Samfunnsspeilet, 1/2017

Spesialisthelsetjenesten

Staten betaler 14 milliarder for private spesialisttjenester

Publisert:

Offentlige helseforetak kjøpte spesialisthelsetjenester fra private for 14 milliarder kroner i 2015. Dette utgjorde om lag 10 prosent av helseforetakenes driftsutgifter. Nesten to tredeler av de innkjøpte tjenestene fra private er kjøp av somatiske sykehustjenester. Innslaget av private tjenester er størst innenfor rusbehandling.

Regionale helseforetak (RHF) oppfyller sitt «sørge-for»-ansvar ved å tilby befolkningen behandling ved helseforetak og ved å kjøpe tjenester fra helseforetak i andre helseregioner. I tillegg kjøper de tjenester fra private sykehus og helseinstitusjoner og fra sykehus i utlandet. Private leveranser av spesialisthelsetjenester i de ulike helseregionenes tjenestetilbud utgjør 14 milliarder kroner på årsbasis.

Høsten 2015 ble Fritt behandlingsvalg innført. Ordningen åpner for å gi private mulighet til å levere flere helsetjenester, slik at pasienters valgfrihet øker og ventetider reduseres (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014).

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten reguleres av spesialisthelsetjenesteloven. Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Da Staten overtok dette ansvaret fra Fylkeskommunen i 2002, fulgte opprettelsen av regionale helseforetak (RHF). RHF-ene skal i følge spesialisthelsetjenesteloven sørge for at personer som bor i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester – blant annet sykehustjenester, medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, samt tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

De fire RHF-ene (Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord) eier egne helseforetak (HF) – der ansvarsfordelingen er slik at RHF-et bestiller og HF-ene/privat ideelle/privat kommersielle aktører utfører tjenester slik at RHF-et ivaretar sitt ”sørge-for”-ansvar i henhold til loven. De private aktørene kan enten ha egne driftsavtaler med RHF og/eller HF, eller inngå kortere avtaler om behandling, ofte på anbud.

En av ti kroner i offentlige helseforetak går til kjøp fra private

De offentlige helseforetakenes totale driftskostnader beløp seg til omtrent 138 milliarder kroner i 2015. Av dette ble 117 milliarder kroner brukt til å produsere helsetjenester i de offentlige helseforetakene, og 14,1 milliarder ble brukt til å kjøpe tjenester fra private aktører. Figur 1 viser i prosent hvordan driftskostnadene fordeler seg i de offentlige helseforetakene (HF) i 2015.

Figur 1. Totale driftskostnader i offentlige helseforetak, etter kostnadstype. 2015. Prosent
Figur 1. Totale driftskostnader i offentlige helseforetak, etter kostnadstype. 2015. Prosent
Prosent
Driftskostnader egenproduksjon 85
Kjøp av private helsetjenester 10
kjøp av andre offentlige helsetjenester og fra utlandet 2
Avskrivninger 3

Helseforetakene kjøper fortrinnsvis somatiske tjenester, tjenester i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra private tilbydere. Omtrent to tredjedeler av utgiftene til kjøp av private tjenester går til kjøp av somatiske tjenester og laboratorie- og-røntgentjenester. Innenfor psykisk helsevern og TSB utgjør kjøp fra private henholdsvis 20 og 13 prosent av de offentlige utgiftene, som det fremgår i figur 2.

Figur 2. Offentlige helseforetaks kjøp fra private, etter tjenesteområde. 2015. Prosent
Figur 2. Offentlige helseforetaks kjøp fra private, etter tjenesteområde. 2015. Prosent
Prosent
Somatiske tjenester 59
Psykisk helsevern 20
Rusbehandling (TSB) 13
Lab/røntgen 6
Ambulanse og luftambulanse 2

Tre av ti polikliniske konsultasjoner foregår hos private

Figur 3 viser fordelingen av type behandlinger mellom offentlige og private aktører for alle tjenesteområder samlet. Hvor stor andel av behandlingene som foregår hos private aktører, varierer med behandlingsnivå.

Figur 3. Behandlinger i privat regi og i offentlig helseforetak, etter behandlingstype. 2015. Prosent
Figur 3. Behandlinger i privat regi og i offentlig helseforetak, etter behandlingstype. 2015. Prosent
Institusjoner Offentlig helsefortak Private institusjoner Private avtalespesialister¹
Polikliniske konsultasjoner 70 6 24
Dagbehandlinger 78 22
Oppholdsdøgn 76 24

I 2015 ble det samlet gjennomført 11,5 millioner polikliniske konsultasjoner, 5,7 millioner oppholdsdøgn og vel 0,4 millioner dagbehandlinger i spesialisthelsetjenesten, både offentlig og privat. Private leverandører av helsetjenester har relativt sett flere polikliniske konsultasjoner enn dag- og døgnbehandlinger. Om lag en tredjedel av de polikliniske konsultasjonene er i privat regi. Av de private konsultasjonene er mesteparten registrert hos privatpraktiserende spesialister (avtalespesialister). Polikliniske behandlinger gjelder vanligvis behandling av sykdomstilstander som er kortvarige og uten komplikasjoner. De private aktørene har en stor andel av disse behandlingene. Mer ressurskrevende døgnbehandlinger gjøres ofte i offentlige sykehus.

Størst privat tjenestetilbud innenfor rusfeltet

Private helseinstitusjoner tilbyr tjenester innenfor områdene somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) side om side med de offentlige helseforetakene. Andelen private helsetjenester av de totale driftskostnadene varierer med tjenesteområdene. Selv om TSB utgjør en relativt liten del av spesialisthelsetjenestene totalt sett, 4 prosent, er det her andelen private tjenester er størst. Andelen kostnader til private innen rusbehandling er langt høyere sammenlignet med somatikk og psykisk helsevern, se figur 4.

Figur 4. Andel driftskostnader til private helseinstitusjoner¹ i spesialisthelsetjenesten, etter tjenesteområde. 2015. prosent
Figur 4. Andel driftskostnader til private helseinstitusjoner¹ i spesialisthelsetjenesten, etter tjenesteområde. 2015. prosent
Andel private i prosent
Somatiske tjenester 9
Psykisk helsevern for voksne 11
Psykisk helsevern for barn og ungdom 6
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 35

En stor del av kostnadene innenfor rusfeltet er knyttet til langtidsbehandlinger. Mer enn halvparten av alle dagbehandlinger og oppholdsdøgn innenfor rusbehandling gjennomføres i privat regi, se tabell 1. Noe av årsaken er at omsorgs- og behandlingstilbudene til rusmiddelmisbrukere i stor grad har vært drevet av religiøse og rusmiddelpolitiske ideelle organisasjoner, som etablerte slike institusjoner på begynnelsen av 1900-tallet. Disse organisasjonene har alltid spilt en viktig rolle innen rusbehandling, og de representerer fremdeles en betydelig del av fagkompetansen innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (Hatlebakk 2014).

Tabell 1. Rusbehandlinger etter behandlingstype og tjenesteleverandør i spesialisthelsetjenesten. 2015

Behandlinger

Totalt i spesialist-
helsetjenesten

Offentlige Helseforetak

Private institusjoner

Andel private
behandlinger

Oppholdsdøgn

623 444

224 731

398 713

64

Oppholdsdager

5 223

2 502

2 721

52

Polikliniske
konsultasjoner

433 790

352 809

80 981

19

Staten betaler 85 prosent av det private tilbudet

Private sykehus og helseinstitusjoner (avtalespesialister og lab/røntgen institutter er ikke inkludert) hadde 12,7 milliarder kroner i samlede salgs- og driftsinntekter i 2015. Den største delen av inntektene er overføringer fra RHF og HF. De private sykehusene og institusjonene mottok til sammen 10,8 milliarder kroner i overføringer fra RHF og HF knyttet til levering av spesialisthelsetjenester som faller inn under nødvendig helsehjelp i 2015. Dette utgjør i gjennomsnitt 85 prosent av de totale inntektene. Overføringer varierer med organisasjonstype og forholdet mellom de private og regionale helseforetak. For eksempel får private ideelle sykehus med oppdrags- og bestillerdokument fra RHF-ene overføringer som tilsvarer om lag 96 prosent av sine totale inntekter. De private sykehusene og institusjonene uten oppdragsdokument hadde 76 prosent av inntektene fra offentlige RHF og HF i gjennomsnitt (se tabell 2).

Tabell 2. Totale salgs- og driftsinntekter til private og overføringer fra RHF/HF. Million kroner. 2015

Institusjoner Totale salgs- og driftsinntekter  Overføring Prosent overføring
Private ideelle med
oppdrag fra RHF
5 661 5 442 96
Private uten oppdrag 7 026 5 371 76
Sum  12 687 10 813 85

Mer privat behandling?

Ordningen med fritt behandlingsvalg fra høsten 2015 var en utvidelse av den tidligere ordningen med Fritt sykehusvalg. Fritt behandlingsvalg omfatter døgnbehandling innenfor psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og en del somatiske tjenester i første omgang (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Med fritt behandlingsvalg får pasienter mulighet til å velge blant godkjente private leverandører av helsetjenester, i tillegg til behandlingsteder som er spesifisert i ordningen med fritt sykehusvalg.

Ordningen gjelder ikke de offentlige helseforetakene, og heller ikke de store private ideelle sykehusene med oppdrags- og bestillerdokument (se ovenfor), som har langsiktige og omfattende avtaler med staten. Disse sykehusene fungerer på lik linje med offentlig eide sykehus gjennom avtalene de inngår med RHF. Ordningen gjelder heller ikke privatpraktiserende lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Det er grunn til å tro at fritt behandlingsvalg vil medføre at private helseinstitusjoner vil behandle flere pasienter. Hvor stor endringen blir, og hvor mye den offentlige finansieringen av private helsetjenester utvikler seg, får vi ikke svar på før ordningen har virket en stund.

Datagrunnlag

Dataene brukt i denne artikkelen er hentet fra SSBs årlige innsamling av regnskaps- og aktivitetsdata fra spesialisthelsetjenesten. Opplysningene om polikliniske konsultasjoner hos avtalespesialister er hentet fra en årlig rapport av aktivitet til avtalespesialister for 2015, Norsk Pasientregister (Helsedirektoratet 2016) (pdf).

Tall om kostnader og inntekter gjelder kun private sykehus og helseinstitusjoner som har avtale med RHF-ene og som rapporterer årlig regnskapsdata om spesialisthelsetjenesten til SSB. Tallene inkluderer ikke kostnader og inntekter til private avtalespesialister og private laboratorie- og røntgeninstitutter siden regnskapsdata fra disse ikke blir rapportert til SSB.

Litteraturliste

Hatlebakk, I. M. (2014). Rusbehandling - mye i privat regi. Samfunnsspeilet, (2). Hentet fra http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/rusbehandling-mye-i-privat-regi

Helsedirektoratet. (2016). Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 (Rapport IS-2468). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1180/Aktivitetsdata%20for%20avtalespesialister%202015.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2014). Høringsnotat for fritt behandlingsvalg. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/sha/notatfbv.pdf

Forskrift om private virksomheter i spesialisthelsetjenester. (2015). Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-29-1232?q=FOR-2015-10-29-1232

Halle, B. T., og Hedum, A. (2011). Høyest vekst for ideelle sykehus. Samfunnsspeilet,(2). Hentet fra http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hoyest-vekst-for-ideelle-sykehus

Helsedirektoratet (2016). Private aktører i spesialisthelsetjenesten. Omfang og utvikling 2010-2014 (Rapport IS-2450). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1159/Private%20akt%C3%B8rer%20i%20spesialisthelsetjenesten.%20Omfang%20og%20utvikling%202010-2014.%20IS-2450.pdf

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient%20og%20brukerrettheter

Helsedirektoratet (2016, 05.10.). Avtalespesialister. Hentet fra https://helsenorge.no/behandlere/avtalespesialist

 

 

Kontakt