13608_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/kriminal_statres/aar
13608
Økte ressurser og nye aktiviteter
statistikk
2010-11-09T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
kriminal_statres, Kriminalomsorgen - StatRes (opphørt), statlig ressursbruk, aktiviteter og resultater,totale utgifter, egenproduksjon, avtalte årsverk, fengsler, friomsorgskontor, straffegjennomføring, fengselsbelegg, fullføringsprosentKriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Kriminalomsorgen - StatRes (opphørt)2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økte ressurser og nye aktiviteter

Antall avtalte årsverk i kriminalomsorgen var 4 155 i 2009. Dette er nesten 2 prosent flere enn året før. Endringer i eierforhold til bygninger utgjør en stor del av økningen i utgiftene. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll bidro til en høyere aktivitet for friomsorgskontorene.

Med sine 3 150 årsverk i 2009 har fengslene den klart største andelen, 76 prosent, av alle årsverk i kriminalomsorgen. Årsverkene knyttet til friomsorgskontorene hadde imidlertid den største relative veksten, med 25 prosent, i perioden 2007 til 2009. De nesten 330 årsverkene ved friomsorgskontorene i 2009 utgjorde likevel kun 8 prosent av de totale årsverkene i kriminalomsorgen. 16 prosent av alle årsverkene var knyttet til andre enheter, som blant annet inkluderer drøyt 420 aspirantårsverk underlagt Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Alle stillingstyper har økt i siste fem års periode

54 prosent av årsverkene i 2009 var i stillingstypen sikkerhetspersonell, mens 10 prosent var aspiranter. I 2005 var andelen sikkerhetspersonell noe høyere (57 prosent), mens aspirantene utgjorde en betydelig lavere andel (6 prosent) enn i dag. Andelen av kriminalomsorgens årsverk som er i ”andre stillinger”, hvor vi blant annet finner så å si alle årsverk knyttet til friomsorgskontorene, har i den siste femårsperioden vært relativt stabil på rundt 36 prosent.

Antall årsverk i stillingsgruppen aspiranter var 10 prosent færre i 2009 enn året før, men er likevel nesten 90 prosent flere enn i 2005. I forhold til året før økte sikkerhetspersonell med 5 prosent, og er 9 prosent flere enn i 2005. I den siste femårsperioden har antallet årsverk i stillingskategorien ”andre stillinger” hatt en relativt større økning, med over 15 prosent.

Økning i utgiftene

Statistikken viser at kostnadene i kriminalomsorgen var over 3,5 milliarder kroner i 2009. Dette er nesten 700 millioner kroner, eller 24 prosent, mer enn året før. Fra og med januar 2009 overtok Statsbygg eierskapet av store deler av bygningsmassen som kriminalomsorgen disponerer. Dette medførte en økning i utgifter til leie av lokaler på over 400 millioner. Korrigerer vi for denne endringen viser statistikken at kriminalomsorgen hadde en kostnadsøkning på om lag 8 prosent fra 2008 til 2009. Dette er på samme nivå som året før. Ser vi på utviklingen slik, skyldes økningen i stor grad en økning i lønnskostnadene.

Utgifter til kjøp av varer og tjenester, inkludert leie av lokaler, økte samlet sett med nesten 500 millioner kroner i 2009. I tillegg økte lønnskostnadene med 9 prosent, fra 2,1 til 2,3 milliarder kroner. Etter disse endringene ble lønnskostnadenes andel av egenproduksjon redusert fra 74 prosent i 2008 til 65 prosent i 2009 (om andelene av produksjonskostnadene i andre deler av statens virksomheter, se StatRes Statsforvaltningen ).

Stabilt aktivitetsnivå i fengslene

Ifølge tall fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) ble det gjennomført 1 264 000 fengselsdøgn i løpet av 2009. Dette er nesten like mange som de to foregående år, og 9 prosent flere enn i 2005. Ubetingete fengselsdommer utgjorde nesten 72 prosent, og varetektsfengslinger drøyt 23 prosent, av alle fengselsdøgn i 2009. Det var 11 800 nyinnsettelser i fengsel, som er nesten 5 prosent færre enn året før. En økning i antall døgn og nyinnsettelser til varetekt, bidro til at den samlede aktiviteten i fengslene i 2009 ser ut til å være på et nesten like høyt nivå som året før.

Elektronisk kontroll gav økt aktivitet til friomsorgskontorene

På en gjennomsnittsdag i 2009 hadde friomsorgskontorene 2 522 oppdrag under gjennomføring. Dette er nær 4 prosent flere enn året før, og 18 prosent flere enn i 2005. Det siste årets økning har sammenheng med det svært utvidete omfanget av soningsgjennomføring med elektronisk kontroll. Det ble iverksatt over 800 straffegjennomføringer med elektronisk kontroll i 2009.

Høyere fullføringsprosent...

I løpet av 2009 ble mer enn 5 200 friomsorgsoppdrag regnet som utgått, det vil si fullført etter endt tid eller avbrutt under gjennomføring på grunn av brudd på vilkårene. Fullføringsprosentene for både samfunnsstraff (87 prosent), program mot ruspåvirket kjøring (89) og prøveløslatelse (92 prosent) var like høye eller høyere enn alle tidligere år i perioden 2005-2008.

... men lengre iverksettelsestid

I 2009 ble 74 prosent av alle friomsorgsoppdrag igangsatt innen det var gått 60 dager fra de ble mottatt. Dette er en betydelig lavere andel enn i året før (over 83 prosent). Det er omfanget av iverksatte oppdrag innen 30 dager som har gått ned. Samlet sett er det iverksettelsestiden til den nye ordningen med elektronisk kontroll som bidrar mest til økningen av den totale iverksettelsestiden i 2009. Sammenliknet med året før ser det imidlertid også ut til at friomsorgskontorene bruker noe lengre tid på å igangsette soning av samfunnstraff og program mot ruspåvirket kjøring.

Årsverk nå fordelt på stillingstyper og enheter

Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. I årets publisering er årsverkene fordelt på stillingstyper (2005-2009) og enheter i kriminalomsorgen (2007-2009). For nærmere beskrivelser av disse nye, og andre grupperinger brukt i StatRes kriminalomsorg, se Om statistikken ).

StatRes - Statlig ressursbruk og resultater

Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.