15376_not-searchable
/utdanning/statistikker/barnegenniv/arkiv
15376
Barnehagene har tilpasset seg makspris
statistikk
2008-06-26T10:00:00.000Z
Utdanning;Priser og prisindekser
no
barnegenniv, Foreldrebetaling i barnehagar, foreldrebetaling, barnehagesatser, private barnehager, offentlige barnehager, inntektsavhengig betaling, søskenmoderasjonKonsumpriser, Barnehager, Utdanning, Priser og prisindekser
false

Foreldrebetaling i barnehagar15. januar 2008, januar

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Barnehagene har tilpasset seg makspris

Betalingssatsene i barnehagene har i stor grad stabilisert seg som følge av innføringen av maksimalsatsen på 2 330 kroner per måned. Barnehagene økte heller kostpengene og tilleggsutgiftene enn å øke betalingssatsene i januar 2008.

Maksimalgrense og gjennomsnittlig månedsbetaling eks. kost og andre tilleggsutgifter i kommunale barnehager, etter årsinntekt og minimums- og maksimumssats. Januar 2008

Foreldrebetalingsundersøkelsen per januar 2008 viste at det var relativt små endringer i foreldrebetalingen i både kommunale og private barnehager fra august 2007 til januar 2008. De fleste barnehager, både kommunale og private, har nå tilpasset seg maksimalsatsen på 2 330 kroner som ble satt 1. januar 2007.

Foreldrebetaling i barnehager på stabilt nivå

Fra august 2007 til januar 2008 var det svake endringer i foreldrebetalingen i både kommunale og private barnehager. I de kommunale barnehagene betalte familier med en årsinntekt på 250 000 kroner i gjennomsnitt 2 089 kroner eksklusiv kostpenger og andre utgifter per januar 2008, mens en familie med årsinntekt på 500 000 kroner betalte i gjennomsnitt 2 297 kroner i måneden.

I gjennomsnitt lå minimumssatsene per måned på 1 537 kroner og maksimumssatsene på 2 317 kroner i januar 2008. Laveste minimumssatser hadde Oslo og Akershus med henholdsvis 777 kroner og 974 kroner, mens Møre og Romsdal, Nordland og Nord-Trøndelag hadde de høyeste minimumssatsene, tett på maksimalsatsen. Årsaken til de store forskjellene er at det på Østlandet brukes inntektsgraderte satser i større grad enn i fylkene i vest og i nord.

I de private barnehagene var gjennomsnittlig betalingssats uten kostpenger og tilleggsutgifter 2 251 kroner i januar 2008, så å si uendret fra august 2007. De regionale forskjellene er mindre i de private enn i de kommunale barnehagene. Høyest betalingssats hadde de private barnehagene i Nord-Norge med 2 282 kroner i gjennomsnitt i januar 2008, mens laveste var i Agder og Rogaland med 2 108 kroner på samme tidspunkt.

Kostpenger og tilleggsutgifter trakk årsbetalingen opp

I henhold til forskriften om foreldrebetaling i barnehager kan betaling av kost komme i tillegg. Når det beregnes årsbetaling i barnehagene, er kostpenger og andre utgifter inkludert. Undersøkelsen viser at årlig foreldrebetaling for familier med ett barn i kommunal barnehage som betaler minimumssats, lå på 18 300 kroner i gjennomsnitt per januar 2008, mens familier som betaler maksimumssats, betalte i gjennomsnitt 26 883 kroner, en oppgang på henholdsvis 0,3 og 0,4 prosent fra august 2007. Det er i stor grad regulering av kostpenger og andre utgifter som er årsaken til oppgangene. I gjennomsnitt betalte en familie i kommunal barnehage 178 kroner i kostpenger per måned utover den ordinære foreldrebetalingen i januar 2008. Andre utgifter, som for eksempel skal dekke utflukter, var i gjennomsnitt 55 kroner i måneden på samme tidspunkt. I januar 2007 var gjennomsnittlig kostpenger og tilleggsutgifter henholdsvis 170 kroner og 30 kroner i måneden.

I de private barnehagene lå årsbetalingen for ett barn i gjennomsnitt på 27 156 kroner i januar 2008. Trøndelagsfylkene hadde høyest årsbetaling med 27 705 kroner, mens Agder og Rogaland hadde lavest, med 25 726 kroner i gjennomsnitt. Dette svarte til en oppgang på 0,3 prosent fra august 2007.

Moderasjonsordninger i kommunale barnehager

Forskrift om foreldrebetaling i barnehager slår fast at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Men kommunene er fri til selv å bestemme om de ønsker å tilby inntektsgraderte satser. Resultatene fra undersøkelsen viser at et stort flertall av kommunene benytter såkalt ”flate” betalingssatser - satser som er de samme uavhengig av husholdningens inntekt. 23 prosent av kommunene benytter et system for inntektsgraderte satser innenfor barnehagens ordinære betalingssystem. Det er imidlertid de mest folkerike kommunene som benytter inntektsgraderte betalingssatser. Nesten halvparten av alle barn i kommunale barnehager tilhører derfor en kommune med inntektsgraderte satser.

Resultatene viser videre at alle kommunene tilbyr søskenmoderasjon for husholdninger med to eller flere barn i barnehage. I tillegg oppgir 88 prosent av kommunene at de private barnehagene i kommunen benytter de samme moderasjonsordningene. Av disse kommunene har 22 prosent inntektsgraderte satser.