85041
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soshjelpk/arkiv
85041
Svak nedgang i sosialhjelpsmottaket
statistikk
2012-06-25T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
soshjelpk, Økonomisk sosialhjelp, sosialhjelpsmottakere, sosialhjelpsytelser, kvalifiseringsprogram, stønadssituasjon, sosialtjenesten, stønadstid, stønadstilfeller, stønadstype (bidrag, lån), personell i sosialtjenesten (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, kontoransatte), driftsutgifterSosiale forhold og kriminalitet, KOSTRA, Trygd og stønad, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Offentlig sektor
false

Økonomisk sosialhjelp2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak nedgang i sosialhjelpsmottaket

Tallet på sosialhjelpsmottakere gikk i 2011 ned med 1 500 personer, til 118 000. Utbetalingene gikk omtrent like mye tilbake, med en nedgang på om lag 80 millioner kroner, eller 1,7 prosent.

I ti av Norges fylker gikk utbetalt stønad ned i 2011. Størst var nedgangen i Møre og Romsdal, med over 12 prosent. I ni fylker økte derimot utbetalingene, størst var økningen i Sogn og Fjordane, med drøyt 13 prosent.

Størst økning i store kommuner

I Sogn og Fjordane var det økte utbetalinger i 2011 i kommunene, med over 100 mottakere året før, altså de større kommunene, som forklarer økningen. Av disse største kommunene hadde seks av syv økte utbetalinger i 2011. Blant de 19 kommunene i fylket med færre enn 100 mottakere var det bare åtte som hadde høyere utbetalinger enn året før.

For fylket med størst nedgang i utbetalingene, altså Møre og Romsdal, ser vi noe av den samme tendensen. For kommuner med flere enn 100 mottakere året før, hadde 7 av 16 økte utbetalinger. For mindre kommuner var det bare i 4 av 20 tilfeller at utgiftene gikk opp.

Færre har sosialhjelp som hovedinntekt

37 prosent av sosialhjelpsmottakerne mottok trygd i tillegg til sosialhjelp ved siste kontakt i 2011, dette var tilsvarende andel som året før. Det var flest mottakere av arbeidsavklaringspenger og av uføreytelser, henholdsvis 14 og 10 prosent. Bare 1,5 prosent av sosialhjelpsmottakerne, tilsvarende 1 800 personer, mottok alderspensjon i kombinasjon med sosialhjelp.

Etter innføringen av kvalifiseringsprogrammet i 2006 har det vært en reduksjon i andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt. Denne tendensen vedvarte også i 2011, og under 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne tilhører nå denne gruppen som tradisjonelt oppfattes å stå lengst fra arbeidslivet. Blant dem med sosialhjelp som hovedinntekt er nær halvparten enslige menn. Nesten en av fem forsørger barn under 18 år. I likhet med året før hadde 10 prosent av sosialhjelpsmottakerne arbeidsinntekt som sin viktigste inntekt, og ytterligere 10 prosent hadde sin hovedinntekt gjennom arbeidsmarkedstiltak, introduksjons- eller kvalifiseringsprogram.

Når det gjelder mottakernes forhold til arbeidslivet, hadde 13 prosent enten heltids- eller deltidsarbeid, som viktigste arbeidssituasjon. Dette er samme andel som året før. 35 prosent var arbeidssøkere, dette inkluderer 5 prosent som ikke var registrert ved NAV. Nær en av tre var ikke aktive arbeidssøkere. Nesten 5 prosent, eller 5 700 personer, hadde introduksjonsprogram og nesten like mange hadde kvalifiseringsprogram som sin viktigste arbeidssituasjon. I begge tilfeller var det noe flere enn året før.

En av fire forsørger barn under 18 år

Av sosialhjelpsmottakerne i 2011 var 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Innvandrerandelen økte fra 31 til 33 prosent, og var høyest blant mottakere i alderen 30-39 år, her med 38 prosent. Lavest var innvandrerandelen i alderen 20-24 år, med 24 prosent.

Mottak av sosialhjelp forekommer i likhet med tidligere år hyppigst blant enslige uten barn. 63 prosent av mottakerne var i denne gruppen. En av fire sosialhjelpsmottakere forsørget barn under 18 år. Av disse forsørget nær halvparten bare ett barn, mens litt mer enn en av fire forsørget to barn.

Statistikk om kvalifiseringsprogrammet

Når det gjelder data om kvalifiseringsordningen, frigis med dette tall som viser hyppigheten av sambruk mellom sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. KOSTRA publiserte 15. juni fem kommunefordelte indikatorer på nivå 3 og tre indikatorer på nivå 2 for KVP, samt detaljerte utgiftstall for kommunenes utgifter til kvalifiseringsordningen i 2009 (KOSTRA-funksjon 276). Ytterligere tall for kvalifiseringsordningen vil bli frigitt ved en særskilt publisering tidlig i høst, denne gang på fylkesnivå.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB