13984_om_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/jbv_statres/aar
13984_om
statistikk
2014-09-25T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
true
StatRes viser blant annet hvor mye ressurser staten bruker på jernbanenettets infrastrukter og til togledelse, dessuten innsatsens resultater, aktiviteter og tjenester.

På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Jernbaneverket - StatRes (opphørt)2013

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikkene Innenlandske transportytelser og Jernbanetransport, samt på websidene til Jernbaneverket, NSB-konsernet, Statens jernbanetilsyn og The Worldwide Railway Organisation (UIC).

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Jernbaneverket - StatRes (opphørt)
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Driftskostnader

Sum av lønnskostnader + Kjøp av varer og tjenester + Avskrivninger + Overføringer.

Lønnskostnader

Utgifter knyttet til det å være arbeidsgiver til sine ansatte, inkludert trygde- og pensjonspremier. Tilsvarer begrepet Lønn og sosiale ytelser i Jernbaneverkets årsregnskap.

Kjøp av varer og tjenester

Utgifter til innkjøp av varer og tjenester som brukes i Jernbaneverkets tjenesteproduksjon. Tilsvarer Varekostnader + Andre driftskostnader - Overført til fornyelse/aktivering (ref Jernbaneverkets årsregnskap) - Overføringer (ref under).

Avskrivninger

Beregnet verdireduksjon av fast realkapital som følge av slitasje og elde. Tilsvarer det som i Jernbaneverkets årsregnskap blir benevnt med samme betegnelse.

Overføringer

Driftskostnader som ikke er direkte knyttet til Jernbaneverkets produksjon, og som omfatter bl.a. ulike ytelser som utbetales til privatpersoner og bedrifter mv. For Jernbaneverket er utgiftene til overføringer relativt små og består i hovedsak av de belastninger som gjøres på statsregnskapets kapittel 471 Statens erstatningsansvar.

Investeringer

Omfatter anskaffelser av fast realkapital som for eksempel maskiner, utstyr, grunnerverv osv. Salg av realkapital kommer til fratrekk. En stor andel av Jernbaneverkets investeringene er entreprisekostnader i forbindelse med utbedringer og utvikling av infrastrukturen. Tilsvarer tilgang fra post 23, 30, 31 og 33 i Jernbaneverkets årsregnskap minus vederlag ved avhendelse av anleggsmidler.

Egenproduksjon

Sum av Lønnskostnader + Kjøp av varer og tjenester.

Totale utgifter

Sum av Driftskostnader + Investeringer &– Avskrivninger. Alternativ definisjon: Sum av Egenproduksjon + Overføringer + Investeringer.

Årsverk

Avtalte årsverk eksklusiv lange fravær (legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner).

Regularitet

Antall kjørte tog i prosent av antall planlagte kjørte tog (både hel- og delinnstillinger regnes som innstilt tog).

Punktlighet

Antall tog i rute i henhold til ruteplan ved endestasjonen i prosent av antall kjørte tog. Lokaltog, flytog og mellomdistanse/Intercitytog regnes for å være i rute når de er innenfor 3 minutter og 59 sekunder av ankomsttid i følge ruteplanen. Tilsvarende grense for fjerntog, utenlandstog og godstog er 5 minutter og 59 sekunder.

Oppetid

Antall planlagte togtimer for person- og godstog fratrukket antall forsinkelsestimer forårsaket av forhold i infrastrukturen i prosent av antall planlagte togtimer for person- og godstog.

Stasjon (holdeplass)

Sted hvor tog kan stoppe for av- og påstigning av passasjerer.

Jernbanetunnel

En underjordisk passasje gjennom fjell eller løsmasse til jernbanelinje. Spørsmålet angående minstelengde på en tunnel er ikke løst verken i Norge eller internasjonalt. Statistikken omfatter derfor også korte tuneller (10-20 meters lengde) inklusiv kulverter (se definisjon nedenfor). Tunneler på sidespor og privatbaner er tatt med så lenge de er tilknyttet jernbanenettet.

Kulvert

Større gjennomløp (tunnel) for bekker, tekniske installasjoner, gang- og sykkelveier under vei eller jernbane. Bygges av betong, stein eller stålrør

Jernbanebro

En konstruksjon med fri lysåpning (lysvidde) >1,99 meters lengde som bærer jernbanetrafikk og forbinder ferdselsårer over fysiske hindringer. Jernbanebro er laget for kryssing av et vanskelig farbart område, som for eksempel en elv, en senkning/et juv eller kryssende jernbanelinjer, og er utformet slik at jernbanetog kan kjøre over.

Hovedspor

Sporet som tog kjører på når sporveksleren ligger i normalstilling. Stasjoner på dobbeltsporet strekning har ett hovedspor for hver kjøreretning.

Dobbeltspor

Dobbeltsporet strekning er banestrekning der togene kjører på ett hovedspor i en retning og på et annet i motsatt retning mellom stasjonene, vanligvis på høyre spor.

Plattform

En konstruksjon ved jernbanespor for av- og påstigning av tog.

Plattform i henhold til universell utforming

Det er lagt til grunn en plattformhøyde i henhold til ny standard på 76 cm slik at rullestolbrukere skal kunne kjøre rett inn på (ut av) togene.

Drept person

En person som omkommer umiddelbart eller dør innen 30 dager som følge av en ulykke forårsaket av tog i bevegelse. Selvmord er unntatt.

Alvorlig skadet person

En person som innlegges på sykehus og som blir værende der i minst 24 timer som følge av en ulykke forårsaket av tog i bevegelse. Selvmordsforsøk er unntatt.

Sporkvalitet

Sporet er delt inn i seks kvalitetsklasser med hensyn til strekningshastigheter. Innenfor hver kvalitetsklasse stilles det krav til sporets geometri og beliggenhet. Sporkvaliteten (K-tallet) angir hvor stor del av sporet der de målte verdier er innenfor kvalitetsgrensene. Klasseinndelingene er som følger: K0: >145 km/t, K1: 125 &– 140 km/t, K2: 105 &– 120 km/t, K3: 75 &– 100 km/t, K4: 40-70 km/t, K5: <40 km/t.

Planovergang

Kryssing i plan mellom jernbane (herunder sidespor, havnespor og lignende) og vei som er i praktisk bruk og hvor planovergangslemmer er innlagt.

Krysningsspor

Spor på stasjon (krysningsstasjon) for kryssende tog. (Krysningsstasjon er en stasjon hvor kryssing foretas).

Strekning

Det opereres med to hoveddimensjoner av strekning basert på om det er data om: 1. Banestrekning (for eksempel ved beregning av banelengde og antall planoverganger) 2. Togstrekning (for eksempel ved beregning av raskeste tog/reisetid)

Nordlandsbanen: Trondheim &– Bodø (1 og 2) Sørlandsbanen: Drammen &– Stavanger (1) og Oslo &– Stavanger (2) Dovrebanen: Eidsvoll &– Trondheim (1) og Oslo &– Trondheim (2) Rørosbanen: Hamar &– Støren (1) og Hamar - Røros (2) Bergensbanen: Hønefoss &– Bergen (1) og Oslo &– Bergen (2) Østfoldbanen: Oslo &– Halden (1 og 2) Vestfoldbanen: Drammen &– Eidanger (1) og Oslo &– Skien (2) Gjøvikbanen: Oslo &– Gjøvik (1 og 2) Kongsvingerbanen: Lillestrøm &– Charlottenberg grense (1) og Oslo - Kongsvinger (2) Hovedbanen: Oslo &– Eidsvoll (1 og 2) Gardermobanen: Etterstad &– Eidsvoll (1) og Oslo &– Eidsvoll (2) Drammensbanen: Oslo &– Drammen (1 og 2)

Definisjonene ovenfor tar utgangspunkt i data Jernbaneverket har rapportert og som er publisert. SSB har dessuten supplert med noen størrelser som viser etterspørselen etter togtjenester. Disse er definert nedenfor og er publisert i StatRes som relaterte indikatorer. Jernbanestatistikk basert på datainnhenting fra trafikkoperatørene publiseres dessuten særskilt av SSB .

Transportmengde

Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje.

Tonnkilometer

Transportmengden for én tur multiplisert med kjørt distanse.

Passasjerer

Antall reiser.

Passasjerkilometer

I prinsippet summen av tallet på kilometer hver enkelt passasjer har reist.

Standard klassifikasjoner

Avgrensningen av populasjonen for statistikken er opplysninger om bedrifter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2007).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Hovedbanestrekning.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All grunnlagsstatistikk som benyttes i StatRes er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene, og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og myndighetene bedre kunnskap om statens virksomhet. StatRes ble igangsatt som prosjekt i 2005, og første publisering var i oktober 2007. StatRes er ytterligere utvidet i 2008, deriblant med Jernbaneverket. Første publisering for denne etaten var 31. oktober 2008. StatRes utvikles i samarbeid med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som også finansierer deler av arbeidet.

Brukere og bruksområder

Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene. Dette kan være interesserte velgere og skattebetalere, media, forskere, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Jernbaneverket inngår som en del av næringen tjenester tilknyttet transport i sektoren offentlig og private ikke-finansielle foretak i nasjonalregnskapet (NR), og statsregnskapet (St.meld. nr. 3) benyttes som regnskapskilde. Virksomheten er med andre ord ikke en del av statsforvaltningen i NR.

En del av grunnlagstallene er sammenlignbare med Jernbaneverkets egen årsstatistikk.

Lovhjemmel

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 §2-2 (opplysningsplikt).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter Jernbaneverkets virksomhet som forvalter av infrastrukturen og togledelse og som tildelingsmyndighet av ruteleier på det nasjonale transportnettet.

Jernbaneverket deltar i et prosjekt i regi av Finansdepartementet om utvikling av et periodisert regnskap for statlige virksomheter, og har siden 2005 gjennomført regnskap basert på de foreløpige standardene utviklet for denne type regnskap. Regnskapsdataene som framgår i denne statistikken over Jernbaneverkets virksomhet, er basert på det periodiserte regnskapet for disse årene.

Utprøvingen i virksomhetene (11 etater) medfører ingen styringsmessige endringer fra overordnet nivå. Bevilgningsvedtakene i statsbudsjettet skal fortsatt baseres på kontantprinsippet og bruttoprinsippet. Periodisert regnskap vil gi tilleggsinformasjon om blant annet kostnader ved aktiviteter og årlig kapitalslit (avskrivninger) i virksomhetene. Virksomhetene skal i regnskapet også spesifisere en beregnet størrelse for statens kostnader ved at virksomhetene har bundet opp statlig kapital gjennom investeringer (beregnede rentekostnader).

Ytterligere detaljer om periodiseringsprosjektet finnes på SSØs hjemmesider .

Datakilder og utvalg

Jernbaneverket er kilden til rapporterte grunnlagsdata med unntak for personelldata (årsverk) og produksjonsdata.

Personelldata: SSBs registerbaserte personellstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold hentes fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (NAV) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre. Enhetsregisteret og Bedrifts- og foretaksregisteret gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, fødselspengemottakere og kontantstøttemottakere, samt SSBs register over legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på een rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.

Produksjonsdata: Tall for transportarbeid, transportmengde og antall reiser, er hentet fra SSBs statistikk om jernbanetransport .

Statistikken bygger på fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjema sendes på e-post fra Jernbaneverket til SSB.

Det gjennomføres ingen maskinell mottakskontroll av innkomne data. En visuell kontroll viser imidlertid raskt om tall mangler eller om verdiene er urimelige. Regnskapstallene blir dessuten kontrollert opp mot Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1. I tillegg er det mye bilateral kontakt med Jernbaneverket i denne fasen av arbeidet.

Personelldata: For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs personellstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig en omfattende kontroll av sitt Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregister (Aa-registeret). Et utvalg av arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har innmeldt med aktivt arbeidsforhold. Feil blir så meldt til NAV. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller Aa-registeret opp mot Lønns- og trekkoppgaveregisteret, ARENA-registeret, m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for personellstatistikken.

Regnskaps- og tjenestetall: Ikke relevant.

Personelltall: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er summen av den avtalte arbeidstiden i alle arbeidsforhold omregnet til heltidsjobber, eksklusive legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig full stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i arbeidstiden på referansetidspunktet, som er en uke i november. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær, vil ikke være identisk med faktisk utførte årsverk, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

De fleste av grunnlagstallene er oppgitt for hvert av årene fra 2005. Det har dermed vært mulig å sammenligne over en kortere tidsserie.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistikken er basert på oppgaver fra én oppgavegiver &– Jernbaneverket. SSB har gjennomgått de rapporterte tallene over både infrastruktur og regnskap. I den grad det er relevant er tallene kontrollert mot publiserte tall i Jernbaneverkets egen årsstatistikk. Regnskapstallene (ressursinnsatsen) er kontrollert mot Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1. i den grad de er overlappende.

Ikke relevant, statistikken er basert på fulltelling.

Ikke relevant.

Ikke som er kjent.

Revisjon

Ikke relevant