13471_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/famvern/arkiv
13471
Nedgang i antall meklinger
statistikk
2006-12-14T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
famvern, Familievern, familievernsaker, familievernkontor, behandlingssamtaler, familierelaterte problemer, familiekonflikter, familieterapi, samlivsterapi, parterapi, familierådgivning, meklinger, samværrett, familieverntjenester, driftsutgifterBarne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Familievern2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i antall meklinger

Familievernet har de siste årene arbeidet med stadig flere saker, mens antallet meklinger har gått ned. Mange av sakene familievernet arbeider med i løpet av ett år, avsluttes i det samme året. Varigheten på sakene er redusert fra tidligere år, mens ventetiden for å få time har økt.

Antall saker familievernet har arbeidet med i løpet av året i perioden 2001-2005

Familievernet arbeidet i 2005 med 29 275 saker, en økning på 3 prosent fra året før. Region Øst hadde flest antall familievernsaker i løpet 2005, med nær 11 500. Region Nord hadde, som i 2004, flest saker per 1 000 innbyggere - vel åtte per 1 000 innbyggere i 2005, mens Region Vest lå lavest med i underkant av fem per 1 000 innbyggere.

256 millioner til familievernet

Det statlige barne- og familievernet brukte i 2005 i overkant av 256 millioner kroner på familievernet, eller vel 8 800 kroner per sak. Region Vest hadde den høyeste sakskostnaden, vel 10 000 kroner, mens Region Sør hadde de laveste kostnadene, i underkant av 7 800 kroner.

Familievernet - hva driver de med?

Familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene gir tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Flere familievernkontor gir også forebyggende tilbud til par og personer som ønsker det. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51 fjerde ledd. Mange familievernkontorer driver også utadrettet virksomhet om familierelaterte tema. Dette kan bestå av veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.

Hvorfor kontakter man familievernet?

Av de 29 275 sakene i familievernet i 2005 sto kvinner bak to av tre henvendelser. I 2005 var det, som året før, nær 22 2001 nye saker i familieverntjenesten. I omkring halvparten av disse, 49 prosent, var problemer i parforholdet viktigste grunn for henvendelsen. Samarbeid om barn var nest vanligste årsak til å kontakte et familievernkontor, med 28 prosent av sakene. Individuelt problem og relasjon mellom barn og foreldre var henvendelsesgrunn for henholdsvis 11 og 9 prosent av sakene, mens relasjon med andre var oppgitt i kun 3 prosent av sakene.

Tidsbruk og avslutning

De fleste nye sakene familievernet tok fatt på i 2005, vel 75 prosent, hadde første samtale innen en måned fra primærklienten tok kontakt med familievernet for første gang. For de nye sakene familievernet arbeidet med i 2005, var ventetiden i snitt 20 dager, to dager mer enn året før. Sør-Trøndelag og Hordaland skiller seg ut med en ventetid på henholdsvis 31 og 30 dager, mens Nordland i 2005 som året før, skiller seg ut den andre veien med en gjennomsnittlig ventetid på bare 13 dager.

Av de vel 23 000 avsluttede sakene i familievernet i 2005, brukte halvparten under to måneder fra saken startet til den ble avsluttet. Gjennomsnittlig varighet fra første samtale til avslutning av saken var 116 dager. Dette var tre dager mindre behandlingstid enn i 2004. Det var store regionale og fylkesvise forskjeller i den gjennomsnittlige varigheten på familievernsakene. Region Midt-Norge hadde som i 2004, den lengste varigheten med gjennomsnittlig 145 dager for sine avsluttede behandlingssaker, mens sakene i Region Nord i snitt hadde en varighet på kun 75 dager. I region Nord var det også forskjeller mellom fylkene. Troms hadde landets laveste gjennomsnitt på 53 dager, mens Finnmark hadde 130 dagers behandlingstid. Sør-Trøndelag var fylket med det høyeste gjennomsnittet; behandlingstiden er der 190 dager. De aller fleste ferdigbehandlede sakene i 2005 ble, som året før, avsluttet ved enighet mellom klient og kontor. Klienten uteble fra behandlingen i 14 prosent av de avsluttede sakene.

Meklinger

Meklinger er en av familievernets viktigste oppgaver, og familievernet er bærebjelken i det norske meklingskorpset. Totalt ble det utført i overkant av 13 500 meklinger i 2005, en nedgang på nær 3 prosent fra året før. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang på nær 7 prosent i meklinger utført av familievernkontorene, der de vel 8 200 utførte meklingene i 2005 var 600 færre enn året før. Antall meklinger utført av eksterne meklere steg i samme periode med nesten 200 saker, eller vel 3,5 prosent. Eksterne meklere utførte 5 375 meklinger i 2005 og utgjorde nesten 40 prosent av alle meklingene. Det er en økning i prosentandel på vel 3 prosent fra året før.

Meklinger gjennomført av familievernet og eksterne meklere i perioden 1993-2005

Vel 60 prosent av alle meklinger som blir gjennomført, foretas etter ekteskapsloven, der familievernkontorene prosentvis har noen flere meklinger etter barneloven enn det de eksterne meklerne har (se tabell 8).

Fra meklingen begjæres bør det ikke gå mer enn tre uker til første samtale. Her er det stor forskjell mellom familievernet og de eksterne meklerne. Mens vel 36 prosent av alle meklingene foretatt hos de eksterne meklerne har første time innen en uke, gjelder dette bare 7 prosent av meklingene foretatt hos familievernet. I nær 40 prosent av meklingene foretatt hos familievernet i 2005 gikk det mer enn tre uker fra begjæring til første time, mot 35 prosent året før. Til sammenlikning var det vel 23 prosent av de eksterne meklerne der det var ventetid mer enn tre uker fra begjæring.

Alle som går til mekling har fire gratis timer, og i løpet av disse timene skal det utstedes en meklingsattest. I 2005 ble det utstedet vel 12 600 meklingsattester, det vil si i nær 93 prosent av meklingene. Hovedtyngden av attestene ble utstedt i løpet av første eller andre meklingstime. Familievernet utsteder noen flere attester etter første time, men etter to timer har vel 61 prosent av meklingene, både i familievernet og hos de eksterne meklerne, mottatt attest.

Meklinger - for hvem og når?

For alle gifte med felles barn under 16 år er mekling pålagt ved separasjon og skilsmisse (ekteskapsloven), mens meklingen er frivillig for samboere med felles barn. Mekling er også pålagt i forbindelse med rettsavgjørelser om foreldreansvar, hvor barna skal bo og samvær (barneloven). Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet/barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna.

Bemanning

Det var vel 409 ansatte i familievernet i 2005, en nedgang på 1,5 prosent fra året før. Antall ansatte varierer mye mellom regionene, noe som i hovedsak kan forklares med forskjellen i befolkningsgrunnlaget regionene skal betjene. Beregnes antall årsverk regionene har per 10 000 innbyggere, er ikke forskjellen så stor. Region Nord ligger på topp med 1,4 årsverk per 10 000 innbyggere; færrest har Region Vest med 0,7 årsverk per 10 000 innbyggere.

Stillinger i familievernet i perioden 2001-2005

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med nær 72 saker hver i løpet av 2005, mot 69 saker per ansatt året før. Det kliniske behandlingsarbeidet utgjør bare en av mange oppgaver familievernet arbeider med og gir derfor ikke et helhetlig bilde av familievernets faktiske arbeidsmengde. Familievernet gir i tillegg undervisning og veiledning av studenter og andre grupper, holder samlivskurs, holder kurs og veiledning for hjelpeapparatet ellers, og arbeider med utadrettet forebyggende virksomhet.

1  Rettet 15. desember 2006.

Tabeller: