6138_om_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobbolig/hvert-10-aar
6138_om
statistikk
2013-02-26T10:00:00.000Z
Befolkning;Bygg, bolig og eiendom
no
true

Folke- og boligtellingen, boliger19. november 2011

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Folke- og boligtellingen, boliger
Emne: Befolkning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Definisjon av enhetene

Bosatt person. Tellingen omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i Norge 19. november 2011. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går fram av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden.

Par. Som et par regnes to personer som er registrert bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere i statistikken må personene i tillegg være av motsatt kjønn og enten ha felles barn, ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere eller ha blitt slått sammen til et samboerpar i rutinen for husholdningsdannelse. For å bli regnet som samboere må personene være over 18 år, det må være kun to voksne personer i husholdningen og aldersforskjellen mellom dem må være mindre enn 16 år. Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn, og det kan derfor ikke gis tall for denne gruppen.

Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap. Skilte regnes i slike tilfeller som samboere. Fordi separerte par juridisk sett fremdeles er gift med hverandre, regnes disse som ektepar i statistikken.

Familie. En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som tilhører et par eller er knyttet til hverandre som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par. Dette betyr at personer som er gifte eller samboere og/eller har fått egne barn, ikke tilhører foreldrenes familie. Personer som ikke lenger tilhører sine foreldres familie fordi de har giftet seg og/eller fått egne barn, blir aldri seinere regnet til foreldrenes familie. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt sønn eller datter, regnes dette som to familier. Som familie regner vi i norsk statistikk også enkeltpersoner, slik at alle personer regnes å tilhøre en familie. I internasjonal statistikk regnes ikke aleneboende som familier.

Husholdning. Til samme husholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme boenhet (privatbolig eller institusjon). En slik husholdning kalles en bohusholdning . FoB2011 gir ingen informasjon om kosthusholdninger , dvs. om personer som er bosatt i samme bolig og har felles kost.En privathusholdning består av personer som er bosatt i samme bolig, der denne boligen ikke er en institusjon. En felleshusholdning består av personer som er bosatt og får dekket sine behov for kost, pleie og omsorg på en institusjon. Ansatte som er bosatt i/ved en felleshusholdning (institusjon, militærforlegning mv.), er alltid regnet som bosatt i privathusholdning.

Bolig. En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Bebodd bolig. En bebodd bolig i FoB2011 er en bolig der det er registeret minst én person som bosatt i følge folkeregisteret. Det betyr at boliger som kun disponeres av personer som er registeret bosatt på en annen adresse ikke regnes som bebodde, for eksempel studentboliger, pendlerboliger og andre sekundærboliger. Det samme gjelder boliger som disponeres av personer som ikke er registrert bosatt i Norge (personer med midlertidig opphold). Antallet bebodde boliger skal i følge definisjonen være det samme som antall privathusholdninger, men i FoB2011 er det et mindre avvik (se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger').

Variabler - demografi og bosted

Alder. I FoB2011 er personer gruppert etter alder på tellingstidspunktet (19. november) Dette er en tilpasning til EU-forordningen. I tidligere tellinger er det alder ved utgangen av året som er brukt i nasjonal publisering. Denne variabelen inngår også i FoB2011, men den er ikke brukt ved publisering.

Bostedsadresse . I FoB2011 benyttes adressen der den enkelte person var registeret bosatt per 19.11.2011 Hovedregelen i folkeregistreringen er at en person skal være registrert bosatt der vedkommende har sin overveiende døgnhvile, men det finnes en del unntak. Den viktigste er at ugifte skoleelever og studenter selv kan velge om de vil være registrert på hjemstedet eller på adressen på studiestedet, og at gifte personer som bor på alders- og sykehjem som en hovedregel skal registreres sammen med ektefellen når han/hun bor i privat bolig. Gifte personer og personer som har husholdning sammen med egne barn, skal være registrert sammen med ektefellen og/eller barna selv om de f.eks. er ukependlere. Personer som i følge folkeregisteret er uten fast bosted regnes som bosatte i den kommunen der de hadde sitt siste faste bosted. I fordelinger etter grunnkrets, delområde og bostedsstrøk regnes de med i gruppen uoppgitt. I FoB2011 blir dessuten personer som i følge Befolkningsregisteret for Svalbard er bosatt i Longyearbyen eller Ny-Ålesund regnet som bosatte der. Adressen på Svalbard erstatter da adressen på fastlandet i datagrunnlaget.

Familievariabler

Samlivsform. Variabelen viser om personen er gift, registrert partner, samboer eller ikke inngår i et par (se definisjon av par i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'). I tabellene er gifte og registrerte partnere gruppert sammen.

Parstatus viser om paret er gift eller samboende, jfr. Samlivsform.

Antall barn i familien. Som barn regnes her personer under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene. Personer som er gift eller samboende og/eller har egne barn tilhører ikke foreldrenes familie. Barn omfatter biologiske barn, adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Husholdningsvariabler

Husholdningsstatus. Variabelen beskriver hva slags husholdning den enkelte person tilhører og vedkommendes posisjon i husholdningen. Hovedskillet går mellom om personer som er bosatt i privathusholdning eller ikke i privathusholdning. Bosatte i privathusholdninger deles så inn etter om det er en eller flere familier i husholdningen. Bosatte i enfamiliehusholdninger grupperes etter om de bor alene eller sammen med andre og sistnevnte gruppe deles inn etter om de tilhører et par (gift eller samboer), er enslig mor/far eller sønn/datter i familien.

Personer som ikke bor i privathusholdning kan i prinsippet grupperes etter om de bor på institusjon eller har uoppgitt husholdningsstatus. Da det er relativt stor usikkerhet knyttet til denne inndelingen, særlig på kommunenivå, har SSB valgt å publisere de to undergruppene samlet. Det er i FoB2011 i alt 52 500 personer som ikke bor i privathusholdning, og det anslås at drøyt halvparten av disse bor på institusjon. Det må da understrekes at dette kun omfatter personer som er registrert bosatt på en institusjon. Personer som bor på institusjon, men som har ektefelle bosatt i privatbolig, vil i en del tilfeller være registrert som bosatt i privatboligen sammen med ektefellen.

Da Norge har en noe annen familiedefinisjon enn den som brukes i internasjonal statistikk (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler'), blir også grupperingen etter husholdningsstatus noe forskjellig. Det er imidlertid fullt mulig å omkode tall etter norsk gruppering slik at de følger den internasjonale standarden.

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Antall barn i husholdningen . Om forholdet til internasjonal statistikk, se Husholdningsstatus.

Husholdningsstørrelse er antall personer som er bosatt i husholdningen på tellingstidspunktet. Bare personer som er registret bosatt i boligen er medregnet.

Antall barn i husholdningen er summen av antall barn i de familiene som inngår i husholdningen, se Antall barn i familien . Personer under 18 år som er registeret bosatt sammen med andre voksne enn sine foreldre, f.eks. fosterbarn, regnes i denne sammenheng ikke som barn i husholdningen.

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdingen å ha et leieforhold til boligen (se også 'Datainnsamling, revisjon og beregninger')

Boligvariabler

Boform. Variabelen skiller mellom personer bosatt i konvensjonelle boliger og personer som ikke bor i konvensjonelle boliger. Sistnevnte gruppe består av personer registrert bosatt på institusjon og personer med uoppgitt boform. Personer bosatt i konvensjonelle boliger er det samme som bosatte i bebodde boliger.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Eneboliger omfatter eneboliger og våningshus med og uten hybelleilighet samt fritidsboliger der det er registrert bosatte. Tomannsboliger kan være både vertikalt- og horisontaltdelt. Rekkehus, kjedehus og andre småhus omfatter også terrassehus. Boligblokker er store boligbygg på to etasjer eller mer med minst fem boliger. Bygning for bofellesskap omfatter bo- og servicesenter, studenthjem/studentbyer og andre bygg for bofellesskap, men ikke institusjoner som for eksempel sykehjem.

Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår.

Bruksareal er et mål for areal innenfor boligens omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

Antall rom i boligen.  Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Kjøkken Kjøkkenet kan være et eget rom, men åpne kjøkkenløsninger er også regnet som kjøkken. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten eget kjøkken.

Antall bosatte i boligen , eller antall beboere, viser til antall personer registrert bosatt i boligen på tellingstidspunktet. Merk at antall bosatte i en region etter denne definisjonen bare omfatter personer som bor i private boliger. Dette er noe lavere enn antall bosatte i alt som også omfatter personer som ikke bor i private boliger (felleshusholdninger mv.).

Type eierskap til boligen er det samme som husholdningens eierstatus (se Husholdningsvariabler).

Antall WC: Variabelen viser antall vannklosett som finnes inne i selve boligen. Klosett utenfor boligen og som er felles for flere boliger, er ikke medregnet.

Boligens plassering i bygningen viser i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis. Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Geografiske variabler

Fylker. Regionen 21 Svalbard inngår i tabeller etter fylke selv om denne regionen ikke er fylke i lovens forstand.

Kommuner. Det er kommuneinndelingen per 1.1.2012 som er benyttet. Per 1.1.2012 ble kommunene 1723 Mosvik og 1729 Inderøy i Nord-Trøndelag slått sammen til 1756 Inderøy. Regionen 2111_2112 Longyearbyen og Ny-Ålesund inngår i tabeller etter kommune selv om regionen ikke er kommune i lovens forstand.

 

Standard klassifikasjoner

Standard for landsdelsinndeling

Standard for fylkesinndeling

Standard for kommuneinndeling

Standard for bydelsinndeling

Standard for gruppering av husholdninger

Standard for bygningstype

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner og for bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Noe statistikk vil også bli publisert for grunnkretser og delområder.

 

Hyppighet og aktualitet

Folke- og boligtellinger gjennomføres hvert tiende år. I 2011 var tellingsdagen 19. november. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Rapportering til Eurostat og FN

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data fra FoB2011 vil bli lagret i SSB på avidentifisert form. Data på identifiserbar form vil bli lagret i Riksarkivet og vil være allment tilgjengelig 100 år etter tellingstidspunktet.

Bakgrunn

Formål og historie

SSB gjennomførte 19. november 2011 en folke- og boligtelling i Norge (FoB2011). Hensikten med denne landsomfattende tellingen er å beskrive hvordan folk bor i Norge, og å gi informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet. Et viktig mål er også å kunne sammenlikne statistikk fra forskjellige land.

Folke- og boligtellinger har en lang historie i Norge. Den første tellingen ble gjennomført i 1769, og tellingen i 2011 er den 22. i rekken. Forrige telling var i 2001 (FoB2001). I alle tidligere tellinger har opplysninger blitt hentet inn ved bruk av spørreskjema; fra og med 1980 er det blitt benyttet en kombinasjon av data fra skjema og registre. I FoB2011 blir opplysningene for første gang hentet utelukkende fra ulike administrative og statistiske registre, og det er ikke behov for å hente inn data ved hjelp av spørreskjema til selve tellingen. Opplysninger fra skjemaundersøkelsen Utdanning i utlandet 2012 blir benyttet i FoB2011. Mer om denne undersøkelsen, se Om statistikken for utdanningsstatistikk.

Mer informasjon, se også Om statistikken for befolkningsstatistikk , Om statistikken for husholdningsstatistikk og Om statistikken for boligstatistikk

 

Brukere og bruksområder

Tellingsstatistikken har et vidt spekter av brukere og bruksområde, som forskning, planlegging og utredning innenfor offentlig forvalting både sentralt og lokalt, politikere, massemedia og privatpersoner. Et annet viktig bruksområde er internasjonale sammenlikninger.

Sammenheng med annen statistikk

Folkemengden

FoB2011 omfatter kun personer registret bosatt i Norge. Sammenliknet med Svalbardstatistikken, som omfatter alle bosatte i de norske bosettingene og dessuten gir antallet bosatte i russiske og polske bosettinger, vil folketellingen derfor gi et lavere tall for bosatte på Svalbard.

Punktene under 'Sammenlignbarhet over tid og sted' gjelder også ved sammenlikning mellom FoB2011 og den løpende befolkningsstatistikken.

Husholdninger

Datagrunnlaget i FoB2011 er i stor grad det samme som i den årlige husholdningsstatistikken , men det er gjort visse justeringer ved at om lag 13 000 personer som i årsstatistikken inngikk i privathusholdninger i FoB2011 får uoppgitt husholdningsstatus. Sammenliknet med den siste publiserte husholdningsstatistikken (per 1.1.2011) vil andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger (bosatte på institusjon, uten fast bosted, uoppgitt husholdningsstatus) øke fra 0,8 til 1,1 %. For privathusholdninger vil andelen par uten barn øke fra 21,2 til 21,4 % mens andelen aleneboende vil gå ned fra 39,7 til 39,6 %. For de andre husholdningstypene er endringen i andelene på under 0,1 %. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten med årsstatistikken for 2011 god. Årlig husholdingsstatistikk for 2012 vil være basert på samme type datagrunnlag som FoB2011

Inntektsstatistikken for husholdninger benytter i utgangspunktet samme datagrunnlag som FoB2011, men har referansetidspunkt 31. desember i statistikkåret. I tillegg skiller inntektsstatistikkens husholdningsdefinisjon seg fra folketellingens ved at studenter og unge arbeidstakere som har lang vei fra registrert bosted til studiested/arbeidssted, blir plassert i studiestedets/arbeidsstedets kommune. Dessuten regnes alle som er beboere på alders- og sykehjem i følge NAVs registre som bosatte på institusjon uavhengig av hvor de er registrert bosatt. Dette er en nødvendig og hensiktsmessig tilpasning i inntektsstatistikken som har som formål å måle de økonomiske ressursene til personer som antas å bo sammen og deler på inntekter og utgifter. Problemet er at det for flertallet av disse personene kun finnes opplysninger om i hvilken kommune de har sin faktiske adresse og ikke hva som er deres nøyaktige adresse. Dette er tilstrekkelige adresseopplysninger for inntektsstatistikken, men metoden kan ikke brukes i en generell husholdningsstatistikk der det kreves at alle personer må knyttes til en bestemt adresse og derigjennom til en husholdning. Tallet på husholdninger i inntektsstatistikken 2011 er dermed om lag 4 % høyere enn i FoB2011. Inntektsstatistikken viser flere aleneboende og par uten barn og færre enfamiliehusholdninger med voksne barn enn FoB2011.

Sammenliknet med Levekårsundersøkelsen 2007 viser FoB2011 en noe lavere andel av husholdninger som eier boligen. Forskjellen er på om lag 5 prosentenheter. Utviklingen over de siste 10 årene er om lag en samme i begge statistikkene. Ved sammenlikningen må det tas hensyn til at Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse basert på kosthusholdning og faktisk bostedsadresse.

Boliger

Den årlige boligstatistikken som er publisert til og med årgang 2011 gir kun tall for boliger i alt. Sammenliknet med denne statistikken er boligtallet i FoB2011 oppjustert med 48 600, se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger'.

I FoB2011 publiseres kun tall for boliger i alt etter bygningstype og byggeår. Fordeling etter bygningstype er fullt ut sammen sammenliknbar med boligstatistikken for 2011. Grunnet revisjonen av data etter at boligstatistikken 2011 ble publisert (se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger'), er andelen boliger med uoppgitt byggeår redusert. Om vi ser bort fra dette er sammenliknbarheten for byggeår god. Fordelinger etter bruksareal i FoB2011 er i mindre grad sammenliknbare med tilsvarende tall i boligstatistikken for 2011, se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger' og 'Sammenlignbarhet over tid og sted'.

Tall fra FoB 2011 vil være fullt ut sammenliknbare med årlig boligstatistikk fra og med årgang 2012.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2

EØS-referanse

Råds- og parlamentsforordning 0763/2008

Produksjon

Omfang

Folke- og boligtellingen 2011 omfatter alle personer, også utenlandske statsborgere, som ifølge folkeregisteret var bosatt i Norge på tellingstidspunktet 19. november 2011. I de foregående tellingene er det brukt samme avgrensing av populasjonen.

Tellingen omfatter alle privathusholdninger og felleshusholdninger (institusjoner) der minst en person var registrert bosatt på tellingstidspunktet.

Tellingen omfatter i utgangspunktet alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Alle boliger inngår, uavhengig om de er bebodde eller ikke. Fritidsboliger der det er registrert bosatt minst en person er også regnet med som boliger. Se også Om statistikken for boligstatistikk

Datakilder og utvalg

Alle opplysninger i FoB2011 er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolkningsdata

SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg) er det mest sentrale statistiske registeret når det gjelder opplysninger om personer, familier og husholdninger. Den klart viktigste datakilden er Det sentrale folkeregisteret (folkeregisteret). Se også Om statistikken for befolkningsstatistikk

Opplysninger om bosatte i Longyearbyen og Ny-Ålesund er hentet fra Befolkningsregisteret for Svalbard.

Husholdningsdata

Hoveddatakilden er SSBs Befolkningsstatistikksystem (BeReg). Ektepar og foreldre og barn knyttes i folkeregisteret sammen til familier. For også å kunne gi tall for samboerpar og husholdninger som består av flere familier, og dermed alle typer familier og husholdninger, bearbeides folkeregisteropplysningene i SSB. I denne bearbeidingen utnyttes også opplysninger fra Matrikkelen om bygningstype og opplysninger om næring fra Enhetsregisteret for å identifisere institusjonsadresser.

Til variablene eierstatus for husholdninger og type eierskap for boliger, hentes opplysninger om eiere av boliger fra av SSBs versjon av Matrikkelen (i hovedsak hentet fra Tinglysningen/Grunnboka) og fra Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) om eierskap gjennom boligaksjeselskap og eiere av boretter.

Boligdata

Boligstatistikken bygger på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Hovedkilden er Kartverkets register Matrikkelen. For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) som brukes for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte, boliger, arbeidsplasser og skoler/læresteder hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. 

Datainnsamling, editering og beregninger

FoB2011 har ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene i FoB2011 lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk En kortfattet beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler'). En slik direkte opptelling gir imidlertid for få og for store husholdninger sammenliknet med annen statistikk. Det er derfor utviklet en metode der informasjon fra folketellingsskjemaene i 2001 utnyttes i tillegg til data fra folkeregistret. På visse vilkår splittes noen av de opprinnelige husholdningene. Dette gjelder normalt når de bosatte ikke er i slekt, ikke kan regnes som samboere og ikke har flyttet til boligen samtidig.

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus og type eierskap for boliger framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i  'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene. Antall privathusholdninger blir om lag 19 000 høyere enn antall bebodde boliger i statistikken.

Boligpopulasjonen

Når husholdningsstatistikken viser at det er flere husholdninger på samme boligadresse, kan dette skyldes at det reelt sett finnes boliger som ikke er registrert i Matrikkelen. Den statistiske boligpopulasjonen har blitt justert ved at det er lagt til 48 600 ekstra boliger. Dette er kun gjort for eneboliger, våningshus (begge uten hybelleilighet), tomannsboliger, og boliger som ligger i forretningsbygg eller annet bygg som ikke primært er boligbygg. Dessuten må det være flere husholdninger på hver boligadresse i 2011 og i minst ett av årene i perioden 2005-2010, eller at FoB2001 viste at det var flere boliger i bygningen.

Boliger i alt og bebodde boliger

Differansen mellom boliger i alt og bebodde boliger skal logisk sett være ubebodde boliger eller mer presist boliger uten registrert bosatte. Det finnes per i dag ingen uavhengig metode for å beregne tallet på ubebodde boliger. Størrelsen kan kun beregnes som en differanse mellom to tall som begge har en viss usikkerhet. Dette gir en relativt stor usikkerhet i anslaget. Tall for ubebodde boliger publiseres derfor ikke i folke- og boligtellingen 2011. De fleste boligtabeller vil kun omfatte bebodde boliger, men det vil også bli gitt noen hovedtall for boliger i alt. SSB vil fraråde at differansen mellom publiserte tall for boliger i alt og bebodde boliger benyttes som et mål for ubebodde boliger. Mer informasjon, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger .

Boligvariabler

Matrikkelen er hovedkilden til opplysninger om boligers type, størrelse og standard, men særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen. SSB utnytter derfor også informasjon fra andre kilder for å øke dekningsgraden for disse variablene, se 'Datakilder og utvalg'. For boliger som mangler opplysninger om bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC er det i tillegg etablert enkle imputeringsrutiner. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for boligstatistikk

Etter at siste årgang av boligstatistikken ble publisert, er opplegget blitt revidert. Nye kilder er tatt i bruk som SERG for bruksareal og byggeår og i tillegg SEFRAK for byggeår (se 'Datakilder og utvalg'). De nye kildene er kontrollert og revidert. Eksempelvis er areal av P-rom fra SERG omregnet til bruksareal. Det er videre foretatt prioriteringer mellom kildene. Prinsippene er å bruke data fra offentlige registre framfor husholdningenes egenrapporterte data, kilder som oppdateres framfor kilder som ikke oppdateres og eksakte verdier framfor intervallopplysninger. Resultatet av revisjonen er at andelen boliger med ”uoppgitt” er betydelig redusert, og en god del boliger har også fått sikrere opplysninger. Om sammenliknbarhet, se 'Sammenlignbarhet over tid og sted' og 'Sammenheng med annen statistikk'.

Statistikken blir laget ved direkte opptellinger i grunnlagsdata.

Konfidensialitet

Et av målene med folke- og boligtellinger er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I de fleste tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune, bydel, delområde, grunnkrets) erstattet med 0 eller 3 (hvilke tabellmatriser dette gjelder vil framgå av fotnoter til tabellene). Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Grunnlaget for sammenlikning er i hovedsak FoB2001.

Bosatte på Svalbard

I FoB2011 er personer bosatt på Svalbard regnet som bosatte der, mens de i tidligere tellinger ble regnet som bosatte i den kommunen de var folkeregistrert. Sammenliknet med tidligere tellinger kan derfor FoB2011 vise noe lavere folketall i kommuner der mange registrert bosatte reelt sett bor på Svalbard.

Alder

Som en tilpasning til EU-forordningen er det i FoB2011 benyttet alder ved tellingstidspunktet (19.11.2011). Ved tidligere tellinger er alder ved utgangen av året benyttet. Dette fører til visse endringer i aldersfordelingen. Spesielt vil gruppen 0-åringer (personer under ett år) bli større når alder på tellingstidspunktet benyttes, da denne vil omfatte alle personer født etter 19.11.2010. Når alder ved utgangen av året benyttes vil bare personer født i 2011 tilhøre denne aldersgruppen. Forskjellen for FoB2011 er på om lag 6 500.

Husholdninger

I FoB2001 var husholdningsdannelsen i hovedsak basert på informasjon fra spørreskjemaene, mens husholdningstallene i FoB2011 er fullt ut registerbaserte. Ved etableringen av en registerbasert husholdningsstatistikk i 2005 ble sammenliknbarheten med FoB2001 vurdert som god, og data fra FoB2001 inngår også i opplegget for husholdningsdannelsen. FoB2011 er basert på samme type datagrunnlag som den løpende statistikken. I metoden som benyttes er det lagt vekt på at tallene skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger, men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til forskjellen i datagrunnlaget (se også 'Feilkilder og usikkerhet').

Eierstatus

Fordeling etter eierstatus har ikke blitt publisert i den årlige statistikken. Variabelen var i FoB2001 basert på spørreskjemaopplysninger, mens den i FoB2011 er registerbasert. Tallene viser en svak nedgang i andelen husholdninger som leier bolig fra 2001 til 2011. Levekårsundersøkelsen viser om lag samme utvikling. I FoB2001 ble husholdninger som leiet boligen fordelt etter hvem de leide av (privatperson, boligselskap, kommunen, som tjenestebolig). En tilsvarende fordeling kan ikke gis i FoB2011.

Bebodde boliger

I FoB2001 ble det ikke samlet inn separate data for boliger. Antall bebodde boliger ble satt lik antall privathusholdninger slik det etter definisjonen skal være. I FoB2011 er det hentet inn egne boligdata fra Matrikkelen. Det er foretatt en samordning av boliger og husholdninger, men dette ga ikke fullt samsvar mellom tallet på bebodde boliger og tallet på privathusholdninger, se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger'. Ved tolkning av endringstall for bebodde boliger er det nødvendig å ta hensyn til de forskjeller som er nevnt for privathusholdninger. I tillegg kommer at antall bebodde boliger er 19 000 lavere enn det ville vært om metoden fra FoB2001 hadde blitt benyttet.

Manglende opplysninger om boliger

I FoB2001 var boligopplysningene i all hovedsak basert på skjema. Det partielle frafallet varierte mye fra variabel til variabel, f. eks. var det for bruksareal kun 2,1 % og for antall rom hele 18,4 % [1] . Matrikkelen (GAB) ble benyttet for å redusere frafallet der det var mulig. Videre ble det foretatt fullstendig imputering slik at ”uoppgitt” ikke forekom i tabellene.

I FoB2011 hentes boligopplysningene fra de samme registerkildene som den årlige boligstatistikken bruker. Av hensyn til framtidig sammenliknbarhet følger boligtellingen de samme prinsipper som boligstatistikken, dvs. at det ikke imputeres for ”uoppgitt” ut over det som boligstatistikken gjør. Dette fører til en viss andel uoppgitt for de fleste boligvariablene. Størst er frafallet (andelen ”uoppgitt”) for antall bad og antall WC (5,8 prosent). For antall rom er frafallet 4,9 prosent, for byggeår 4,4 prosent, for kjøkken 3,6 prosent og for bruksareal 3,1 prosent. Det er ikke frafall for bygningstype og boligens plassering i bygningen. Ved sammenlikning av tall fra 2011 med tall fra 2001 er det nødvendig å ta hensyn til at det partielle frafallet er behandlet på forskjellig måte. I enkelte kommuner er andelen ”uoppgitt” betydelig over landsgjennomsnittet, og for slike kommuner er sammenlikning mellom tall fra 2011 og 2001 spesielt vanskelig.

Boligvariabler

Forskjellen i innsamlingsmetode i FoB2001 (skjema) og FoB2011(register) påvirker sammenliknbarheten for alle boligvariabler i større eller mindre grad. Boligvariablene i FoB2011 er basert på flere kilder, deriblant opplysninger fra FoB2001. For variabler der dette gjelder en stor andel av boligene, vil det generelt være bedre samsvar mellom tall for 2001 og tall for 2011. Til gjengjeld vil datagrunnlaget for 2011 være dårligere oppdatert.

Bygningstype. Dette er den eneste boligvariabelen som i begge tellingene i hovedsak var basert på registerdata, noe som fører til at sammenliknbarheten er god. Tallene viser størst vekst i antall boliger i blokker, noe som bekreftes av både Byggearealstatistikken og Levekårsundersøkelsene.

Byggeår. Andelen boliger med FoB2001 som kilde er bare 6,1 %, men tallene for 2011 og 2001 samsvarer likevel rimelig godt. Sammenliknbarheten må regnes som tilfredsstillende.

Bruksareal . Andelen boliger med FoB2001 som kilde er så lav som 3,7 %, noe som skyldes at data fra SERG utnyttes i stor grad. Antall boliger under 50 kvm er gått ned, noe som kan tyde på at FoB2011 i mindre grad fanger opp hybelleiligheter enn det FoB2001 gjorde. For boliger på 80 kvm eller mer viser tallene en klar forskyvning mot større boliger. Antall boliger på 160 kvm eller mer har økt med 40 prosent. Selv om utviklingen går i retning av større boliger, er de endringer som framkommer ved sammenlikning av tall fra FoB2011 og FoB2001 neppe reelle. Dette kan skyldes at bruksareal oppgitt av husholdningene i 2001 er for lavt, f. eks. ved at kjellerarealer er uteglemt. På skjemaet i FoB2001 ble det dessuten eksplisitt nevnt at rom som leies ut (hybler) ikke skulle regnes med. I registerdata vil arealet av slike rom være inkludert med mindre det dreier seg om hybelleiligheter som er skilt ut som egne boliger. For FoB2011 kan det ligge en viss usikkerhet i data fra SERG og de omregningene som er gjort fra P-rom i SERG til bruksareal. Konklusjonen er at tall basert på spørreskjema for 2001 og registertall for 2011 ikke gir fullt ut sammenliknbar statistikk for bruksareal.

Antall rom . Andelen boliger med FoB2001 som kilde er hele 37,1 prosent, noe som i seg selv fører til høy grad av samsvar. Tallene viser en betydelig nedgang for boliger med ett rom, en økning for boliger med 2–4 rom og en liten nedgang for boliger med 5 rom eller mer. Tallene for antall rom i FoB2001 er noe usikre. Variabelen ble dannet ved at svar på flere spørsmål på skjemaet ble satt sammen og samlet frafall var på hele 18,4 prosent. Det ble foretatt en korreksjon av antall rom i forhold til det oppgitte bruksarealet, og det ble imputert verdier for mange boliger. Ved sammenlikning av tall for 2011 og 2001 må det tas hensyn til forskjellen i datainnsamlingsmetode, men sammenliknbarheten vurderes som bedre enn for bruksareal.

Bad og WC .

Andelen boliger med FoB2001 som kilde er for begge variabler rundt 35 prosent. På skjemaet i FoB2001 var det spørsmål om antall baderom/vannklosett. ”Ingen” var da en svarmulighet. Statistikken viste at 97 prosent av boligene hadde både bad og WC. I registerdata som benyttes i FoB2011finnes opplysninger om boligen har bad/WC, men det er ikke mulig å skille mellom boliger som ikke har bad/WC og boliger der opplysninger om dette mangler ”(uoppgitt”). Statistikken for 2011 vil da vise at andelen boliger med bad og WC er på 94,2 prosent, noe som er for lavt sammenliknet med FoB2011.

Kjøkken. Andelen boliger med FoB2001 som kilde er 30,8 prosent. Registerdata som benyttes skiller mellom boliger uten eget kjøkken (ikke kjøkken eller felleskjøkken) og boliger der opplysninger mangler. Sammenliknbarheten med tall for 2001 blir da tilfredsstillende.

Boligvariabler i FoB2001 som ikke inngår i FoB2011

Noen av boligvariablene som ble samlet inn i FoB2001 ved hjelp av spørreskjema finnes det ikke pålitelige registerbaserte data for. De inngår derfor ikke i publiseringen av FoB2011. Dette gjelder:

Tilgjengelighet for rullestolbruker inn i boligen og til rom inne i boligen

Systemer for oppvarming

Energikilder brukt til oppvarming

Type kloakkanlegg

Tilgang til hage

Balkong, veranda, terrasse

Garasje, carport, egen parkeringsplass

 


[1] Det ble benyttet flere spørsmål for å bestemme antall rom og det er da regnet som frafall dersom minst et spørsmål var ubesvart.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Registerdata i FoB2011 er de samme som nyttes i de ulike sektorstatistikkene som SSB publiserer. For kvalitetsbeskrivelser viser vi til Om statistikken for de enkelte sektorstatistikker.

Eierstatus

Metoden som brukes for å lage variabelen eierstatus krever direkte kopling mellom husholdninger og boliger. 15 % av husholdningene har ikke slik kopling og for disse er eierstatus imputert ved hjelp av første steg i nærmeste nabo-metoden, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Imputeringsgrunnlaget er da de husholdningene der eierstatus allerede er etablert. Imputeringsmetoden inneholder ikke er noe krav om at enheter som koples sammen skal ligge innenfor samme geografiske område. I enkelte kommuner kan det derfor forekomme at et mindre antall husholdninger står som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap uten at denne typen boliger faktisk finnes i kommunen.

Dekningsgrad for den totale populasjonen

I følge EU-forordningen for folke- og boligtellinger er folkemengde definert som alle som på tellingstidspunktet har hatt bosted i landet i minst 12 måneder eller, dersom de ikke oppfyller dette kriteriet, har til hensikt å bo der i minst 12 måneder. I forhold til en slik definisjon vil en registerbasert telling som FoB2011 ha visse dekningsfeil.

Personer med lovlig opphold i Norge vil ha betydelig egennytte av å være registrert som bosatt i folkeregisteret. Personer som flytter fra landet har imidlertid ikke i samme grad nytte av å melde fra om dette. Det er derfor etter alt å dømme en del personer som inngår i populasjonen som ikke lengre er bosatt i Norge. Dette gir en viss overdekning. På den andre siden er det til enhver tid en del personer som oppholder seg i landet i lengre tid, men som ikke er registrert i folkeregisteret. Dette gjelder alle med illegalt opphold, men også asylsøkere som ikke har fått oppholdstillatelse. Dette gir en viss underdekning.

Anslag på størrelsen på over- og underdekning vil bli beregnet i 2013. Alt tyder imidlertid på at både over- og underdekning målt i forhold til den totale folkemengden er av beskjedent omfang.

Husholdninger

Opprinnelig var det største kvalitetsproblemet i husholdningsdannelsen mangelen på bolignummer for en del personer bosatt i flerbolighus. I 2011 har mer enn 95 % bolignummer, men mye tyder på at en del personer er registret med feil bolignummer på adressen.

Et annet problem er forsinkede og manglende flyttemeldinger til folkeregisteret. I tilfeller der en familie reelt sett har flyttet fra en bolig (men uten å melde flytting) og en ny familie har flytter inn, vil registerdata vise at det er to familier som tilhører samme husholdning. Denne typen feil forekommer også ved flytting til utlandet og da kanskje særlig i tilfeller der personer midlertidig er bosatt utenlands.

Det er også et problem at det i Matrikkelen kan være boliger som ikke er registrert , da særlig i eneboliger med hybelleilighet. I slike tilfeller vil registerdata vise at familier som i virkeligheten bor i hver sin bolig tilhører samme husholdning.

Den metoden som brukes for å lage husholdningsdata korrigerer for de fleste feil av disse typene. Metoden er beskrevet i Om statistikken for husholdningsstatistikk . I forbindelse med etableringen av datagrunnlaget til FoB2011 er det også gjort visse justeringer i populasjonene. Antall privathusholdninger er redusert ved at om lag 13 000 personer som tidligere ble regnet som bosatt i privathusholdninger, de fleste aleneboende, nå blir plassert i gruppen ”uoppgitt husholdningsstatus” Videre har boligpopulasjonen blitt justert ved at det er lagt til 48 600 ekstra boliger til bruk i statistikken, se også Samordnet statistikk for husholdninger og boliger . Dette bidrar til å heve kvaliteten på husholdningsdataene. Det knytter seg likevel en viss usikkerhet til husholdningsdannelsen særlig i tilfeller der flere personer som ikke tilhører samme familie er registrert på samme adresse. Det kan da være noe usikkert om dette reelt sett er én flerfamiliehusholdning eller flere separate husholdninger.

Husholdninger på Svalbard

Bare bosatte i Norge inngår i tellingen, noe som påvirker husholdningssammensetningen i tilfeller der personer bosatt i Norge bor sammen med personer som ikke er bosatt i Norge. For eksempel vil en bosatt person som bor sammen med en ektefelle eller samboer som ikke er registrert bosatt, men som likevel reelt sett oppholder seg i Norge, regnes som aleneboende eller enslig mor/far. I de fleste kommuner er dette tallmessig av svært liten betydning. Men på Svalbard der slike tilfeller forekommer relativt hyppigere, vil en måtte ta hensyn til dette ved tolkning av husholdningstallene.

Boliger i alt og bebodde boliger

Differansen mellom de publiserte tallene for boliger i alt og bebodde boliger skal logisk sett være et mål for ubebodde boliger. Grunnet usikkerhet i tallene kan en slik tolkning ikke tilrådes, se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger'.

Siden det er begrepet bohusholdning som nyttes, skal antall bebodde boliger være lik antall privathusholdninger. Metoden som er benyttet for å samordne boliger og husholdninger gir ikke fullstendig samsvar, og i de publiserte tallene er antall bebodde boliger om lag 19 000 lavere enn antall privathusholdninger, se 'Datainnsamling, revisjon og beregninger'.

Bruksareal og antall rom

I tellingen i 2001 ble det foretatt korreksjoner for boliger der samsvaret mellom antall rom og bruksareal var dårlig. En tilsvarende korreksjon er ikke utført i FoB2011. Det kan derfor forekomme kombinasjoner som ikke er logiske, som for eksempel boliger med ett rom og stort areal eller boliger med mange rom og lite areal. På landsbasis er dette tallmessig av liten betydning, men for enkelte kommuner kan utslagene være relativt store.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB