Olje- og gassvirksomhet, 2011

Formålet med statistikken for olje- og gassvirksomhet er å synliggjøre økonomisk aktivitet på norsk sokkel. Statistisk sentralbyrå har siden 1995 innhentet opplysninger om denne aktivitet. Statistikken for olje- og gassvirksomhet gir størrelser som bruttoproduksjonsverdi, bearbeidingsverdi, vareinnsats med mer. Statistikken er en del av flere strukturstatistikker i SSB. Statistikken skal vise strukturen i næringsområdet 06 Utvinning av råolje og naturgass, 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og 49.5 Rørtransport.

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet.

Nasjonalregnskapet

Statistikken for olje- og gassvirksomhet bygger på data som er rapportert fra blant annet olje- og gassnæringene og Oljedirektoratet for statistikkens telleår. SSB publiserer tilsvarende tall i forbindelse med kvartalsvis frigivning av nasjonalregnskapet. Før årsstatistikken for olje- og gassvirksomhet er publisert og innarbeidet i nasjonalregnskapet, bygger tallene i nasjonalregnskapet på fremskrivning fra året før. Foreløpige tall for Nasjonalregnskapet vil dermed kunne avvike fra det som publiseres i den årlige statistikken for olje og gassvirksomhet

Utenrikshandel

Utenrikshandel publiserer blant annet eksportverdi for olje, naturgass, kondensat og NGL. Verdien er da målt ved norsk grense. (Eksportverdi= verdi ved ilandføringssted i utlandet – transportkostnader fra norsk grense til utlandet). Verdien i statistikken er målt ved produksjonsstedet, og vil derfor være uten transportkostnad. Kostnader ved prosessering på terminalene Kårstø og Kollsnes blir i tillegg trukket fra i verdiberegningene av naturgass, kondensat og NGL men denne summen inngår likevel i den samlede produksjonsverdien for utvinningsnæringen under ”produksjonsverdi på terminaler”. Se mer under avsnitt om produksjon - Datainnsamling, revisjon og beregninger, og avsnitt om definisjoner.

Statistikken inkluderer i tillegg all produksjon, også den som går til bruk innenlands (altså ikke eksportert).

Sysselsetting

Opplysninger om sysselsettingen i oljevirksomhet finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) i tillegg til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Opplysninger i årsstatistikken om sysselsatte i alt, omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året.

Statistikkloven §§2-2, 2-3, 3-2.

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Strukturstatistikken for olje og gass skal gi en total økonomisk oversikt over olje- og gassvirksomheten i Norge. Dette innebærer en oversikt over produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, produktinnsats (vareinnsats), investeringer, lønnskostnader og sysselsetting.

Statistikken for olje- og gassvirksomhet er inndelt etter norsk standard for næringsgruppering SN2007. Statistikken omfatter følgende næringer:

• 06: Utvinning av råolje og naturgass
• 09.10: Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass
• 49.50: Rørtransport

SN2007 ble tatt i bruk fra og med statistikkåret 2008. For nærmere detaljer om næringene, se Standard for Næringsgruppering (SN2007) eller avsnitt om definisjoner.

Alle foretak innenfor næringene 06, 09.10 og 49.500 er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. (Se også Datakilder og utvalg)

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskap og andre norske brukere er det imidlertid utarbeidet statistikk på enhetsnivå som bedrift, felt, terminal og landvirksomhet.

Innenfor de tre næringene som omfattes i olje- og gassvirksomheten er det ulike datakilder som inngår. Det samme gjelder populasjon. Først omtales 06 Utvinning av råolje og naturgass sammen med 49.5 Rørtransport, for så 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.

06: Utvinning av råolje og naturgass og 49.500: Rørtransport

For næringene utvinning av råolje og naturgass og rørtransport er det fulltelling i utvalget. Det benyttes informasjon publisert av Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet for oppdatering og kontroll av populasjonen. I tillegg brukes informasjon fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

Fra Oljedirektoratet (OD) mottas data på produksjonsmengder av olje, naturgass, kondensat og NGL. Disse dataene benyttes sammen med prisstatistikk til å beregne produksjonsverdien i utvinningsnæringen. For prisdata for olje benyttes normprisene fra Olje- og energidepartementet (OED), mens for naturgass, kondensat og NGL benyttes indirekte prisinformasjon rapportert fra rettighetshavere og operatører i næringen.

Fra rettighetshavere og operatører innhentes også sysselsettingstall og kostnadstall for både utvinnigsnæringen og rørtransport.

Fra Gassco innhentes tariffkostnader fra Gassled, samt sysselsettingstall (rørtransport) og kostnadstall for terminaler på land.

Fra kvartalsvis investeringsstatistikk benyttes investeringstall.

Populasjonen for utvinning av råolje og naturgass omfatter alle godkjente operatører og rettighetshavere på norsk sokkel. Dette ekskluderer norskregistrerte foretak med næringskode 06 som ikke er godkjent som rettighetshaver eller operatør på norsk sokkel.

Populasjonen for rørtransport omfatter alle avdelingskontor med næringskode 49.500 i tillegg til rørledninger innenfor næringen.

09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

Fra og med 2009 er alle aktive foretak i næringen inkludert i populasjonen i 09.10 næringen. For at et foretak skal regnes som aktivt i perioden må foretaket være registret med enten sysselsetting, omsetning eller investeringer. For alle flerbedriftsforetak er det fulltelling. For enbedriftsforetak trekkes alle foretak med flere enn 20 ansatte, deretter etter ulik trekksannsynlighet etter antall ansatte. For bedrifter og foretak utenfor populasjonen beregnes hovedstørrelser basert på registerdata, samt fordelinger fra utvalgsundersøkelsen.

Til og med 2008 ble hovedstørrelsene kun basert på foretak i utvalget. Det anslås at disse foretakene utgjorde rundt 98-99 prosent av total produksjonsverdi i populasjonen. Det ble altså ikke gjort noen beregninger for foretak utenfor utvalget, slik det har blitt gjort fra og med 2009-årgangen.

Kildene til data for næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning er årlig strukturundersøkelse og administrative kilder. Fra strukturundersøkelsen innhentes inntekts- og kostnadstall for bedrift og foretak, samt investeringstall. De administrative kildene er Skattedirekoratets næringsoppgaver, årsregnskap fra foretakene og arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). Fra disse kildene innhentes sysselsettingstall, inntekts- og kostnadstall og investeringstall.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Det benyttes i alt 10 spørreskjema (noen bestående av flere deler). Skjema omfatter, hjelpevirksomhet (kontor) i utvinning og rørtransport, samlet landvirksomhet, felt i drift, terminal i drift samt rørledninger i drift, skjema for nedstenging av felt, rettighetshavers virksomhet, skjema for oljeboring, tjenester tilknyttet oljeutvinning. Det er også tilleggskjema for verdi og mengde av salg, tilleggskjema for verdi og mengde av rørtransport. Det bes også om kopi av Næringsoppgave 2 for de som ikke leverer denne elektronisk.

Spørreskjemaene finnes kun i elektronisk form på portalen www.idun.ssb.no. En kopi av skjema er tilgjengelig på www.ssb.no/skjema. Skjemaene blir sendt ut i starten av mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen bli fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

Det utføres en rekke kontroller, blant annet sjekker man følgende:

• Endring fra foregående år
• Logiske sjekker innen hvert skjema, samt på tvers av skjema
• Samsvar med andre kilder (internt og eksternt):
• Indirekte priser for naturgass, NGL og kondensat sjekkes mot eksporttall fra utenrikshandel
• Sysselsettingsopplysninger sjekkes mot registertall
• Inntekts- og kostnadstall sjekkes mot næringsoppgaven og årsregnskapet i den grad det er mulig

06: Utvinning av råolje og naturgass og 49.500: Rørtransport

Statistikken lages ved at selskapene selv rapporterer sine driftskostnader på skjema, mens det aller meste av inntektene beregnes ut fra produksjonsvolumer fra Oljedirektoratet og indirekte prisinformasjon fra selskapene.

I verdiberegningene er det netto produksjon av olje, gass, NGL og kondensat for hvert felt som legges til grunn. Nettoproduksjon er definert som den salgbare mengden målt ved utskipningspunkt, som er felt eller terminal. Nettoproduksjonen er altså korrigert for fakling, re-injeksjon i egen felt og forbruk på feltet, blant annet til elektrisitetsproduksjon. Nettoproduksjonen skal stemme overens med nettoproduksjon publisert av OD, men med ett unntak. Re-injeksjon i feltet Grane trekkes fra nettoproduksjonen av naturgass, da man ønsker å holde utenfor gass som handles internt på sokkelen.

Transportkostnadene blir beregnet for transport av naturgass, olje og kondensat. Gassled rapporterer samlede tariffkostnader som er betalt for hver Gassledsone. Hvert felt får så beregnet sin andel av transportkostnadene basert på produksjonsvolum. Transportkostnader for andre rør enn de som opereres av Gassco rapporteres på eget skjema.

09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning

Statistikken lages ved at foretak innen næringen rapporterer deler av sine driftsinntekter og driftskostnader på skjema. Flerbedriftsforetakene fordeler også driftsinntektene og driftskostnadene ned på bedrift. Resten av opplysningene hentes fra administrative kilder som Næringsoppgave 2, Årsregnskapet, NAVs AA-register og SSBs Virksomhets- og Foretaksregister.

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver/foretak. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Her følger en kort oppsummering av endringer som har skjedd ved ulike årganger som påvirker sammenlignbarheten over tid.

2001

Det nye regimet for salg av gass på norsk sokkel innebærer at enkelte tall etter 2001 ikke er direkte sammenliknbare med tidligere årganger.

2003/2004

Det ble i 2003/2004 gjennomført en stor omlegging av produksjonsrutinen for statistikken. Dette har ført til en kvalitetsforbedring med flere kontroller og bedre rutiner for beregninger og revisjon. Det har forekommet feil i det gamle systemet som ble rettet opp, derfor har denne omleggingen i noen tilfeller ha påvirket sammenlignbarheten over tid

2007

Ny næringsstandard: F.o.m. 2007-årgangen gikk man over til ny næringsstandard. Dette har i liten eller ingen grad påvirket tallene på aggregatet vi publiserer.

2008

For tjenestenæringen (SN2007:09.10) har man fram til og med 2008 foretatt en cut-off, hvor foretak med færre enn 50 millioner i omsetning og færre enn 3 ansatte er utelatt fra statistikken. Fra og med 2009 er statistikken basert på en fulltelling av alle aktive foretak i næringen. (se Kildedata og utvalg).

Sysselsetting for utvinningsnæringen (SN2007: 06) fra og med 2008 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Dette skyldes endring i datagrunnlaget ved overgang til bruk av registertall. Det var en inkonsistens mellom registerbasert sysselsetting og sysselsetting rapportert fra selskapene på skjema. Sysselsettingstallene ble i denne omgangen oppjustert. En bedrift ble i tillegg omkodet fra rørtransport til utvinning, noe som også førte til en økning i antall sysselsatte.

Sysselsetting for rørtransportnæringen fra og med 2008 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Dette skyldes at en av bedriftene er blitt omkodet fra rørtransport (SN2007: 49.500) til utvinningsnæring (SN2007: 06).

2009

For 2009-årgangen har 9 foretak blitt omklassifisert fra industriforetak til tjenesteytende foretak, og er dermed blitt flyttet til næringen 09.1 Tjenester tilknyttet råolje og naturgass. Dette fører til at tallene for 2009 og utover ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere årganger.

Foretak

Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Virksomhet

En virksomhet (tidligere kalt bedrift) er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

For 06 Utvinning av råolje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

* Samlet verdi av produsert olje, gass, NGL og kondensat er justert for transportkostnader. Transportkostnadene består hovedsakelig av tariffkostnader forbundet med transport av gass, kondensat og NGL i rørledninger.

**Transport og prosesseringstjenester ute på sokkelen: I beregningen av produksjonsverdi for utvinningsnæringen holder man utenfor inntekter knyttet til lokal transport og prosessering ute på feltene. Dette er produkt som balanseres ute på sokkelen. Ett felts prosesseringsinntekter, vil være et annet felts kostnader. Dette kan ses på som en intern leveranse innenfor samme næring og fylke, som dermed bare bidrar til å blåse opp tallene. Vi holder derfor disse kostnadene utenfor beretningene av produksjonsverdi, i tråd med prinsippene for nasjonalregnskapsberegninger.

Den reelle produksjonsverdien i utvinningsnæringen består i prinsippet av samlet verdi av produsert og bearbeidet olje og gass + annen inntekt på sokkelen (grensefelt) + egne investeringsarbeider.

Landvirksomheten, som leverer tjenester til felt, rør og terminaler, har i utgangspunktet ingen inntekter. Nasjonalregnskapet skal fordele produksjonen på fylke, og har behov for å synliggjøre virksomheten på land. Derfor beregnes det "kunstig" produksjonsverdi på land som er lik summen av kostnadene i landvirksomheten (lønns- og administrasjonskostnader og andre kostnader både for operatører og rettighetshavere). Produksjon på land består delvis av egne investeringsarbeider, mens resten regnes som tjenester levert til produktinnsats på feltene. Denne produktinnsatsen blir kalt "Godtgjørelse for leiearbeid". Dermed blir både produksjonsverdien og produktinnsats noe oppblåst, men dette påvirker ikke bruttoproduktet (bearbeidingsverdien) i næringen.

For 49.500 Rørtransport beregnes produksjonsverdien slik:

Tariffene brukes for å gi rørnæringen en korrekt produksjonsverdi i forhold til næring 06 (tariffene trekkes fra produksjonsverdien i næring 06, og legges til i næring 49.500).

Før rørledninger som inngår i Gassled (http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gassco-no/Gassco/Home/omgassco/gassled/) tar vi utgangspunkt i total transportmengde i de ulike sonene og totalt betalt tariff per sone (pr 31.12.2009 finnes det 8 soner). Ut ifra nettoproduksjonen av de enkelte produkter per felt beregnes en brøk som angir feltvis andel av transporterte mengder i sonen. Vi lager en forholdsfordeling av hvert enkelt felts produksjon i hver enkelt sone for hvert enkelt produkt (naturgass, kondensat, NGL). Den totale tariffen pr sone deles ned på denne forholdsfordelingen og kostnaden for transport i hele systemet tilbakeføres til hvert enkelt felt. Detaljene på enkeltfelt blir noe skadelidende, men totalen blir ivaretatt for rørnæringen, og for utvinningsnæringen.

Rørsystemer for gass som ikke er inkludert i Gassled (ledninger uten tredjepartsadgang) beregnes verdien av rørtransport ut ifra mengde og verdi rapportert på tilleggskjema for rørsektor (mengde og tariffer rørtransport). Det samme gjelder for oljerør og kondensatrør.

For i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass beregnes produksjonsverdien slik:

*Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

Produktinnsats

Med produktinnsats (omtales også som vareinnsats) menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. Beregningsmetoden er ulik mellom de tre næringene.

Produktinnsatsen for 06 Utvinning av råolje og naturgass tilsvarer sum av på felt, terminal og landkontor. I tillegg til det vi kan kalle vanlig produktinnsats beregner vi også en post for "leiearbeid" som kan ses på som en kunstig produktinnsats. Se omtalen av produksjonsberegningene ovenfor.

Produktinnsatsen beregnes på følgende måte:

Produktinnsatsen i 09.1 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass beregnes på følgende måte:

Bearbeidingsverdi til markedspriser

Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket produktinnsatsen (kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg), spesielle offentlige avgifter og korrigering for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer). Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

Sysselsatte

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, men strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i en annen statistikk. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året. Personer som er fraværende pga. sykdom, ferie, arbeidskonflikt, repetisjonsøvelse eller svangerskap er også inkludert.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Innen utvinningsnæringen skiller vi mellom sysselsatte på sokkelen (til havs) og på land. Sysselsatte på sokkelen omfatter alle sysselsatte med fast arbeidssted på feltet, mens på land omfatter alle sysselsatte på kontor og baser på land. Personer med arbeidssted både på sokkelen og på land fordeles av oljeselskapene. Her kan praksisen være ulik, men i følge rettledningen skal sysselsatte med arbeidssted både på sokkelen og på land fordeles etter en følgende kriterier: (1) Ansatte føres på land eller sokkel etter utførte arbeidstimer eller (2) Ansatte føres på land eller sokkel i henhold til hvor hovedvekten av arbeidet utføres.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

Investeringer se Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten

Priser

Oljepris: For olje benyttes normprisen. Normprisen skal svare til det petroleum kunne ha vært omsatt til mellom uavhengige parter i et fritt marked, og vil være en skjønnsmessig fastsatt pris på basis av en totalvurdering av markedssituasjonen. Petroleumsprisrådet har ansvar for en administrativ fastsetting av normpriser og disse blir fastsatt etterskuddsvis hvert kvartal. Normprisen brukes av Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet som beregningsgrunnlag for skatter og avgifter.

Pris på NGL, gass og kondensat: Tilleggsskjema for salg av naturgass, kondensat og NGL gir opplysninger om salgsverdi og salgsvolum som benyttes for å beregne priser. Prisen som beregnes uttrykker salgsprisen på ilandføringsstedet før transporttariffene er trukket fra.

Grensefelt Felt som er delvis norsk og delvis britisk eid. Statistikken gjelder kun den norske andelen av grensefeltene.

Salgsverdien av olje og gass Verdien av olje og gassproduksjonen beregnes til produksjonsstedet. Oljedirektoratets nettoproduksjon legges til grunn ved beregningen. Nettomengden multiplisert med prisen på olje, gass, NGL og kondensat for feltet, eller gjennomsnittlig pris på sokkelen, gir verdien av produksjonen for hvert felt. Transportverdiene trekkes fra salgsverdien, som allokeres tilbake til feltet og kvantifiserer dermed utvinningssektorens verdiskapning. Prinsippet om tilbakeallokering av produksjonsverdien til feltet er en konsekvens av at utvinning og rør er skilt i to ulike næringer.

Bruttoinvesteringer

Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.