Rapporter 2019/38

Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2016

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).

Undervisning i norsk språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning.

Et viktig mål i integreringspolitikken er å sikre selvforsørging gjennom deltakelse på arbeidsmarkedet, og siden 2010 har det fra myndighetenes side vært en uttrykt målsetting at 70 prosent av tidligere deltakere skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program.

Et hovedfunn i rapporten er at andel tidligere deltakere i arbeid eller utdanning øker de første årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Deretter flater veksten ut og etterhvert reduseres andel i arbeid eller utdanning igjen. Blant dem som kommer seg ut på arbeidsmarkedet er det likevel en positiv utvikling i form av økende andel i heltidsstilling, bedret inntektssituasjon større grad av selvforsørgelse.

For de fleste avgangskohorter av tidligere deltakere ligger andel i arbeid og utdanning på om lag 60 prosent året etter programslutt. Deretter øker andelen til omkring 63-65 prosent etter 4-6 år, før den faller ned mot 60 prosent 8-12 år etter avsluttet program. Hovedårsaken til denne utviklingen er at andel under utdanning etter hvert reduseres, samtidig som dette ikke fullt ut kompenseres av økt andel sysselsatte.

Det er hele tiden større andel menn enn kvinner i arbeid eller utdanning, men forskjellen minsker etter hvert som årene går etter avsluttet introduksjonsprogram. Andel under utdanning går etter hvert ned for begge kjønn, samtidig som andel sysselsatte øker i en lengre periode for kvinner enn for menn. Blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005-2009 var det i 2010 i gjennomsnitt 10 prosentpoeng flere menn enn kvinner som var i arbeid eller utdanning, mens i 2017 var forskjellen redusert til om lag 5 prosentpoeng.

Inntektssituasjonen til de tidligere deltakerne henger tett sammen med resultatene vi ser på arbeidsmarkedet. Inntektsnivået for tidligere deltakerne øker i perioden 2010-2017, men veksten er likevel lavere enn for sammenlignbare grupper i befolkningen. Blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005-2009 utgjorde median husholdningsinntekt i 2010 om lag 65 prosent av tilsvarende inntekt i befolkningen mellom 20 og 66 år. I 2017 var denne andelen redusert til 63 prosent. Sammensetningen av husholdningsinntektene endres også, og yrkesinntekt som andel av samlet husholdningsinntekt øker fra om lag 50 prosent året etter avslutning til om lag 65 prosent etter 8-12 år. Dette sier noe om evnen av selvforsørgelse blant de tidligere programdeltakerne.

Det er klare forskjeller etter landbakgrunn, både med tanke på resultater på arbeidsmarkedet og inntektssituasjon i årene og etter avsluttet introduksjons-program. Jevnt over er det tidligere deltakere med bakgrunn fra Somalia og Irak som har minst andel i arbeid og utdanning og svakest inntektssituasjon. Tilsvarende er det klart bedre resultater for tidligere deltakere fra blant annet Myanmar, Eritrea og Etiopia i form av høyere andel sysselsatte, høyere inntektsnivå og færre med vedvarende lavinntekt.

Om publikasjonen

Tittel

Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2016

Ansvarlig

Harald Lunde og Jinghui Lysen

Serie og -nummer

Rapporter 2019/38

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Voksenopplæring , Utdanning

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1037-7

ISBN (trykt)

978-82-587-1036-0

ISSN

0806-2056

Antall sider

154

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt