53381
/valg/statistikker/folkavs_kostra/aar
53381
16 lokale folkeavstemninger i fjor
statistikk
2011-03-24T10:00:00.000Z
Valg
no
folkavs_kostra, Lokale folkeavstemninger, lokaldemokrati, stemmeberettigede, valgdeltagelseFolkeavstemninger , Valg
false

Lokale folkeavstemninger2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

16 lokale folkeavstemninger i fjor

Det ble avholdt 16 lokale folkeavstemninger i norske kommuner i 2010. Dette er tre flere enn et gjennomsnittsår på 2000-tallet. I alt 54 700 stemmeberettigede kunne delta en eller flere ganger ved avstemningene, og frammøtet var totalt sett 11,7 prosent.

Antall lokale folkeavstemninger, etter kategori. 2000-2010

Tema som ble tatt opp til avstemning varierte. Det ble avholdt ni lokale folkeavstemninger om målform i norske kommuner. Tre avstemninger hadde miljø som tema, to gikk på territorielle spørsmål, og to lå innenfor kategorien krets og identitet.

Lav deltakelse ved e-valg

Fire av folkeavstemningene var en del av e-valg 2011-prosjektet og var et ledd i testingen av et nytt valgadministrativt system, med mulighet for å avlegge stemme også elektronisk via internett. Tre rådgivende avstemninger i Vefsn om trafikkavvikling i Mosjøen sentrum, og en i Mandal om navn på ny gang- og sykkelbro, foregikk utelukkende ved elektronisk stemmegivning.

Den totale valgdeltakelsen ved folkeavstemningene i 2010 var den laveste som er registrert på 2000-tallet. E-valg-avstemningene i Vefsn og Mandal bidrar sterkt til dette. Her var deltakelsen henholdsvis 4,9 og 2,4 prosent. I begge kommunene var stemmerettsalderen satt ned til 16 år. Valgdeltakelsen ved de lokale folkeavstemningene var 43,9 prosent totalt sett i fjor, dersom e-valg-avstemningene holdes utenfor.

Til nå på 2000-tallet har det blitt avholdt 125 folkeavstemninger, mot 116 på 1990-tallet. Selv når e-valgene inkluderes og vi kontrollerer for manglende data, er den totale deltakelsen for 2000-tallet tilnærmet den samme som den var på 1990-tallet.

Ja til kommunesammenslåing og nei til endring av fylkestilhørighet

Høyest deltakelse blant avstemningene i fjor var det i Mosvik i Nord-Trøndelag. Her deltok 76,5 prosent av de 671 stemmeberettigede i valget om kommunesammenslåing med Inderøy. Totalt sett var om lag 10 prosent forhåndstemmer. Rundt 58 prosent av innbyggerne stemte for en kommunesammenslåing. Etter at en opinionsundersøkelse i Inderøy også ga støtte til sammenslåing, fulgte kommunestyrene innbyggernes flertall og vedtok at kommunene skal slås sammen til en kommune fra og med 2012.

Osen i Sør-Trøndelag var den andre kommunen som avholdt en territoriell lokal folkeavstemning i 2010. Etter at innbyggerne i 2009 hadde stemt for en videre utredningsprosess om fylkestilhørighet, kunne de nå avlegge sin stemme om kommunen skulle tilhøre Sør- eller Nord-Trøndelag. Avstemningsresultatet var jevnt, og flertallet på 50,8 prosent støttet en fortsatt tilhørighet til Sør-Trøndelag. Deltakelsen var på 71 prosent, og 16- og 17-åringer kunne delta sammen med de øvrige stemmeberettigede. Om lag 47 prosent av stemmene ble avgitt på forhånd, og kommunestyret besluttet å følge innbyggernes råd.

Målformsavstemningene dominerer

Som nevnt var det i 2010 flest lokale folkeavstemninger om målform. Historisk sett er dette det mest vanlige temaet i lokale folkeavstemninger i Norge. Vel halvparten av alle avstemninger som ble avholdt på 2000-tallet var valg av målform i skoleverket eller som kommuneadministrativ språkform. Dette er en økning fra 1990-tallet. Totalt sett utgjør målformavstemningene om lag 44 prosent av alle avstemninger som SSB har registrert i perioden 1970 til 2010.

Det var i alt 8 000 stemmeberettigede ved avstemningene om målform i 2010, og totalt sett var deltakelsen 39,4 prosent. Den varierte fra en deltakelse på 58,4 prosent ved en skolekretsavstemning i Steinkjer i Nord-Trøndelag til den ene av to avstemninger i Tinn i Telemark, der oppmøtet var 22 prosent. Avstemningen i Steinkjer, der flertallet for bokmål var på 56 prosent, bidro for øvrig til at den siste skolen i fylket med nynorsk som hovedmål også endrer til bokmål.

Fem av de ni avstemningene om målform ga et flertall for bokmål eller valgfri målform. Alle dreide seg om målform i skoleverket, bortsett fra en av avstemningene i Åmli i Aust-Agder, som omhandlet valg av administrasjonsmål i kommunen. Ved to av de rådgivende folkeavstemningene ble ikke flertallets stemmer tatt til følge i kommunestyrets behandling. Dette skjedde ved avstemningene ved Åmli skole og ved Dølemo oppvekstsenter i Åmli der henholdsvis 51,6 og 63 prosent av de stemmeberettigede stemte for nynorsk. [Rettet 5. april 2011]

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB