnsspeilet (4), 43-47. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/ssp/4-2016

Omholt, E. L. (2016). Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016 (Rapporter, 2016/30). Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/okonomi-og-levekar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2016

Steinkellner, A. (2015). Befolkningens utdanningsnivå og arbeidsmarkedsstatus. (Rapporter, 2015/11). Hentet fra http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/221318?_ts=14c123524d8

Kontakt