15606_not-searchable
/utdanning/statistikker/utvgs/aar
15606
Flest kvinner blant vaksne elevar
statistikk
2002-01-29T10:00:00.000Z
Utdanning
no
utvgs, Elever i videregående skoler, videregående opplæring, studieretninger, kurstrinn, eieforhold, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, offentlige skoler, private skolerVideregående utdanning, Utdanning
false

Elever i videregående skoler1. oktober 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest kvinner blant vaksne elevar

Blant elevar i vidaregåande opplæring 25 år og eldre, utgjer kvinnene om lag 64 prosent. Blant elevar i alderen 30 år og over er delen kvinner nærare 67 prosent.
(Tekst, figurer og tabeller er oppdatert 15. februar 2002.)

Førebelse tal per 1. oktober 2001 viser at kvinnene utgjer størst del av dei vaksne elevane i vidaregåande opplæring. Blant elevar mellom 25-29 år utgjer kvinnene 56,7 prosent. Blant elevar 30 år og over er delen kvinner på 66,6 prosent. I aldersgruppa 20-24 år er det minimale skilnader på delen menn og kvinner.

Elevar i vidaregåande skolar etter alder. 1. oktober 2001. Førebelse tal

Nordland har størst del vaksne elevar

På landsbasis utgjer elevar over 20 år 11,6 prosent av elevmassen. Nordland har størst del vaksne elevar med 19,7 prosent. Troms følgjer tett med 18,3 prosent. Akershus har lågast del elevar over 20 år med 4,6 prosent.

Nordland er det fylket som har størst del elevar over 30 år, der desse utgjer 10,3 prosent av elevane i fylket. Deretter følgjer Troms med om lag 8 prosent og Oppland med 7,4. Akershus har den lågaste delen elevar i denne aldersgruppa med i overkant av 1 prosent. I aldersgruppa 20-24 år er det Finnmark som har størst del elevar med 7,3 prosent. Også i denne aldersgruppa har Akershus lågast del, med i overkant av 3 prosent.

Flest elevar har foreldre med vidaregåande skole

Av elevane i vidaregåande opplæring har over 55 prosent foreldre med vidaregåande utdanning. Nærare 39 prosent av elevane har foreldre med høgare utdanning medan om lag 6 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Dette har ein samanheng med at utdanningsnivået til foreldregenerasjonen har blitt høgare, og at det blir færre og færre av den norske befolkninga som berre har grunnskoleutdanning. Hausten 2000 hadde i overkant av 20 prosent av befolkninga berre fullført utdanning på grunnskolenivå. Sjå Utdanningsnivå i befolkningen .

Elevar i vidaregåande skolar 1. oktober 1995-2001

Det er likevel skilnader mellom dei ulike studieretningane. I studieretningar som gir studiekompetanse (studieretningar for allmennfag, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag) er det nærare 49 prosent av elevane som har foreldre med høgare utdanning og over 45 prosent har foreldre med vidaregåande skole. I underkant av 4 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning. Skiljet er høgast på studieretning for musikk, dans og drama der over 63 prosent av elevane har foreldre med høgare utdanning og knappe 1 prosent har foreldre med grunnskoleutdanning.

Svak nedgang i elevtalet

Per 1. oktober 2001 var det om lag 162 000 elevar i vidaregåande skolar under opplæringslova. Dette er ein nedgang frå 1. oktober 2000 på om lag 1800 elevar.

Frå 1995 har det vore ein jamne nedgang i elevtalet i vidaregåande skolar. Dette skuldast sannsynlegvis nedgang i folketalet, sidan delen ungdom 16-18 år i vidaregåande opplæring har halde seg relativt stabil.

Statistikken blir utgjeven årleg.

Tabeller: