Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Flest kvinner blant vaksne elevar
Blant elevar i vidaregåande opplæring 25 år og eldre, utgjer kvinnene om lag 64 prosent. Blant elevar i alderen 30 år og over er delen kvinner nærare 67 prosent.
(Tekst, figurer og tabeller er oppdatert 15. februar 2002.)
Førebelse tal per 1. oktober 2001 viser at kvinnene utgjer størst del av dei vaksne elevane i vidaregåande opplæring. Blant elevar mellom 25-29 år utgjer kvinnene 56,7 prosent. Blant elevar 30 år og over er delen kvinner på 66,6 prosent. I aldersgruppa 20-24 år er det minimale skilnader på delen menn og kvinner.
Nordland har størst del vaksne elevar
På landsbasis utgjer elevar over 20 år 11,6 prosent av elevmassen. Nordland har størst del vaksne elevar med 19,7 prosent. Troms følgjer tett med 18,3 prosent. Akershus har lågast del elevar over 20 år med 4,6 prosent.
Nordland er det fylket som har størst del elevar over 30 år, der desse utgjer 10,3 prosent av elevane i fylket. Deretter følgjer Troms med om lag 8 prosent og Oppland med 7,4. Akershus har den lågaste delen elevar i denne aldersgruppa med i overkant av 1 prosent. I aldersgruppa 20-24 år er det Finnmark som har størst del elevar med 7,3 prosent. Også i denne aldersgruppa har Akershus lågast del, med i overkant av 3 prosent.
Flest elevar har foreldre med vidaregåande skole
Av elevane i vidaregåande opplæring har over 55 prosent foreldre med vidaregåande utdanning. Nærare 39 prosent av elevane har foreldre med høgare utdanning medan om lag 6 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Dette har ein samanheng med at utdanningsnivået til foreldregenerasjonen har blitt høgare, og at det blir færre og færre av den norske befolkninga som berre har grunnskoleutdanning. Hausten 2000 hadde i overkant av 20 prosent av befolkninga berre fullført utdanning på grunnskolenivå. Sjå Utdanningsnivå i befolkningen .
Det er likevel skilnader mellom dei ulike studieretningane. I studieretningar som gir studiekompetanse (studieretningar for allmennfag, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag) er det nærare 49 prosent av elevane som har foreldre med høgare utdanning og over 45 prosent har foreldre med vidaregåande skole. I underkant av 4 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Skiljet er høgast på studieretning for musikk, dans og drama der over 63 prosent av elevane har foreldre med høgare utdanning og knappe 1 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning.
Svak nedgang i elevtalet
Per 1. oktober 2001 var det om lag 162 000 elevar i vidaregåande skolar under opplæringslova. Dette er ein nedgang frå 1. oktober 2000 på om lag 1800 elevar.
Frå 1995 har det vore ein jamne nedgang i elevtalet i vidaregåande skolar. Dette skuldast sannsynlegvis nedgang i folketalet, sidan delen ungdom 16-18 år i vidaregåande opplæring har halde seg relativt stabil.
Statistikken blir utgjeven årleg.
Tabeller:
- Tabell 1 Elevar i vidaregåande skolar, etter kurstrinn, kjønn og bustadfylke. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 2 Elevar i vidaregåande skolar, etter alder, kjønn og bustadfylke. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 3 Elevar i vidaregåande skolar, etter kurstrinn, kjønn og studieretning. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 4 Elevar i vidaregåande skolar, etter kjønn og studieretning. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 5 Elevar i fagopplæring i skole (VKII), etter kjønn og studieretning. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 6 Elevar i vidaregåande skolar, etter studieretning og foreldra sitt utdanningsnivå. 1. oktober 2001. Førebelse tal
- Tabell 7 Elevar i vidaregåande skolar, etter kjønn, type studieretning og skolen sitt eigarforhold. 1. oktober 2001. Førebelse tal
Statistikken publiseres nå sammen med Videregående opplæring og annen videregående utdanning.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42