5744_om_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnaksje/aar
5744_om
statistikk
2002-08-21T10:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap
no
false

Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper2000

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Ansvarlig seksjon

Seksjon for regnskapsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

De viktigste begreper:

Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter og andre driftsinntekter. Driftskostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. Ordinære avskrivninger gjelder planmessige avskrivninger på anleggsmidler (varige driftsmidler, immaterielle eiendeler o.l.) som forringes på grunn av slit, alder eller lignende.

Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld.

Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig.

Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet, og består av betalbar skatt (medregnet forventede refusjonskrav fra eiere) og endring i utsatt skatt. Skattekostnaden deles i skattekostnad knyttet til ordinært resultat og skattekostnad for ekstraordinære poster.

Betalbar skatt er den skatten som forventes å bli utlignet på årets skattepliktige inntekt korrigert for eventuelt avvik mellom beregnet og utlignet skatt året før. Skatten forfaller normalt til betaling året etter regnskapsåret. Foretak som deltar i olje- og gassutvinningen på kontinentalsokkelen betaler imidlertid deler av skatten i opptjeningsåret.

Disponering av overskudd viser hvordan årsoverskudd og oppskrivninger disponeres og hvordan underskudd dekkes opp. Det gis opplysninger om overføringer til/fra egenkapital, utbytte til eierne og konsernbidrag.

Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i foretakets langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler (maskiner og inventar, fast eiendom), immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, mv) og langsiktige kapitalplasseringer (aksjer, andeler, o.l.).

Omløpsmidler er eiendeler knyttet til foretakets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i bedriften. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner, o.l.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.

Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av selskapskapital (aksjekapital) og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller og annen egenkapital.

Gjeld innbefatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av bedriftens ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og tjenester. Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunktet, eller som er direkte knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet. Driftsmarginen viser forholdet mellom driftsresultatet og driftsinntektene, mens resultatgraden viser forholdet mellom resultat før skattekostnad og driftsinntektene. Totalrentabiliteten måler avkastningen på investert totalkapital, mens egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på egenkapitalen. Egenkapitalandelen gir uttrykk for foretakenes soliditet, det vil si evnen til å tåle tilbakeslag og tap. Likviditetsgraden gir en pekepinn på evnen til å betale gjeld. Siden likviditetsgraden bare måles på balansetidspunktet, gir den begrenset informasjon om den løpende betalingsdyktigheten.

De viktigste kjennemerker:

Aksjeselskaper knyttet til Fastlands- Norge er definert som næringer utenom utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje og gassutvinning, rørtransport, utenriks sjøfart og kysttrafikk i Europa.

Et aksjeselskap kan drive virksomhet i flere næringer. I statistikken blir selskapet i sin helhet gruppert etter selskapets hovednæring.

Et aksjeselskap kan også drive virksomhet i flere regioner. I statistikken blir selskapet i sin helhet gruppert etter hovedkontorets beliggenhet.

Andelen av aksjeselskaper varierer mellom næringene. I næringer med lav andel aksjeselskaper gir statistikken et mindre fullstendig bilde av økonomien.

Årsregnskapene er påkoplet opplysninger fra Sifon-registeret (Statistikk over internasjonale foretaksetableringer og næringsvirksomhet). Opplysningene fra Sifon-registeret gjør det mulig å skille ut regnskaper der hele eller deler av aksjekapitalen er på utenlandske hender. Foretak der største enkeltvise utenlandske eierandel er på minst 10 prosent, regnes i statistikken som utenlandskeid.

Opplysninger fra Aksjestatistikken til Statistisk sentralbyrå er påkoblet de enkelte regnskapene, slik at det er mulig å skille ut selskaper som er børsnotert. Aksjestatistikken innhenter sine opplysninger fra Oslo Børs.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2002) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 1 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Regnskapsstatistikken publiseres i sin helhet på nasjonalt nivå. Utvalgter tabeller publiseres også på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres omtrent 38 uker og endelige tall omtrent 75 uker etter referanseårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken blir ikke rapportert internasjonalt.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Endelig statistikkfil blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med regnskapsstatistikken er å skaffe tallmateriale til foretaksøkonomiske oversikter og analyser til nasjonalregnskap og forskning. Statistikken gir grunnlag for sammenligninger over tid mellom ulike næringer, størrelsesgrupper og regioner. Den gir også holdepunkter for sammenligning og vurdering av enkeltforetaks regnskapstall mot de grupper statistikken gir tall for.

Statistisk sentralbyrå har fra og med regnskapsåret 1993 innhentet regnskapsdata for ikke- finansielle aksjeselskaper basert på foretakenes offisielle årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Statistikken benyttes også i Nasjonalregnskapet.

Sammenheng med annen statistikk

Regnskapsstatistikk basert på næringsoppgaver for ikke-finansielle aksjeselskaper dekker tilnærmet samme populasjon som denne statistikken.

Videre er populasjonen i stor grad sammenfallende med Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper . Inntektsundersøkelsen for aksjeselskaper er basert på et utvalg på om lag 75 000 aksjeselskaper, og bygger på opplysninger fra ordinær ligning innhentet fra landets ligningskontorer.

Regnskapsstatistikken dekker også de næringsområder som går inn i strukturstatistikkene . Det er imidlertid noen systematiske forskjeller mellom regnskapsstatistikken og strukturstatistikkene. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå (se beskrivelse i strukturstatistikkene). Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. For enkelte provisjonsbaserte næringer (for eksempel reisebyråvirksomhet nace 63301) føres inntekter og kostnader som regel netto i årsregnskapene, men som regel brutto i næringsoppgavene. Sammenlikninger mellom regnskapsstatistikken og strukturstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 3-2.

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Regnskapsstatistikken omfatter alle innsendingspliktige foretak som har sendt inn årsoppgjør på det tidspunktet Statistisk sentralbyrå innhenter data. Regnskapsstatistikken er utarbeidet for ikke- finansielle aksjeselskaper, og omfatter ikke selskaper som driver finansielle aktiviteter og tilbyr finansielle tjenester (forretningsbanker, sparebanker, kredittforetak, finansieringsselskaper, og andre finansielle foretak). Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er utelatt, da dette er regnskaper som ikke er utarbeidet under forutsetning om videre drift og som dermed kan være lite sammenlignbare. Selskaper som driver med porteføljeinvesteringer (nace 65.238) er gruppert under finansielle næringer, men i ikke-finansiell sektor. Disse har tidligere blitt holdt utenfor populasjonen til regnskapsstatistikken. Fra og med regnskapsåret 2006 er populasjonen utvidet til å omfatte også ikke-finansielle aksjeselskaper som driver porteføljeinvesteringer.

Datakilder og utvalg

Regnskapsstatistikken bygger på foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund. De enkelte årsregnskapene er påkoblet opplysninger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og fra Statistisk sentralbyrås sentrale Bedrifts- og Foretaksregister.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilrettelegger årsregnskapene elektronisk før de blir levert til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå mottar tre årlige leveranser av årsregnskaper på elektronisk form fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund.

Både Regnskapsregisteret i Brønnøysund og Statistisk sentralbyrå gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at regnskapene er riktig registrert. Det blir videre kontrollert at det er samsvar mellom de enkelte postene i resultatregnskap og balanse, og at de stemmer med annen tilgjengelig statistikk.

Alle nivåtall beregnes ved aggregering. Nøkkeltallene beregnes som forholdet mellom de respektive nivåtallene.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent. Dette medfører en del prikking i de områdene som regnes som konfidensielle.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Totaltallene i statistikken er sammenlignbare fra og med 1993 til og med 1998. På grunn av endringer i kontoplanen i forbindelse med overgangen til regnskapsloven av 1998, er det brudd i statistikken fra og med regnskapsåret 1999.

Det er blant annet lagt til grunn ny standard for føring av ekstraordinære poster. Dette resulterer i noe forskjellig grensedragning mellom ordinære og ekstraordinære poster. Videre fordeles skattekostnaden fra og med 1999 på ordinært og ekstraordinært resultat. Oppstillingsplanen for balansen er vesentlig endret ved at de minst likvide midlene under eiendeler presenteres først. Egenkapitalen presenteres før gjeld og langsiktig gjeld kommer før kortsiktig gjeld.

Endringene i kontoplanen har gjort det nødvendig å endre definisjonene til flere av nøkkeltallene. Totalrentabiliteten blir i regnskapsstatistikken fra og med 1999 definert som summen av ordinært resultat før skattekostnader og rentekostnader, i prosent av totalkapitalen p.r. 31.12. I de tidligere årgangene av regnskapsstatistikken var det ikke mulig å skille ut rentekostnadene, og sum finanskostnader ble benyttet som en erstatning for rentekostnadene. Definisjonen av totalrentabiliteten er blitt mer i tråd med det som er vanlig i økonomisk litteratur. Tilsvarende endringer har blitt gjort for flere av de øvrige nøkkeltallene. Definisjonen av driftsmargin, egenkapitalandel og likviditetsgrad er opprettholdt, og disse nøkkeltallene er til en viss grad sammenlignbare over tid.

Statistikken skiller ikke mellom ulike rapporteringskrav etter regnskapslovens bestemmelser (forenklede regler for små foretak). Fra og med 2005 er det anledning til å utarbeide årsregnskap på grunnlag av internasjonale regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards, IFRS). I 2007 er rundt 400 regnskaper basert på regnskapsprinsippene i IFRS. Andelen forventes å øke.

Regnskapsstatistikken omfatter frem til 2000 omsetningen på den nordiske kraftbørsen. Fra og med 2001 er dette nettoført, da ordningen er vesentlig utvidet og også omfatter omsetning i de øvrige nordiske land. For å vise sammenlignbare tall for kraft- og vannforsyning, har vi derfor endret tallene for 2000 med hensyn på denne nettoføringen.

For årgangene 1993 til 2003 leverte Regnskapsregisteret i Brønnøysund trykte årsoppgjør til Creditinform, som registrerte dette på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå kjøpte årsregnskaper på elektronisk form fra Creditinform. Fra og med regnskapsåret 2004 mottar Statistisk sentralbyrå årsregnskapene på elektronisk form direkte fra Regnskapsregisteret. Bytte av leverandør av regnskapsdata kan forårsake differanser i statistikken, blant annet om det er benyttet forskjellig grensedragning mellom postene i innregistreringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos Regnskapsregisteret i Brønnøysund og hos Statistisk sentralbyrå.

Spesifiseringsgraden i de ulike resultatregnskaps- og balanseoppstillinger varierer mellom de enkelte regnskapene. Selv om det i aksje- og regnskapslovgivningen er fastsatt en oppstillingsplan med spesifisering av poster, eksisterer det også en anledning til å slå sammen poster dersom dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Utover denne uensartethet i materialet kan det reelle innholdet i enkelte poster være ulikt alt etter hvilken type virksomhet foretaket driver.

For foretak som ikke følger kalenderåret i sin regnskapsføring, er det regnskapet som er avsluttet i kalenderåret som er lagt til grunn for statistikken.

Føringsmåten av finanspostene påvirker totalrentabiliteten. For en del av foretakene er finansinntekter og -kostnader ført netto. Foretak hvor finansinntekter og -kostnader er ført netto får en for lav beregnet totalrentabilitet, noe som gjelder spesielt foretak med høy gjeldsgrad.

Ikke relevant.

Statistikken bygger på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsvarians og frafall forbundet med utvalgsundersøkelser.

Organisasjonsnummeret, som er nøkkelen for å koble på opplysninger om næring fra Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret, kan være feil eller mangelfullt. I tillegg kan det være feil eller manglende oppdateringer av organisasjonsnummer og /eller næring i Det sentrale bedrifts- og foretaksregisteret.

De næringsfordelte oppgavene er beheftet med en viss usikkerhet, spesielt på detaljert nivå. Dette skyldes blant annet at en del aksjeselskaper har uoppgitt næring. De fleste foretakene med uoppgitt næring er imidlertid små med liten eller ingen omsetning.