21642
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soshjelpk/arkiv
21642
Ny økning i sosialhjelpsmottaket i 2009
statistikk
2010-06-29T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
soshjelpk, Økonomisk sosialhjelp, sosialhjelpsmottakere, sosialhjelpsytelser, kvalifiseringsprogram, stønadssituasjon, sosialtjenesten, stønadstid, stønadstilfeller, stønadstype (bidrag, lån), personell i sosialtjenesten (for eksempel sosionomer, barnevernspedagoger, kontoransatte), driftsutgifterSosiale forhold og kriminalitet, KOSTRA, Trygd og stønad, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Offentlig sektor
false

Økonomisk sosialhjelp2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ny økning i sosialhjelpsmottaket i 2009

Det var i alt 117 700 mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2009, eller drøyt 8 000 flere enn året før. Utgiftene har økt mer moderat, slik at hver mottaker i gjennomsnitt fikk utbetalt et lavere beløp enn året før.

Fra 1993 til 2008 gikk tallet på sosialhjelpsmottakere tilbake år for år, fra nær 165 000 mottakere i 1993 til litt over 109 000 i 2008. I 2009 snudde denne tendensen, ved at tallet på mottakere økte med 7,5 prosent til 117 653. Når det gjelder utbetalingene av sosialhjelp, var disse på 4,64 milliarder kroner. Dette innebærer en økning i faste priser på 4,4 prosent, som dermed er klart lavere enn veksten i antall mottakere. Utbetalingene per sosialhjelpstilfelle var derfor drøyt 1 000 kroner lavere i 2009 enn året før, men fortsatt langt høyere enn de var på 1990-tallet.

Flest enslige menn

Av sosialhjelpsmottakerne var fire av ti enslige menn, mens drøyt to av ti var enslige kvinner. Blant enslige hadde menn i gjennomsnitt noe høyere utbetalinger per måned enn kvinner, noe som blant annet har sammenheng med at forholdsvis flere menn enn kvinner hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde og færre hadde arbeidsinntekt. Når det gjelder sammenhengen mellom stønadsnivå og alder, hadde enslige kvinner høyere utbetalinger enn menn i aldersgruppene under 25 år, mens menn lå klart over i gruppene over 45 år. For begge kjønn var utbetalt stønad per måned høyest i gruppen 25-44 år og klart lavest blant de aller eldste mottakerne (over 67 år).

Mens gjennomsnittlig stønadstid økte svakt fra året før, gikk utbetalingene per måned tydelig ned. Gjennomsnittlig stønad per måned var i 2009 7 474 kroner, eller 5 prosent lavere enn året før. Det er en tydelig sammenheng mellom månedlig stønadsbeløp og stønadstid: Det månedlige beløpet øker jevnt når stønadstiden er to måneder eller mer, slik at personer som mottar sosialhjelp hele året, også har de høyeste utbetalingene per måned. I den andre enden av skalaen ser vi at stønadsforhold som bare varer én måned, relativt sett er dyrere enn stønadsforhold som varer to til fem måneder.

50 000 med sosialhjelp som hovedinntektskilde

50 000 mottakere hadde sosialhjelp som hovedinntektskilde, disse utgjorde 42 prosent av alle mottakere, en liten nedgang fra året før. Andel mottakere med arbeidsinntekt som hovedinntektskilde lå uendret på 10 prosent. Enslige uten barn var den mottakergruppen der færrest hadde arbeidsinntekt, og især gjaldt dette enslige menn.

Nesten 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne mottok en form for pensjon eller trygd i tillegg til sosialhjelpen, og av disse hadde de aller fleste også trygd som hovedinntektskilde. Uførepensjon var den vanligste ytelsen, dernest attføringspenger. Det var blant enslige med barn under 18 år det var vanligst å motta en form for trygd ved siden av sosialhjelpen.

Ser man på mottakernes forhold til arbeidslivet, var hele 70 prosent ikke arbeidssøkere eller arbeidsløse. 13 prosent var i ordinært arbeid (heltid eller deltid), og like mange var på arbeidsmarkedstiltak eller under utdanning. Over 3 800 mottakere var på introduksjonsprogram og 3 400 var på kvalifiseringsprogram.

Geografiske forskjeller

Drøyt 6 800 mottakere fikk sosialhjelp i flere kommuner, de øvrige (94 prosent) i bare én kommune. Sett i forhold til folketallet er det dobbelt så mange mottakere i Finnmark som i Sogn og Fjordane. Utviklingen på fylkesplan har vært noe ulik fra 2008, men i samtlige fylker var det flere sosialhjelpstilfeller i 2009 enn i 2008. Når det gjelder utgiftene til sosialhjelp, hadde femten fylker en økning, mens det i fire fylker var lavere utbetalinger enn året før. Økningene var størst i Akershus og i Møre og Romsdal, mens vi finner Trøndelagsfylkene i den andre enden av skalaen. Sosialhjelpstilfellene er klart dyrest i Oslo, med en utbetaling per tilfelle som er over dobbelt så høy som i Nord-Trøndelag.

Når det gjelder data om kvalifiseringsordningen, frigis det nå tall som viser hyppigheten av sambruk mellom sosialhjelp og kvalifiseringsstønad. I tillegg publiserte KOSTRA 15. juni tall for personer med iverksatt kvalifiseringsprogram i 2009, samt detaljerte utgiftstall for kommunenes utgifter til kvalifiseringsordningen i 2009 (KOSTRA-funksjon 276). Ytterligere tall for kvalifiseringsordningen vil bli frigitt ved en særskilt publisering tidlig i høst.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB