5680
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnno/arkiv
5680
Store verdier hos aksjeselskapene
statistikk
2001-09-12T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
regnno, Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, driftsinntekter, driftskostnader, driftsresultat, årsresultat, anleggsmidler, omløpsmidler, egenkapital, gjeld, årsregnskap, resultatregnskap, balanseposter, eiendelerRegnskap, Virksomheter, foretak og regnskap
false

Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Store verdier hos aksjeselskapene

Eiendelene til norske ikke-finansielle aksjeselskaper var verdsatt til over 3 000 milliarder kroner ved utgangen av 1999. Om lag to tredeler av verdiene er i form av langsiktige investeringer og driftsmidler til varig eie og bruk. De resterende er knyttet til aksjeselskapenes omsetning av varer og tjenester eller kortsiktige plasseringer. I løpet av 1999 har samlet verdi på eiendelene økt med 315 milliarder kroner, eller 11,5 prosent.

Aksjeselskapenes samlede anleggsmidler ble verdsatt til 2 020 milliarder kroner. Som anleggsmiddel regnes eiendeler som inngår i selskapets langsiktige verdiskaping, og som er bestemt til varig eie eller bruk. Mens varige driftsmidler er verdsatt til om lag 878 milliarder kroner, er verdien på de finansielle anleggsmidlene på nær 1 067 milliarder. I tillegg kommer verdien av immaterielle eiendeler på vel 75 milliarder kroner.

Store finansielle verdier

Finansielle anleggsmidler er betydelig høyere verdsatt enn varige driftsmidler. Til sammen utgjør verdien 1 067 milliarder kroner, eller om lag en tredel av aksjeselskapenes samlede verdier. I hovedsak består finansielle anleggsmidler av investeringer i datter- og konsernselskaper. Slike investeringer er i regnskapene verdsatt til 578 milliarder kroner.

Langsiktige pengeplasseringer i form av aksjer, andeler, verdipapirfond og obligasjoner utgjorde nær 64 milliarder kroner, mens langsiktige fordringer utgjør 352 milliarder. Langsiktige fordringer er i hovedsak overfor foretak i samme konsern, tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet.

Kortsiktige eiendeler

Som omløpsmidler regnes eiendeler knyttet til selskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i virksomheten. Verdien av varelager er i regnskapene satt til knapt 156 milliarder kroner. Størstedelen av omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer, med en verdi på 591 milliarder kroner. Av dette beløpet er 44 prosent knyttet til kortsiktige fordringer på selskap i samme konsern.

Kortsiktige pengeplasseringer i verdipapirer og andre finansielle instrumenter er verdsatt til 88 milliarder kroner, mens beholdningen av bankinnskudd og kontanter samlet var på 206 milliarder.

Finansieringen

Aksjeselskapenes eiendeler er finansiert gjennom egenkapital og gjeld. Samlet gjeld for aksjeselskapene utgjorde 1878 milliarder kroner. Samlet verdi av eiendeler fratrukket gjeld er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, eller egenkapitalen. Egenkapitalen utgjorde 1 184 milliarder kroner.

Gjelden fordeles på avsetninger for forpliktelser, langsiktig og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innfris i kommende regnskapsperiode, mens gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år etter regnskapsavslutningen regnes som kortsiktig. Av samlet gjeld var nesten 56 prosent avsetning for forpliktelser eller langsiktig gjeld.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på et representativt utvalg på til sammen 11 205 aksjeselskaper. Opplysningene bygger på skattemyndighetenes Næringsoppgave 2, som dokumenterer inntekter, kostnader, gjeld og egenkapital i forbindelse med levering av selvangivelsen. Næringsoppgaven omfatter selskapsregnskapet, og ikke konsernregnskapet.

Næringsoppgaven viser regnskapsmessige verdier og størrelser, basert på prinsipper nedfelt i regnskaps- og skattelovgivningen. Verdiene gir ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelens virkelige verdi eller markedsverdi.

Med den nye regnskapsloven av 1998 ble det innført noe forskjellige prinsipper for verdsetting av investeringer i andre virksomheter, og i en viss utstrekning valgfrihet rundt metodene for verdsetting. Likeartede investeringer kan være ført ulikt mellom to aksjeselskaper, og kan være ført ulikt regnskaps- og skattemessig. Videre er det overgangsbestemmelser om omarbeiding av egenkapital. Små foretak er unntatt fra denne bestemmelsen, og sammenlignbarheten mellom inngående og utgående balanse er derfor svekket.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB