54559
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soshjelpk/arkiv
54559
Flere mottakere, men lavere utbetaling
statistikk
2011-06-28T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
soshjelpk, Økonomisk sosialhjelp, sosialhjelpsmottakere, sosialhjelpsytelser, kvalifiseringsprogram, stønadssituasjon, sosialtjenesten, stønadstid, stønadstilfeller, stønadstype (bidrag, lån), personell i sosialtjenesten (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, kontoransatte), driftsutgifterSosiale forhold og kriminalitet, KOSTRA, Trygd og stønad, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Offentlig sektor
false

Økonomisk sosialhjelp2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere mottakere, men lavere utbetaling

Tallet på sosialhjelpsmottakere økte med 1,5 prosent, til 119 444 personer, fra 2009 til 2010. Samtidig gikk utbetalingene ned med 60 millioner kroner, slik at hver mottaker i gjennomsnitt fikk utbetalt 3 prosent lavere beløp enn året før.

For første gang siden 1993 kunne vi i 2009 se en tydelig økning i tallet på sosialhjelpsmottakere. Denne økningen fortsatte også i 2010, men var svakere enn året før. Utbetalt beløp gikk ned til 4,58 milliarder kroner, noe som innebærer at mottakerne i gjennomsnitt fikk nesten 1 100 kroner mindre utbetalt i 2010 enn året før.

Gjennomsnittlig stønadstid gikk ned fra 5,3 til 5,2 måneder, og utbetalingene per måned gikk også ned. Gjennomsnittlig stønad per måned var 7 337 kroner i 2010, eller 2 prosent lavere enn året før.

Også i 2010 er det nesten dobbelt så mange mottakere i Finnmark som i Sogn og Fjordane, sett i forhold til folketallet.

Færre med sosialhjelp som hovedinntektskilde

Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er gått noe ned siden 2006. Andelen gikk ned fra 43 prosent i 2009 til 41 prosent i 2010. Samtidig kunne man registrere en nesten like stor økning i sosialhjelpsmottakere med kvalifiseringsprogram (KVP) som viktigste inntekt. Det er nærliggende å se disse to tendensene i sammenheng, siden aktivisering av sosialhjelpsmottakere med størst vansker på arbeidsmarkedet var en målsetning med kvalifiseringsprogrammet.

Av sosialhjelpsmottakere som var enslige menn, hadde rundt 51 prosent sosialhjelp som viktigste inntektskilde i 2009. Tallet gikk ned til 49 prosent for 2010. For enslige kvinner gikk dette tallet fra 42 prosent i 2009 til 39 prosent i 2010, etter i lengre tid å ha ligget i overkant av 40 prosent.

Blant enslige av begge kjønn synker dominansen av sosialhjelp som viktigste inntektskilde med økende alder. Dette gjelder også i gruppene under 25 år, selv om forekomsten fortsatt er svært høy fordi dette er grupper som har færre muligheter på arbeidsmarkedet og mindre rettigheter i trygdesystemet enn i høyere aldersgrupper. Især i den nest laveste aldersgruppen (20-24 år) er forekomsten synkende i perioden etter 1998. For menn synker tallet fra 68 prosent i 1998 til 61 prosent i 2009, og videre til 58 prosent i 2010. For kvinner er tallene henholdsvis 63, 55 og 54 prosent.

I perioden 1998-2006 ble enslige mødre med barn under 18 år inntektsmessig stadig mer avhengige av sosialhjelp, og i denne gruppen ser vi ikke tilsvarende nedgang som i andre grupper. Med innføringen av kvalifiseringsprogrammet har avhengigheten imidlertid stabilisert seg. Både par med og par uten barn under 18 år har derimot hatt en tydelig nedgang i avhengighet av sosialhjelp som viktigste inntektskilde fra og med 2007, og denne tendensen ble ytterligere forsterket i 2010.

Økning i antall på introduksjons- og kvalifiseringsprogram

Ser man på mottakernes forhold til arbeidslivet, var mer enn to av tre ikke arbeidssøkere eller arbeidsløse. 13 prosent var i ordinært arbeid (heltid eller deltid), og 11 prosent var på arbeidsmarkedstiltak eller under utdanning. Over 5 000 mottakere hadde introduksjonsprogram, og nesten like mange hadde kvalifiseringsprogram, som sin viktigste arbeidssituasjon. Dette er henholdsvis 34 og 44 prosent flere enn året før. 37 prosent av sosialhjelpsmottakerne mottok en form for pensjon eller trygd i tillegg til sosialhjelpen, og av disse hadde de aller fleste også trygd som hovedinntektskilde.

Geografiske forskjeller

Nesten 6 800 mottakere fikk sosialhjelp i flere kommuner, de øvrige (94 prosent) i bare én kommune. Disse opplysningene benyttes til å skille mellom en sosialhjelpsmottaker og et sosialhjelpstilfelle: En person som mottar sosialhjelp i to kommuner, blir regnet som to sosialhjelpstilfeller. I tolv fylker økte tallet på sosialhjelpstilfeller siste år, mest i Rogaland og Oppland. I seks fylker gikk antallet ned, mest i Sør-Trøndelag og Finnmark.

Når det gjelder utgiftene til sosialhjelp, hadde syv fylker en økning, mest i Østfold og Buskerud. Tolv fylker hadde lavere utbetalinger enn året før, og reduksjonen var også her sterkest i Sør-Trøndelag og Finnmark. Sosialhjelpstilfellene er klart dyrest i Oslo, med en utbetaling per tilfelle som er over dobbelt så høy som i Nord-Trøndelag.

En av fire kommuner følger ikke de statlige veiledende satsene

Arbeidsdepartementet har fra 2001 fastsatt veiledende sosialhjelpssatser. Satsene skal dekke det løpende, daglige livsoppholdet, slik som mat og drikke, klær, sko og husholdningsartikler. Boutgifter inngår ikke i de statlige veiledende satsene. Den statlige veiledende satsen for økonomisk sosialhjelp til enslige var 5 197 kroner per måned i 2010. 78 prosent av kommunene fulgte den veiledende satsen, mens 63 kommuner opererte med satser som ligger under den veiledende satsen. 28 kommuner opererte med satser som ligger høyere. De faktiske utbetalingene ligger i hovedsak over den veiledende satsen, fordi ikke alle utgifter er inkludert i denne satsen. For enslige menn var gjennomsnittlig utbetalt beløp 6 766 kroner og for enslige kvinner 6 425 kroner.

Om kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet, og ble obligatorisk i kommunene som hadde etablert NAV-kontor fra og med høsten 2007. Kommunenes brutto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet (KOSTRA-funksjon 276) var i 2010 1,37 milliarder kroner. Se statistikkbanktabell 5065. Av dette var 96 prosent lønnsutgifter. Det er også frigitt tall som viser hyppigheten av sambruk mellom sosialhjelp og kvalifiseringsstønad på landsnivå. I tillegg publiserte KOSTRA 15. juni kommunetall for personer med iverksatt kvalifiseringsprogram i 2010. Ytterligere tall for kvalifiseringsordningen 2010 vil bli frigitt ved en særskilt publisering i oktober, i tråd med publiseringen av 2009-tall i desember i fjor.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB