Landtransport, strukturstatistikk, 2000

Bedriftene i landtransportnæringen omsatte for 45 milliarder kroner i 2000, en økning på 2 prosent sammenlignet med 1999. Antall sysselsatte gikk ned med 1 prosent til 69 486 personer, mens lønnskostnadene steg med 2 prosent til 14,4 milliarder kroner.

Vekst for drosjer

Omsetningen for drosjebiltransport økte med 9 prosent til 4,9 milliarder kroner etter at takstene ble hevet ved årsskiftet. Omsetningen for jernbanetransport økte med 3 prosent til 4,6 milliarder i samme periode, mens omsetningen for godstransport på vei økte med 2 prosent til 27,3 milliarder kroner.

Færre sysselsatte i godstransport på vei

Selv om antall sysselsatte gikk ned med 3 prosent i forhold til 1999, er det fortsatt bedriftene innenfor godstransport på vei som sysselsetter flest i landtransportnæringen - nærmere bestemt 29 016 personer i 2000. Deretter fulgte bedriftene innenfor rutebiltransport med 15 314 sysselsatte og bedriftene innenfor drosjebiltransport med 15 307 sysselsatte i 2000.

Omstruktureringer innenfor busstransport

Den registrerte omsetningen i rutebiltransport og landtransport med passasjerer ellers (hovedsakelig turbiltransport) gikk ned med henholdsvis 2 og 7 prosent i forhold til 1999. Mye av denne nedgangen skyldes at 2000 var et år preget av omfattende omstruktureringer i disse bransjene, blant annet med utskilling av gods- og reisearrangørvirksomhet, og tallene bør derfor ikke tolkes som et uttrykk for nedgangstider. Spesielt innenfor turbiltransport opplevde mange enkeltbedrifter sterk vekst i 2000.

Økte investeringer i jernbanetransport

De totale investeringene steg med 13,1¹ prosent sammenlignet med 1999, til 3,7¹ milliarder kroner. Hele denne økningen kom innenfor jernbanetransport og transport med sporveis- og forstadsbane. Alle de resterende næringsundergruppene hadde nedgang i investeringsnivået sammenlignet med 1999.

Økt verdiskapning

Den totale verdiskapningen i landtransportnæringen, målt i bearbeidingsverdi til faktorpriser, steg med 3 prosent sammenlignet med 1999. Litt forenklet sagt er verdiskapningen lik de samlede inntektene til bedriften minus alle utgifter til kjøp av varer og tjenester. Dette gir et uttrykk for hvor stor del av inntektene som "produseres" av lønnskostnadene til de sysselsatte.

Vekst i Akershus...

Fylkesoversikten viser markert økning i landtransportomsetningen i Akershus, på bekostning av de omkringliggende fylkene. Lenger sør i landet opplevde Vestfold og Aust-Agder vekst sammenlignet med 1999, mens Buskerud, Telemark og Vest-Agder gikk noe tilbake.

... og lengst i nord

Vestover langs kysten opplevde Rogaland og Hordaland vekst i omsetningen i 2000, mens resten av kystfylkene opp til og med Sør-Trøndelag gikk noe tilbake. Lengst nord i landet opplevde både Finnmark og Svalbard markert vekst i landtransportnæringen sammenlignet med 1999.

Statistikk over foretak

Strukturstatistikken for landtransport publiseres med både bedrifter og foretak som telleenhet. På foretaksnivå økte omsetningen med 5 prosent til 45,1 milliarder kroner for landtransportnæringen som helhet, mens antall sysselsatte økte [rettet 1.7. kl.12] med 57 personer sammenlignet med 1999.

Tallene for foretak vil som regel vise andre verdier enn tallene for bedrifter. Årsaken er at foretak som er registrert med hovedaktivitet i en næring godt kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer. Dette er nærmere beskrevet under punktene 3 og 4 i "Om statistikken".

Tabeller:

• Tabell 1 Landtransport. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter. 1999 og 2000
• Tabell 2 Landtransport. Hovedtall, etter næringsundergruppe og sysselsettingsgruppe. Bedrifter. 2000
• Tabell 3 Landtransport (NACE 60 ). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter. 1999 og 2000
• Tabell 4 Landtransport. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak. 1999 og 2000
• Tabell 5 Landtransport. Hovedtall, etter næringsundergruppe og sysselsettingsgruppe. Foretak. 2000