Enslige forsørgere

Denne rapporten viser at personer som opplever å bli alene med den daglige omsorgen og forsørgelsen for barn, møter den nye livssituasjonen under svært varierende forhold og med svært ulike ressurser. Avgjørende for hvordan den enkelte tilpasser seg livssituasjonen som enslig forsørger, er hvilken livssituasjon vedkommende er i i utgangspunktet, og hvilke individuelle og sosiale ressurser hun eller han bringer med seg inn i den nye livsfasen.

Til tross for at forsørgelsessituasjonen og -mulighetene forøvrig forandres, f. eks. ved tap av tidligere ektefelleforsørgelse og «nyvunnet» rett til overgangsstønad, viser analysen stor stabilitet i den enkeltes gjøremål før og etter overgang til den nye livsfasen. Analysen viser at det å bli enslig forsørger for de færreste innebærer avgjørende brudd i forhold til tidligere virksomhet. Flertallet av skoleelevene fortsetter på skole, og flertallet av dem som var i jobb i utgangspunktet, fortsetter som yrkesaktive i hele eller deler av eneforsørgerfasen.

Datamaterialet som benyttes i analysen, er intervjuopplysninger om personer som var enslige forsørgere i 1990, hentet fra tilleggsundersøkelsen av enslige forsørgere til SSB's levekårsundersøkelse 1991. Det inneholder opplysninger på en rekke levekårsområder forut for eneforsørgerfasen og på intervjutidspunktet. I tillegg inneholder det intervjuopplysninger om yrkesdeltaking, utdanning og trygd for hver måned fra det tidspunkt vedkommende ble enslig forsørger og fram til intervjutidspunktet. På disse områdene gir dermed datamaterialet mulighet til å studere enslige forsørgeres tilpasning i et livsløpsperspektiv.