5678
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnno/arkiv
5678
Vekst i finansielle eiendeler
statistikk
2002-10-03T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
regnno, Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, årsresultat, anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, gjeld, årsregnskap, resultatregnskap, balanseposter, eiendelerRegnskap, Virksomheter, foretak og regnskap
false

Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Vekst i finansielle eiendeler

Eiendeler i norske aksjeselskaper var verdsatt til i overkant av 3 527 milliarder kroner ved utgangen av 2000, en økning på 466 milliarder kroner fra året før. Finansielle anleggsmidler utgjorde 1 282 milliarder kroner, en økning på 215 milliarder sammenlignet med situasjonen ved utgangen av 1999.

Finansielle anleggsmidler består i hovedsak av investeringer i datter- og konsernselskaper og lån til foretak i samme konsern. Ved utgangen av 2000 utgjorde verdiene på slike investeringer henholdsvis 682 milliarder og 357 milliarder kroner.

Varige driftsmidler som avskrives (realkapital) var ved utgangen av 2000 verdsatt til 970 milliarder kroner, eller 92 milliarder kroner mer enn ved utgangen av 1999.

Eiendeler knyttet til aksjeselskapenes omsetning av varer og tjenester eller kortsiktige plasseringer (omløpsmidler) utgjorde til sammenligning 1 173 milliarder kroner. Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer utgjorde over halvparten av omløpsmidlene, og økte med nær 14 prosent. De mest likvide omløpsmidlene som bankinnskudd og kontanter, økte med hele 50 milliarder kroner eller 24 prosent fra 1999. Samtidig var det kun en økning på 6 prosent i kortsiktige plasseringer i verdipapirer og andre finansielle instrumenter.

Større andel kortsiktig gjeld

Aksjeselskapenes eiendeler er finansiert gjennom egenkapital og gjeld. Samlet egenkapital ved utgangen av 2000 var på nær 1 300 milliarder kroner. Dette er en økning på snaut 113 milliarder kroner, eller 9,5 prosent i forhold til egenkapitalens verdi ved utgangen av 1999. Det er i første rekke årets resultat og innskutt egenkapital som bidrar til økt egenkapitalen, mens avsatt utbytte og andre egenkapitalendringer bidrar til reduksjon. Avsatt utbytte for 2000 var på snaut 78 milliarder kroner, av et samlet årsresultat på vel 120 milliarder kroner.

Samlet gjeld har økt med 352,5 milliarder kroner eller 19 prosent i samme periode. Kortsiktig gjeld har vokst mer enn langsiktig gjeld, og utgjorde 46,1 prosent av samlet gjeld mot 44,1 prosent i 1999.

I næringene bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel, hotell- og restaurantdrift var andelen kortsiktig gjeld i forhold til samlet gjeld på rundt 70 prosent. Lavest andel kortsiktig gjeld hadde kraft- og vannforsyning, med 27 prosent. I denne næringen var egenkapitalen snaut halvparten av samlet kapital.

Halvparten av driftsresultatet fra oljenæringen

Samlede driftsinntekter for aksjeselskapene var på 2 271 milliarder kroner. Dette tilsvarte en økning på om lag 14 prosent i forhold til 1999. I samme periode har driftskostnadene kun økt med 10 prosent. Dette førte til at driftsresultatet økte med nær 70 prosent, og utgjorde 224 milliarder kroner i 2000.

Aksjeselskaper innenfor varehandel, hotell- og restaurantdrift sto for en tredjedel av de samlede driftsinntektene, men kun for knapt 6 prosent av driftsresultatet. Industri og bergverksdrift hadde samlede driftsinntekter på 449 milliarder kroner, mens driftsresultatet var nær 22 milliarder kroner. Dette tilsvarer en driftsmargin på 4,9 prosent.

Det aller meste av bedringen i driftsresultatet kan tilskrives aksjeselskaper i olje- og gassutvinning. Holdes denne næringen utenfor, økte driftsresultatet med vel 9 prosent, til drøyt 96 milliarder kroner. Oljenæringen sto med andre ord for over halvparten av det samlede driftsresultatet, mens andelen av driftsinntektene var på om lag 15 prosent. Selskaper i olje- og gassutvinning har hatt en økning på nær 75 prosent i driftsinntektene, mens driftskostnadene kun har økt med 40 prosent.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på oppgaver fra et utvalg på til sammen 11 350 aksjeselskaper, som representerer 138 479 ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper med økonomisk aktivitet i 2000. Opplysningene bygger på skattemyndighetenes Næringsoppgave 2, som dokumenterer inntekter, kostnader, gjeld og egenkapital i forbindelse med levering av selvangivelsen. Næringsoppgaven omfatter selskapsregnskapet, og ikke konsernregnskapet.

Næringsoppgaven viser regnskapsmessige verdier og størrelser, basert på prinsipper nedfelt i regnskaps- og skattelovgivningen. Verdiene gir ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelens virkelige verdi eller markedsverdi. Likeartede investeringer kan være ført ulikt mellom to aksjeselskaper og kan være ført ulikt regnskaps- og skattemessig.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB