Elever og studenter, 1. oktober 1999

Den største økningen i antall studenter har funnet sted ved høgskolene der antallet studenter har økt med over 9 700. De fire universitetene har derimot hatt en nedgang i tallet på studenter på til sammen 2 800, eller rundt 4 prosent.

Det var 223 400 elever i videregående utdanning og ved folkehøgskoler høsten 1999. Sammenlignet med høsten 1998 har det i varierende grad være en nedgang i antall elever innenfor alle utdanninger på videregående-skole-nivå. Innenfor allmennfaglige studieretninger var nedgangen 1 prosent, mens den i yrkesfaglige studieretninger var 2 prosent. Antall elever i annen videregående utdanning har derimot ikke endret seg mye; det har kun vært en mindre reduksjon. For lærlingene var nedgangen på 3 prosent sammenlignet med året før. Det var 3 prosent færre elever ved folkehøgskolene i 1999 enn i 1998 og hele 42 prosent færre elever på arbeidsmarkedskurs. Den sterke nedgangen i elevtallet på arbeidsmarkedskursene kan sees i sammenheng med forholdene på arbeidsmarkedet.

Sosial bakgrunn

Av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene var det 23 prosent som hadde foreldre med utdanning på hovedfagsnivå, og 31 prosent som hadde foreldre med kortere høyere utdanning på inntil fire år. Bare en av tre hadde foreldre med utdanning på videregående-skole-nivå. For de statlige høgskolene var de tilsvarende andelene 8 og 25 prosent, mens over halvparten hadde foreldre med utdanning på videregående-skole-nivå. Det er også store forskjeller i den sosiale bakgrunnen til elever i allmennfag og yrkesfag i videregående utdanning. Om lag 2 prosent av lærlingene hadde foreldre med utdanning på hovedfagsnivå, mens to av tre hadde foreldre med utdanning på videregående-skole-nivå.

Økende kvinneandel

Andelen kvinner i høyere utdanning øker fortsatt, og er nå på nær 59 prosent. Denne tendensen gjenspeiler seg ved de aller fleste institusjonene. Unntaket er noen få universiteter og høgskoler med en overvekt av teknologiske eller økonomiske fag, som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Narvik og Handelshøgskolen BI der det er en overvekt av menn. Ved de militære høgskolene er mer enn ni av ti studenter menn.

Kjønnsfordelingen innenfor videregående utdanning og ved folkehøgskoler har endret seg fra høsten 1996 til høsten 1999. Mens det ikke har vært noen endringer i kvinneandelen på de allmennfaglige studieretningene, har det vært en økning på 3 prosentpoeng på de yrkesfaglige studieretningene. På folkehøgskolene har kvinneandelen blant elevene økt med hele 5 prosentpoeng fra 1996 til 1999. Det samme gjenspeiler seg blant lærlingene og innenfor annen videregående utdanning der kvinneandelen i 1999 var på henholdsvis 31 og 52 prosent; en økning på 5 og 8 prosentpoeng. Det har vært mindre endringer i kjønnsfordelingen på arbeidsmarkedskursene; en økning på 1 prosentpoeng.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever og studenter, etter foreldrenes utdanningsnivå og skoleslag. 1. oktober 1999. Prosent
• Tabell 2 Elever og studenter, etter alder, kjønn og skoleslag. 1. oktober 1999
• Tabell 3 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn og skoleslag. 1. oktober 1996-1999
• Tabell 4 Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, etter alder og bostedsfylke. 1. oktober 1999
• Tabell 5 Elever under lov om videregående opplæring, etter utdanningens art (kurstype og studieretning) og kjønn. 1. oktober 1999
• Tabell 6 Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, etter alder, kjønn og kurstrinn. 1. oktober 1999
• Tabell 7 Studenter, etter kjønn, skoleslag, eieform og lærested. 1. oktober 1997-1999
• Tabell 8 Studenter, etter alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1999