Lærlinger og avlagte fag- og svenneprøver, 1999

Utviklingen i antall nye lærlinger varierte en god del fra fylke til fylke. Størst nedgang fra 1998 til 1999 var det i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland med 22 prosent. I Vestfold ble det derimot inngått 17 prosent flere nye lærekontrakter.

Kvinnene utgjorde 33 prosent av de nye lærlingene i 1999 mot 31 prosent året før. Det var imidlertid visse regionale forskjeller. I Nordland, Hedmark og Oslo var om lag 36 prosent av de nye lærlingene kvinner, i Buskerud bare 28 prosent.

Størst nedgang i lærlingtallet i Nordland, Oslo og Rogaland

Høsten 1999 var det registrert totalt 31 622 lærlinger. Dette var en nedgang på 3 prosent fra 1998. I Nordland var nedgangen 9 prosent, i Oslo og Rogaland 8 prosent. Det var imidlertid en vekst i antall lærlinger i Vestfold og Oppland med 4 prosent og i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag med henholdsvis 3 og 2 prosent.

Om lag 54 prosent av alle lærlinger var under 20 år, 2 prosent flere enn i 1998. Aldersfordelingen på lærlingene varierte mye fra fylke til fylke. Mens bare 40 prosent av lærlingene i Vestfold og Finnmark var under 20 år, var tilsvarende prosentandel for Østfold og Rogaland 60.

Flest lærlinger på mekaniske fag og elektrofag

Studieretningene for mekaniske fag og elektrofag hadde henholdsvis 22 og 19 prosent av det totale lærlingtallet høsten 1999. Det var også mange lærlinger innenfor studieretningene for byggfag, helse- og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag. Alle disse studieretningene hadde over 10 prosent av lærlingtallet.

Endringen i antallet lærlinger utviklet seg forskjellig på de enkelte studieretninger fra 1998 til 1999. Tallet på lærlinger på studieretning for elektrofag økte fra 5 562 til 6 010, noe som tilsvarer 8 prosent. På studieretningen for mekaniske fag gikk antallet lærlinger ned fra 7 069 til 6 853, en nedgang på 3 prosent. Størst prosentvis økning hadde imidlertid studieretning for allmenne, administrative og økonomiske fag og studieretning for formgivingsfag med henholdsvis 16 og 12 prosent, mens den prosentvise nedgangen var størst på studieretningen for helse- og sosialfag med 4 prosent.

Mange fagprøver i helse- og sosialfag, mest stryk i formgivingsfag

I perioden 1. oktober 1998 til 30. september 1999 var det i alt 31 000 kandidater som avla en fagprøve. Flest fagprøver ble avlagt i studieretning for helse- og sosialfag. Disse utgjorde om lag 16 prosent av det totale antall avlagte fagprøver. Også innen studieretning for mekaniske fag ble det avlagt mange fagprøver.

Litt under 7 prosent av kandidatene som gikk opp til fagprøve i 1999 strøk. Andel kandidater som ikke besto fagprøven varierte mye mellom studieretningene. På studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag strøk 2 prosent av kandidatene, mens 12 prosent strøk på studieretning for formgivingsfag. Strykprosenten var også over 10 prosent på studieretningene for hotell- og næringsmiddelfag og trearbeidsfag.

Tabeller:

• Tabell 1 Lærlinger, etter kjønn og studieretning. Foreløpige tall. 1. oktober 1999
• Tabell 2 Lærlinger, etter kjønn og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1999
• Tabell 3 Lærlinger, etter alder og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1999
• Tabell 4 Nye lærlinger, etter kjønn og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1998-30. september 1999
• Tabell 5 Nye lærlinger, etter alder og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1998-30. september 1999
• Tabell 6 Kandidater til fagprøve, etter kjønn, studieretning og resultat. Foreløpige tall. 1. oktober 1998-30. september 1999
• Tabell 7 Kandidater som besto en fagprøve, etter kjønn og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1998-30. september 1999
• Tabell 8 Kandidater som besto en fagprøve, etter alder og bostedsfylke. Foreløpige tall. 1. oktober 1998-30. september 1999