13650_not-searchable
/utdanning/statistikker/kontantstotte/hvert-2-aar
13650
Endret barnepass for ettåringene
statistikk
1999-10-19T10:00:00.000Z
Utdanning;Sosiale forhold og kriminalitet
no
kontantstotte, Barnetilsynsordninger (opphørt), barnepass, tilsynsordninger (for eksempel barnehage, dagmamma, barnepark), kontantstøtteTrygd og stønad, Barnehager, Utdanning, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Barnetilsynsordninger (opphørt)1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Endret barnepass for ettåringene

Stadig flere foreldre velger å la ettåringen passes av enten dagmamma, praktikant eller av foreldrene selv. For toåringer derimot, ser ikke kontantstøtten ut til å ha hatt innvirkning på valg av hovedtilsynsordning.

Dette viser Statistisk sentralbyrås (SSBs) nye undersøkelse, som er utført på oppdrag av Barne- og familiedepartementet (BFD).

Kontantstøtteordningen ble innført fra 1. august 1998 for barn fra ett til to år, og fra januar 1999 for barn fra to til tre år. Full kontantstøtte kan utbetales dersom barnet ikke går i barnehage som det ytes statstilskudd til. Dersom et barn har redusert oppholdstid i en barnehage som får statlig driftstilskudd, gis det delvis kontantstøtte.

 Familier med ett og toåringer. Hovedtilsynsordning 1998 og 1999. Tverrsnittsdata. Prosent

Fra 1998 til 1999 har andelen som bruker dagmamma/praktikant som hovedtilsynsordning for ettår-ingen sin, økt fra 12 til 17 prosent. I samme periode har det skjedd en økning i andelen som passer ettåringen selv, fra 48 til 55 prosent.

Toåringene i 1999 passes i noe større grad i barnehage enn toåringene i 1998. Andelen har økt fra 31 til 39 prosent. For ettåringene ser det dermed ut til at flere familier i 1999 velger tilsynsordninger som gir rett til kontantstøtte, mens det samme ikke gjelder for toåringene.

Like mange yrkesaktive småbarnsforeldre som før

Undersøkelsen viser at andelen yrkesaktive mødre med barn i kontantstøttealder er omtrent på samme nivå i 1999 som i 1998. Det samme gjelder for fedrene.

Redusert arbeidstid for mødre, ikke fedre

På spørsmål om man har redusert arbeidstiden sin etter at man fikk kontantstøtte, sier nærmere 40 prosent av mødrene som mottar kontantstøtte at de arbeider eller studerer mindre enn før de fikk kontantstøtte. Men nesten halvparten av disse sier de ville arbeidet eller studert mindre uavhengig av kontantstøtten. At en del mødre med små barn velger å arbeider mindre, skyldes altså ikke bare kontantstøtten, men også at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret fortsatt står fast i småbarnsfamilier. Vi ser også at de fleste fedre arbeider som før etter at de fikk kontantstøtte. Bare én av ti sier at de har redusert arbeidstiden.

Utbredt kontantstøtte

Tre av fire barn i kontantstøttealder mottar kontantstøtte.

Det er foreldrene som har hovedtilsynet for en stor del av de barna som det gis kontantstøtte for. Dette gjelder i overkant av 60 prosent av disse barna.

Undersøkelsen tar for seg ulike sider ved innføringen av kontantstøtteordningen i 1999, og resultatene foreligger i rapporten Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999. Tallene er innhentet i perioden april-mai 1999, og bygger på intervjuer med 3 334 mødre. Svarprosenten i undersøkelsen var på 87 prosent. Der hvor det gjøres sammenligninger med situasjonen før kontantstøtten ble innført, brukes tall innhentet våren 1998.

Resultatet av undersøkelsene 1998 og 1999 finnes i:

Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 ( Rapporter 1999/27 ) [pdf]

Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi før innføring av kontantstøtte ( Notater 61/98 ) [pdf]