15588_not-searchable
/utdanning/statistikker/utelstud/aar
15588
Foreldre til universitetsstudenter har høyere utdanning
statistikk
2002-10-04T10:00:00.000Z
Utdanning;Utdanning
no
utelstud, Elever og studenter, videregående skoler, folkehøgskoler, universiteter, høgskoler, lærlinger, studieretninger, privatskoler, offentlige skoler, læresteder, utenlandsstudenterHøyere utdanning, Videregående utdanning, Utdanning
false

Elever og studenter1. oktober 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Foreldre til universitetsstudenter har høyere utdanning

Over halvparten av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene har foreldre med høyere utdanning. På høgskolene har derimot en av tre foreldre høyere utdanning.

Blant studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var det 24 prosent som hadde foreldre med høyere utdanning på 4 år eller mer, 32 prosent hadde foreldre med høyere utdanning på inntil 4 år. En av tre hadde foreldre med utdanning på videregående nivå som sin høyeste utdanning. For studentene ved de statlige høgskolene var de tilsvarende tallene 8 og 25 prosent, mens over halvparten hadde foreldre med utdanning på videregående nivå som sin høyeste utdanning.

I videregående opplæring hadde 48 prosent av elevene i allmennfaglige studieretninger foreldre med høyere utdanning. Dette gjaldt 22 prosent av elevene i yrkesfaglige studieretninger.

Færre elever i videregående utdanning

Det var 214 200 elever i videregående utdanning og ved folkehøgskoler høsten 2001. Dette er en nedgang på 7 prosent fra høsten 1998.

Ved å sammenligne med høsten 1998 var det en nedgang på 5 prosent for elever under opplæringsloven; fra 171 300 til 162 900. Ved å sammenligne med høsten 2000 var det en nedgang på under 1 prosent. Det var derimot forskjeller innenfor allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Mens antall elever innenfor allmennfaglige studieretninger sank fra 94 400 til 92 700, steg elevtallet innenfor yrkesfaglige studieretninger fra 69 300 til 70 200. For elever ved folkehøgskoler var elevtallet stabilt.

Det var en nedgang på 2 prosent i antall lærlinger fra høsten 2000 til høsten 2001, mens det for elever i annen videregående opplæring og i arbeidsmarkedskurs var en reduksjon på henholdsvis 20 og 24 prosent.

Størst nedgang i Oppland, Telemark og Østfold

Den generelle nedgangen fra høsten 1998 til høsten 2001 i antall elever og lærlinger under opplæringsloven, er større i enkelte fylker enn i andre. For elever og lærlinger bosatt i Østfold, Oppland og Telemark var det en nedgang på henholdsvis 11, 11 og 9 prosent. I Hedmark, Vest-Agder og Troms var nedgangen mindre på henholdsvis 2, 2 og 1 prosent.

Nesten 200 000 studenter

Det var nesten 200 000 studenter registrert i høyere utdanning høsten 2001, de tre siste årene har totaltallet ligget over 190 000. Ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var det mer enn 80 000 studenter, ved høgskolene var det nesten 120 000. I underkant av 25 000 studerte ved et privat undervisningssted.

Populære og upopulære studieretninger

Enkelte studieretninger er mer populære enn andre. Nye studieretninger som media og kommunikasjon og salg og service hadde en naturlig økning i antall og andel elever siden disse studieretningene først hadde elever høsten 2000. Studieretninger som musikk, dans og drama, og byggfag hadde en økning i antall elever på henholdsvis 4 og 6 prosent fra høsten 2000 til høsten 2001. Studieretninger som teknisk fagskole og trearbeidsfag hadde derimot en nedgang i antall elever på henholdsvis 13 og 14 prosent.

Flest jenter ved folkehøgskolene, de fleste lærlingene er gutter

På landsbasis utgjorde kvinnene 49 prosent av elevene i videregående utdanning høsten 2001. Det vil si at det var tilnærmet like mange kvinner som menn i videregående utdanning. Det var derimot forskjeller innenfor utdanningsområdene. Mens det blant elevene i folkehøgskoler var 64 prosent kvinner, var den tilsvarende prosentandelen 31 blant lærlingene. Ved å sammenligne med høsten 1998 har det vært en nedgang på 4 prosentpoeng i prosentandelen kvinner ved folkehøgskolene. Det var en økning i kvinneandelen blant lærlingene på 1 prosentpoeng. Innenfor arbeidsmarkedskurs var kvinneandelen 53 prosent høsten 2001. Den tilsvarende kvinneandelen innenfor annen videregående utdanning var 57 prosent.

Blant elevene under opplæringsloven viser tallene en stabil kvinneandel på 51 prosent. Det har ikke vært endringer fra 1998 til 2001. En fordeling på allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger viser derimot en svak reduksjon på 2 prosentpoeng i andelen kvinner i allmennfaglige studieretninger, mens det har vært en svak økning i kvinneandelen innenfor yrkesfaglige studieretninger på 2 prosentpoeng.

Flest kvinner blant studentene

Andelen kvinner som studerer ved universiteter og høgskoler, er omtrent 60 prosent. Fra høsten 2000 til høsten 2001 ble det omtrent 2 000 flere menn og 5 000 flere kvinner. Det er de kvinnelige studentene som dominerer ved høgskolene. Høsten 2001 var det over 30 000 flere kvinner enn menn, og ved flere av skolene var det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn. Mens det fra 2000 til 2001 ble omtrent 4 600 flere kvinner ved høgskolene, var det en økning i antall menn på omtrent 2 500.

Det var kun ved noen få undervisningssteder at majoriteten var menn. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var det omtrent 1 500 flere menn enn kvinner, ved høgskolen i Narvik omtrent dobbelt så mange menn som kvinner. Ved de militære høgskolene var ni av ti studenter menn.

Av de omtrent 73 000 kvinnene som studerte ved en høgskole høsten 2001, var nesten 23 000, eller omtrent 30 prosent, 35 år eller eldre. Ved universitetene var 17 prosent av kvinnene 35 år eller eldre. Antall høgskolestudenter som er 35 år eller eldre, er de siste årene blitt stadig større. Dette kan være lærere, sykepleiere eller annet helsepersonell som tar ulike typer etter- og videreutdanninger.

Tabeller: