Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet, i dette tilfellet feil i registeropplysningene om kjøretøyet. En typisk
feil kan være bruk av feilaktig skala, for eksempel mil i stedet for kilometer. Manuell justering av speedometre kan også
være en kilde til målefeil i datamaterialet. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB.
I kjørelengdestatistikken vil det også være målefeil knyttet til at det er den siste tilgjengelige måleravlesningen som ligger
til grunn for beregningen av daglige kjørelengder for kjøretøyene med måleravlesninger. Som en følge av forskriften om periodisk
kjøretøykontroll, kan måleravlesningene som ligger til grunn for beregningen av daglig kjørelengde være opptil to år gammel
når kjørelengden i et gitt statistikkår blir estimert for personbiler og varebiler. Det kan derfor ta noe tid før hele effekten
av eventuelle endringer i kjøremønsteret for personbiler og varebiler som en følge av økonomiske svingninger og lignende blir
synlige i statistikken. For andre nyttekjøretøyer skal de fleste av måleravlesningene være kun ett år gamle.
Omfanget av denne målefeilen er vanskelig å tallfeste. Analyser viser at den gjennomsnittlige kjørelengden synker jevnt i
takt med alderen på kjøretøyet. Det er imidlertid ikke store forskjeller fra år til år. Innenfor kortere tidsperioder vil
det i hovedsak være bruksområdet til kjøretøyet som bestemmer den gjennomsnittlige daglige kjørelengden. Beregningen av gjennomsnittlige
daglige kjørelengder basert på de siste gyldige måleravlesningene for kjøretøyene må derfor sies å være en enkel og robust
metode som for de aller fleste formål vil gi statistikk med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.
Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen utover dette er ukjent, men vi antar at det resterende innslaget
av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.
Rundt 2 prosent av bilene i populasjonen har måleravlesninger som blir underkjent enten på grunn av logiske feil i avlesningsrekken
eller fordi den siste godkjente avlesningen er for gammel i forhold til kontrollhyppigheten som forskriften spesifiserer for
det aktuelle kjøretøyet. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og er en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten
som skyldes utvalgsfeil.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele
populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått
dersom hele populasjonen ble undersøkt.
I alt er det rundt 25 prosent av kjøretøyene i populasjonen som mangler måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne
kjørelengder for hvert statistikkår. Majoriteten av disse er nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første
kontroll. I motsetning til de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en relativt liten del av populasjonen som får estimert
sine verdier i statistikken over kjørelengder.
I statistikken over kjørelengder vil det kunne være dekningsfeil i populasjonen på grunn av forsinkelser og feil i oppdateringen
av Kjøretøyregisteret. For eksempel vil biler som er avregistrert eller kondemnert i statistikkåret kunne være registrert
som aktive i Kjøretøyregisteret lenger enn det som faktisk var tilfelle. Det kan også være dekningsfeil knyttet til at kjøretøyer
som rent faktisk ikke er i bruk, fortsatt står registrert på vanlig måte i Kjøretøyregisteret. Dekningsfeil kan også oppstå
når kjøretøyer skifter bruksområde mellom to avlesninger, for eksempel ved at brukte drosjer selges som privatbiler. Omfanget
av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.
Fordelingen av kjørelengder på eiernes bostedsfylker og bostedskommuner følger langt på vei innbyggertallet i fylkene og kommunene,
med noen variasjoner i gjennomsnittlige kjørelengder og gjennomsnittlig antall biler per innbygger mellom ulike deler av landet.
Det er imidlertid et poeng at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom eierens adresse og stedet der bilen blir kjørt. For
eksempel vil biler eid av leasingselskaper eller store transport- og serviceselskaper som oftest være registrert med adressen
til hovedkontoret, selv om de brukes i andre deler av landet. På kommunenivå gir slike forhold spesielt utslag for kjøretøyer
registrert på eiere i Bærum, som en følge av at flere store leasingselskaper er lokalisert der.
