92344
statistikk
2013-02-26T10:00:00.000Z
Befolkning;Bygg, bolig og eiendom
no
fobbolig, Folke- og boligtellingen, boliger, bebodde boliger, bygningstyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), byggeår, boligstørrelse, boligstandard, eierstatus, tilgjengelighet (etasje, heis)Bolig og boforhold, Folke- og boligtellinger, Bygg, bolig og eiendom, Befolkning
true

Folke- og boligtellingen, boliger19. november 2011

4. juli 2013 kl. 10.00: Tabellene "Bebodde boliger, etter bruksareal og antall bosatte. 2011", "Bebodde boliger, etter bruksareal per beboer, fylke, kommune og bydel. 2011. Prosent"  og "Bebodde boliger, etter type eierskap, bygningstype og bruksareal" er rettet på grunn av feil. Det samme gjelder statistikkbanktabell 09798, 09799, 09800, 09805 og deler av teksten som omhandler bruksareal. 

Innhold

Én av seks bor i blokk

Tall fra folke- og boligtellingen 2011 viser at det på tellingsdagen 19. november var 2 205 000 bebodde boliger i Norge. Av disse var 23 prosent blokkleiligheter, noe som betyr at 17 prosent av befolkningen bodde i blokk. Seks av ti bodde i enebolig.

Bebodde boliger og bosatte i boligene, etter bygningstype. 20111
  Bebodde boliger Bosatte Bosatte per bolig
  Antall Prosent Antall Prosent
181 418 personer bosatt i institusjon eller med uoppgitt boform ikke medregnet.
I alt 2 205 191 100,0 4 898 537 100,0 2,2
           
Enebolig 1 166 721 52,9 2 948 583 60,2 2,5
Tomannsbolig 201 865 9,2 471 616 9,6 2,3
Rekkehus, kjedehus og andre småhus 260 860 11,8 554 293 11,3 2,1
Boligblokk 500 938 22,7 818 823 16,7 1,6
Bygning for bofellesskap og annen bygningstype 74 807 3,4 105 222 2,1 1,4
 Bebodde boliger, etter tilgjengelighet og alder på eldste beboer. 2011
Andel bebodde boliger som er eneboliger. 2011
Andel bebodde boliger bygd etter 2001. 2011
Prosent bebodde boliger i blokker. Bydeler i Oslo. 2011
 Bebodde boliger, etter tilgjengelighet og alder på eldste beboer. 2011Andel bebodde boliger som er eneboliger. 2011Andel bebodde boliger bygd etter 2001. 2011Prosent bebodde boliger i blokker. Bydeler i Oslo. 2011

For første gang er en norsk boligtelling basert kun på registeropplysninger. Dette innebærer at det ikke hentes inn opplysninger ved hjelp av spørreskjema, slik det ble gjort i tidligere tellinger. Overgangen til bruk av registerdata kan påvirke sammenliknbarheten med tall fra tellingen i 2001.

Eneboliger mest vanlig i de fleste kommuner

I fire av ti kommuner var mer enn 85 prosent av boligene eneboliger. De fleste av disse er landkommuner, kun to har tettsteder på mer enn 3 000 innbyggere. Klart lavest andel eneboliger hadde Oslo med 10 prosent, men også i Bergen og Trondheim var andelen under 30 prosent. De fleste kommuner med lav andel eneboliger var enten større bykommuner eller omegnskommuner til disse. Det er også i denne typen kommuner vi finner den største andelen av tomannsboliger, rekkehus og andre småhus.

Tre av fem i Oslo bodde i blokk

I Oslo var hele 72 prosent av alle boliger i 2011 blokkleiligheter. Dette betyr at 62 prosent av alle innbyggere i hovedstaden bodde i blokk. Men det er store forskjeller mellom bydelene. I indre by bodde mellom 85 og 95 prosent i blokker, mens i ytre by var dette mindre vanlig. Den laveste andelen finner vi i bydel Nordstrand med 30 prosent. Bergen er den kommunen som har den nest høyeste andelen boliger i blokker, 42 prosent. Også her er det store forskjeller mellom bydelene. Bergenhus og Årstad skiller seg klart ut med henholdsvis 74 og 62 prosent blokkleiligheter.

Stadig flere bor i blokk. Tallet på blokkleiligheter økte med 30 prosent fra 2001 til 2011, mens tallet på eneboliger bare økte med 4 prosent i denne perioden. Veksten i andelen blokkleiligheter var størst i Akershus, Rogaland og Sør-Trøndelag, mens veksten i Oslo var under landsgjennomsnittet.

Flest blokkboere blant de unge og de eldste

Andelen som bodde i blokk, var høyest blant personer i alderen 20-39 år og personer på 80 år eller eldre. I disse aldersgruppene bodde mer enn 20 prosent i blokkleilighet i 2011. Andelen som bodde i enebolig, var størst for aldersgruppene 40-69 år og under 20 år. Dette må ses i sammenheng med husholdningsstørrelsen. Det er blant unge voksne og eldre vi finner de minste husholdningene.

Flest nye boliger i Ullensaker

Av boligmassen i 2011 var 12 prosent bygget etter 2001. I 23 kommuner var mer enn 20 prosent av boligene bygget etter 2001. Ingen av disse er bykommuner, men alle unntatt én ligger innenfor pendlingsomlandene til Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim eller Kristiansand. Størst andel nye boliger hadde Akershus-kommunen Ullensaker med 30 prosent. Blant de 23 kommunene med lavest andel boliger bygget etter 2001, ligger 15 i Nord-Norge, og alle unntatt tre ligger langt fra et større tettsted.

I alt var 17 prosent av alle boligene i 2011 bygget før 1946. Blant fylkene finner vi den klart største andelen eldre boliger i Oslo med 31 prosent. I Finnmark var bare 2 prosent av alle boliger bygget før 1946, noe som ikke er overraskende sett på bakgrunn av nedbrenningen som fant sted under andre verdenskrig.

Små boliger i Oslo, store på Vestlandet

I alt 28 prosent av boligene i Norge hadde et bruksareal på under 80 m2. I Oslo tilhørte hele 58 prosent av boligene denne størrelsesgruppen. Av i alt 18 kommuner med en andel små boliger over landsgjennomsnittet var 17 bykommuner eller omegnskommuner til Oslo. I hovedstaden er det særlig i indre by øst vi finner mange små boliger. Andelen under 80 m2 lå her på 85 prosent.

På landsbasis hadde 15 prosent av boligene et bruksareal på 200 m2 eller mer. Vi finner flest store boliger i Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Av 18 kommuner med mer enn 30 prosent store boliger lå 13 i ett av disse fylkene.

Størst bruksareal i eneboliger

Hvordan fordelingen på små og store boliger i en kommune er, henger sammen med hva slags boligtyper som finnes i kommunen. I 2011 hadde 26 prosent av alle eneboliger et bruksareal på 200 m2 eller mer. For tomannsboliger, rekkehus og andre småhus var andelen store boliger på 4 prosent, mens den for blokkleiligheter var på under en halv prosent. 68 prosent av blokkleilighetene hadde et bruksareal på mindre enn 80 m2, mens bare 9 prosent av eneboligene tilhørte denne størrelsesgruppen. Noe av forklaringen på disse forskjellene er at bruksareal også omfatter oppbevaringsrom inne i boligen. Eneboliger, spesielt de som har kjeller, vil normalt ha flere slike rom enn boliger i blokker. Men også om vi ser på antall oppholdsrom i boligen, var forskjellene store. Mens over halvparten av eneboligene var på fem rom eller mer, gjelder dette bare 5 prosent av blokkleilighetene.

Det var også regionale forskjeller i størrelsen på boliger innenfor samme type. Størst andel små eneboliger, under 80 m2, finner vi i Troms og Finnmark. Størst andel store eneboliger, 200 m2 eller mer, finner vi i Oslo og Rogaland. I Oslo var det betydelige forskjeller mellom bydelene. I bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker var over halvparten av eneboligene på 200 m2 eller mer, mens i indre by øst var den tilsvarende andelen 16 prosent.

Mest trangbodd i Oslo

En måte å måle trangboddhet på er å se på boligenes størrelse i forhold til hvor mange som bor i dem. På landsbasis var det i 12 prosent av alle boliger mindre enn 30 m2 per beboer. Størst andel finner vi Oslo med 22 prosent. Dette er ikke overraskende da Oslo har mange små boliger. Av de øvrige 38 kommunene som hadde en andel over landsgjennomsnittet, finner vi de store bykommunene Bergen, Trondheim, Tromsø, Drammen, Ålesund, Bodø og Moss og ni kommuner i Akershus, men også enkelte mindre sentrale kommuner.

Mange eldre må gå trapper

I hvor stor grad en bolig er tilgjengelig for personer med gangbesvær, vil blant annet avhenge av plasseringen i bygningen og om bygningen har heis. Med plassering mener vi her den etasjen der boligen har sin inngang. I 2011 lå tre av fire boliger i første etasje eller underetasje, mens 502 000 boliger, eller 23 prosent, lå i annen etasje eller høyere. Av disse lå 350 000, eller 70 prosent, i bygninger uten heis. Blant boliger i annen etasje lå 83 prosent i bygninger uten heis, for boliger i tredje etasje var andelen uten heis 69 prosent og for boliger i fjerde etasje eller høyere 44 prosent.

Tilgjengelighet er spesielt viktig i boliger der det bor eldre. Av boliger i annen etasje eller høyere der eldste beboer er 80 år eller mer, lå 51 prosent i bygninger uten heis. Der eldste beboer var 70-79 år, var andelen 57 prosent. For boliger der eldste beboer var under 70 år, var andelen uten heis 73 prosent.

I alt 600 000 personer, eller 12 prosent av befolkningen, bodde i andre etasje eller høyere uten heis i bygningen. Også for personer på 80 år eller eldre var denne andelen 12 prosent, noe som betyr at nærmere 25 000 personer som er 80 år eller eldre, bodde i boliger med redusert tilgjengelighet.

Tall for alle boliger

I motsetning til de foregående tellingene gir boligtellingen 2011 også tall for boliger i alt. På tellingstidspunktet var det i alt 2 416 000 boliger i Norge. Det publiseres ikke tall for ubebodde boliger.

Boliger i alt, bebodde boliger og privathusholdningerÅpne og lesLukk

Differansen mellom boliger i alt og bebodde boliger skal logisk sett være ubebodde boliger, eller mer presist: boliger uten registrert bosatte. Det finnes per i dag ingen uavhengig metode for å beregne tallet på ubebodde boliger. Denne størrelsen kan kun beregnes som en differanse mellom to tall som begge har en viss usikkerhet. Dette gir for stor usikkerhet i anslaget, og tall for ubebodde boliger publiseres derfor ikke i Folke- og boligtellingen 2011. SSB vil fraråde at differansen mellom publiserte tall for boliger i alt og bebodde boliger benyttes som et mål for ubebodde boliger.

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være lik antall privathusholdninger. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene. I statistikken blir antall privathusholdninger om lag 19 000 høyere enn antall bebodde boliger. Se Om statistikken og Samordnet statistikk for husholdninger og boliger for mer informasjon.

Sammenliknbarhet med tall fra tellingen i 2001Åpne og lesLukk

Boligtellingen i 2001 var basert på opplysninger fra husholdningene gitt på spørreskjema, mens tellingen i 2011 bygger på registerdata. Forskjellen i innsamlingsmetode i de to tellingene påvirker sammenliknbarheten for alle boligvariabler i større eller mindre grad. Best er sammenliknbarheten for bygningstype og byggeår. For bruksareal vurderes tallene som mindre sammenliknbare. For antall rom i boligen er det en viss usikkerhet i tallene for begge tellinger, og dette kan gi relativt store utslag i enkeltkommuner. Mer informasjon i Om statistikken.