Arbeidsmarkedskurs og annen videregående opplæring, 1. oktober 2002

Statistikken gir tall for fylker og nasjonalt nivå.

Årlig.

Ikke relevant

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlig og standardisert måte i samråd med blant annet Datatilsynet.

Annen dokumentasjon

Utdanningsstatistikk på videregående nivå har tidligere blitt publisert i publikasjonsserien "Norges Offisielle Statistikk" (NOS). Den siste publiseringen i denne serien ble utgitt i 1997.

Det er et stort behov i samfunnet for utdanningsstatistikk. Formålet med denne statistikken er å dokumentere opplæring i folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen videregående utdanning. Dataene omfatter personer i utdanning på videregående nivå som ikke er registrert i VIGO-systemet. (VIGO-systemet omfatter VIGO-inntak som består av data over personer som er registrert i skoler som er regulert av Opplæringsloven, personer som avsluttet en videregående opplæring og personer som avslutter grunnskole og opplysninger over lærlinger i fagopplæring). Statistikken er individbasert, det vil si data over den enkelte elev/student er bygd opp om data om den enkelte elev. Det betyr at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Statistikken ble etablert i 1973, revidert i 1986 og 2001 og er under stadig utarbeiding og forbedring.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Statistikken for arbeidsmarkedskurs, folkehøgskoler og annen videregående utdanning inngår i den endelige statistikken over alle elever og studenter (se "Om statistikken, 04.02 Utdanningsstatistikk, elever og studenter").

Oppgaveplikt etter statistikklova § 2-2. og § 2-3.

Data blir levert/er planlagt levert i forhold til EU si rettsakt, 1924/99, 1925/99, 557/98 og 3711/91.

Statistikken omfatter elever i folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen videregående utdanning (inkludert elever i utdanning i regi av forsvaret). Ut fra den reviderte standarden for utdanningsgruppering (NUS2000) plasseres disse utdanningene på nivåene 3, 4 og 5; videregående grunnutdanning, videregående avsluttet utdanning og påbygging til videregående utdanning. Materialet omfatter elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år; uavhengig om utdanningen er offentlig godkjent eller mottar støtte fra det offentlige. Elever i videregående skoler under Opplæringsloven, gruppert på klassetrinn 11-13, er ikke med i denne statistikken.

Statistikken over utdanning ved folkehøgskoler omfatter elever som deltar på folkehøgskolenes hovedkurs. Hovedkursene har en varighet på 16 1/2 til 33 uker.

Statistikken er foreløpige tall per 1. oktober og kan avvike fra de endelige tallene.

Utdanningsdata for arbeidsmarkedskurs innhenter SSB fra Arbeidsdirektoratet. Fra folkehøgskolene innhentes det utdanningsopplysninger elektronisk direkte fra folkehøgskolene. For grupperingen annen videregående utdanning innhentes det utdanningsdata direkte fra den enkelte utdanningsinstitusjon og fra Forsvarets Overkommando (utdanning i regi av forsvaret). Skolene leverer data etter faste filbeskrivelser, men basert på ulike IT-systemer. Enkelte skoler leverer data på skjema.

Med hjemmel i statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene.

Oppgavebyrde

Oppgavegiverens oppgavebyrde i forbindelse med innrapportering av utdanningsstatistikk varierer veldig fra skole til skole. De utdanningsinstitusjonene som har egne IT-systemer kan trekke ut dataene som skal til SSB direkte. Byrden er større for de skolene som må taste inn opplysningene direkte; i f.eks. et regneark. Rapporteringen skjer i hovedsak ved levering av data på diskett.

Fra høsten 1999 ble det gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Den omfatter fjerning av dubletter, det vil si personer med identiske fødselsnummer. Videre tester mottakskontrollen om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene. Det utføres også en sammenligning av fjorårets data med årets datamateriale. Kontrollen fanger bare opp innrapporterte data, og fanger ikke inn mangelfull rapportering. Data blir også kodet om og tilrettelagt, slik at variablene får gyldige verdier. Ved grovkontrollen blir de prosentvise variasjonene i antall elever/studenter og avsluttet utdanning mellom årets og fjorårets datamateriale sjekket, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer blir kontrollert om de er gyldige. Ugyldige fødselsnummer blir kontrollert mot BEBAS-Navnebasen (Skattedirektoratet, Folkeregisterdelen) for å finne korrekte fødselsnummer. Validitetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre kjennemerke fra andre registre som for eksempel opplysninger om bosted. I tillegg blir enkelte variabler omkodet, for eksempel til alder ved utgangen av året. De endelige filene med påførte kjennemerker går til slutt gjennom en etterkontroll, der validiteten av alle variablene blir sjekket.

Ikke relevant

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973, og det har i de følgende årene blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenlignbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er omkodet for å gjøre det mulig å sammenligne med eldre årganger. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke bli sammenlignet i samme grad.