Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

84956
84956
friartikkel
2012-11-20T11:22:00.000Z
no

Omlegging og endring (pif)

Publisert:

Omlegging av prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) i år 2000

Arbeidet med en større revisjon og omlegging av prisindeks for førstegangsomsetning innenlands ble avsluttet i forbindelse med januarindeksen 2001. Omleggingen berørte de fleste områder innen prisindeksen, noe som også brukerne har merket.

Forbedringer for bruker

Den reviderte prisindeksen innebærer flere forbedringer for brukerne. Beregningsmetodene er lagt om på flere områder. Geometrisk gjennomsnitt er tatt i bruk i estimeringen på mikronivå, hedonisk metode anvendes ved kvalitetsjustering for teknologiprodukter, kjedet Laspeyres-liknende formel er tatt i bruk for aggregering mv. Det foretas en årlig oppdatering av vektene. En oppdatert versjon av SITC-standarden som benyttes tas også i bruk.

Det publiseres som tidligere en prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, det vil si en prisindeks som viser samlet prisutvikling ved salg til norsk marked og ved import. Nytt er at det også publiseres prisindekser som viser prisutviklingen for hjemmemarkedet.

Revisjonen ga brudd i serien

Omleggingen medførte at prisindeksen fra og med januarindeksen 2001 er basert på noe ulike prinsipper og metoder enn tidligere. Man vurderte omfanget på moderniseringen som så stort at det var riktig å omtale overgang til ny indeks som et brudd i serien.

Bruddet mellom desember 2000 og januar 2001 var derimot noe mer problematisk. Måten man beregnet endringsrater over bruddpunktet var at man først regnet endring frem til og med desember 2000. Deretter brukte man "ny" desemberindeks 2000 (desember 2000 beregnet etter ny metode), og beregner endringen til valgt måned i 2001. Deretter kjedet man sammen disse endringstallene.

Offisiell indeks for perioden 1981 til desember 2000 var med referanseperiode 1981=100. Fra og med oktober 2006 ble det valgt å ha samme referanseår for alle tidsperioder, det vil si at 2000=100 også for perioden før januar 2001. Indeksseriene før januar 2001 endret altså nivå. Indeks for perioden 1926 til desember 2000 (1981=100) er fortsatt tilgjengelig for brukerne på våre internettsider. (Fra og med oktober 2006 fikk også indeksene fra og med januar 2001 også endret nivået noe. Årsaken til dette er noe komplisert.)

Endringer som følger av revisjonen

Under følger en kort gjennomgang av hovedområdene i revisjonen.

Klassifisering

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands tar i bruk siste versjon av SITC - Standard International Trade Classification - FNs standard for varegruppering i internasjonal handel. Denne standarden brukes bl.a. ved publisering av utenrikshandelsstatistikk og er av den grunn kjent for flere brukere.

Selv om SITC-gruppene kan virke identiske med hensyn til navn, kan inneholdet ha endret seg. Det er flere endringer på lavere nivå - derfor er delindeksene ikke helt sammenliknbare før og etter bruddet.

Fram til desember 2000 publiseres en nedbryting av indeksen gruppert etter anvendelse. Denne videreføres ikke i revidert indeks. I formidlingen av produsentprisindeksen publiseres det imidlertid fra og med januar 2001 en nedbryting av totalindeksen gruppert etter sluttanvendelse. Dette kan for enkelte formål være et godt alternativ.

Vekter

Nytt i 2001 er at indeksen har en årlig oppdatering av vektgrunnlaget. Vektene er bygd på nasjonalregnskapets varetall fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret), er tall på mer aggregert nivå framskrivet ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid refererer seg til året før hver indeksperiode.

En overgang til årlig oppdatering av vektene betyr også at varesektorer som erfaringsvis har stor variasjon i priser og produksjonsverdi ved salg til norsk marked eller import fra et år til neste, får noe større variasjon i bidraget til beregningene av totalindeksen.

Beregningsmetoder

Geometrisk gjennomsnitt: På mikronivå (laveste nivå i indeksberegningene) brukes geometrisk gjennomsnitt. Bruk av denne metoden er i tråd med internasjonale anbefalinger. Studier av noen vanlige metoder i beregningene på mikronivå har vist at det geometriske gjennomsnittet er godt egnet for prisstatistikk. Metoden vurderes også som generelt mer robust ved store endringer i primærmaterialet.

Hedonisk metode: Kjøperne av f.eks. IT-produkter erfarer ofte at de nominelle prisene ligger relativt stabilt over tid. Samtidig ser de at produktkvaliteten har utviklet seg betydelig. I prisstatistikk ønsker man å måle den kvalitetsjusterte prisutviklingen for slike produkter. Den hedoniske metoden tar utgangspunkt i at prisen på et produkt er nært knyttet til produktets tekniske karakteristika, eventuelt andre kvalitative egenskaper. Ved regresjonsteknikker basert på prisdata og tekniske data estimeres en sammenheng som gjør det mulig å skille kvalitetsendringen fra prisutviklingen. Det er den rene prisøkningen, eller inflasjonen, som ønskes målt i produsentprisindeksen for varer.

Den hedoniske metode benyttes for beregning av prisutvikling på PC-er. Metoden vil også bli vurdert for andre teknologiprodukter med kvalitetsendringer over tid.

Data fra utenrikshandel: Utenrikshandelsstatistikken har et betydelig datamateriale (verdi, volum mv.) knyttet til import av varer. For mange typer produkter som utgjør en viktig del av norsk import, vurderes utenrikshandelens prismateriale som godt.

Prisdata fra utenrikshandelen og annen prisinformasjon blir i større grad vurdert og utnyttet i sammenhenger der det er relevant.

Kjeding: Prisindeksen bruker for aggregering over mikronivå. Den tradisjonelle formelen med fast vekt og varekurv er erstattet av en kjedet løsning.

Overgang til en kjedet Laspeyres-liknende formel har sammenheng med at bruk av en tradisjonell formel over tid vanskeliggjør arbeidet med ajourhold av produktutvalget. Dette arbeidet blir betydelig enklere med en kjedet løsning der endringer enkelt kan foretas i desember i forbindelse med den årlige rulleringen av produksjonsopplegget. Dette bidrar til at nye produkter raskere kan introduseres. En kjedet løsning kombinert med en årlig oppdatering av vekter gjør at prisutviklingen får et mer korrekt bilde over tid - særlig over lengre tidsrom.

For mer utdypende forklaring av omleggingen i år 2000, se Skauen, Erik; Ny produsentpris -nye metoder , Økonomiske Analyser nummer 5, 2001, s. 7- 13, SSB, Oslo).

 

 

Nivåendring i prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) i år 2006

I forbindelse med endrede metoder for utarbeiding av prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands (PIF) i 2000 oppstod en utilsiktet inkonsistens i de publiserte indeksseriene. Dette har åpnet for forvirring blant brukere av indeksen, noe som har tydeliggjort behovet for en oppklaring fra SSB. Inkonsistensen er nå rettet opp ved at indeksseriens nivå har blitt justert. Gjennomsnittsverdien for den publiserte serien i 2000 er satt lik 100 på en slik måte at alle publiserte månedlige endringsrater er ivaretatt.

Bakgrunn

Inkonsistens i seriene oppstod ved en omlegging av beregningsmetodene for PIF i 2000. Vi vil her fokusere på inkonsistensens natur, dens konsekvenser og tiltakene SSB har satt i verk i denne forbindelse. Først følger en uformell forklaring av problemet og SSBs tiltak, deretter en mer teknisk forklaring.

Problemet

Da beregningsmetodene for PIF ble lagt om i 2000 ble indeksen beregnet etter både gammel og ny metode gjennom året. Dermed ble to ulike indeksserier produsert for 2000, og disse viste ikke samme utvikling. Samtidig publiserte SSB kun serien produsert etter gammel metode. Inkonsistensen oppstod da indeksens referanseår ble endret i januar 2001: Fra og med denne måneden ble indeksens tallverdi satt slik at den refererte til en gjennomsnittsverdi i 2000 på 100. For desember ble indeksverdiene etter begge metoder publisert, slik at brukere skulle kunne beregne prisendringer over bruddet i serien. Når indeksens verdi ble fastsatt i tråd med 2000=100 ble beklageligvis serien etter den nye metoden brukt som grunnlag for beregningen. Det vil si at verdiene til den upubliserte serien for 2000 ble satt slik at gjennomsnittet er 100. Siden seriene etter gammel og ny metode hadde noe ulike utviklinger åpnet dette for at prisendringer over bruddet i desember 2000 kunne beregnes på to måter som ikke ga samme resultat: Enten ved å ta utgangspunkt i de to indeksverdiene i desember 2000 eller ved å bruke de to gjennomsnittsverdiene for 2000 til å kjede sammen endringer på hver sin side av bruddet.

Tiltak

Da prisindeksene blant annet brukes til priseskalering i kontrakter i næringslivet er det spesielt uheldig at det er mulig å komme fram til to ulike resultater ved beregning av endringer over bruddet. Det er dessuten SSBs holdning at indekser som brukes til dette formålet ikke bør revideres i etterkant, fordi det vil kunne få konsekvenser for kontraktspartene. For å rette opp inkonsistensen har SSB besluttet å bruke publiserte indeksverdier til å sette 2000=100. Ved å sette gjennomsnittet for de publiserte indeksverdiene i 2000 lik 100 og regne om indeksens verdier i andre perioder i forhold til dette nivået, unngår man at beregninger basert på månedsverdier og årsgjennomsnitt gir ulike resultater. Samtidig forblir alle endringsrater fra måned til måned uendret fra tidligere publiserte verdier. Nivået på indeksen (tallverdien til indeksen på ethvert tidspunkt) blir da endret i forhold til første gang den ble publisert, ved at hver verdi multipliseres med et forholdstall som framkommer ved prosedyren med beregning av 2000=100. De ulike indeksseriene på total- og undergruppenivå kan bli justert med ulike forholdstall, men for hver enkelt serie brukes samme forholdstall på alle tidspunkter, slik at alle publiserte månedsendringer er uendret. Brukere som er usikre på hvordan endringer beregnes over et brudd i indeksserien kan se den tekniske forklaringen under.

Det bør nevnes at det har vært en form for revisjon av en offisiell tabell. Hver måned publiseres indeksverdier for foregående måned samt to endringsrater beregnet på grunnlag av disse verdiene: Endring siden foregående måned og endring siden samme måned forrige år. Gjennom 2001 ble de publiserte endringsratene over tolv måneder beregnet ved å sammenligne tall fra indeksserien basert på ny metode for både 2000 og 2001, det vil si upubliserte månedsverdier fra 2000. Dermed var verdiene for januar til november 2000 indirekte publisert. Datagrunnlaget for tabellen over tolvmånedersendringer er nå den sammenhengende serien som er beregnet slik at månedlige endringsrater er beholdt. Det betyr at de årlige endringsratene (mellom kalenderårets gjennomsnitt og endringer over tolv måneder) som ble publisert i 2001 er revidert. Samtidig vil endringsrater fra oktober 2006 bli beregnet ved hjelp av indeksverdier med maksimalt antall tilgjengelige desimaler. Dette kan føre til at endringsratene avviker noe fra tidligere publiserte endringstall som ble beregnet ved hjelp av verdier med kun en desimal.

Teknisk forklaring

Gjennomsnittet for den nye indeksserien (etter ny metode) i år 2000 ble satt lik 100, og av de nye månedstallene ble kun desember publisert. Dette innebærer at man ved hjelp av de tallene som faktisk ble publisert kunne beregne to ulike vekstrater over bruddpunktet, desember 2000:

(a) Ved å kjede over bruddet ved hjelp av forholdet mellom indeksverdiene for desember 2000 etter gammel og ny metode, og

(b) Ved å kjede over bruddet ved hjelp av forholdet mellom årsgjennomsnittene for år 2000 etter gammel og ny metode.

Metode (a) bevarer de publiserte månedlige endringene. Brukte man metode (a) til å gjøre publiserte tall fra den gamle og den nye serien sammenlignbare kom man ikke fram til et gjennomsnitt for 2000 på 100. Likeledes ga beregninger av endringer over bruddet ved metode (b) ikke samme resultat som ved metode (a). SSB legger til grunn at PIF er en månedlig indeksserie. Dermed er metode (a) det naturlige valg for kjeding over bruddet mellom gammel og ny serie.

Vi lar symbolisere den gamle versjonen av PIF, og symbolisere den nye versjonen :

(1) ,

(2)

, det vil si mengden av alle måneder i et år, mens t er mengden av år. Toppskrift gml står for gammel indeks med 1981=100, mens toppskrift ny står for ny indeks med 2000=100 (indeksseriene hadde altså ikke samme referanseperiode).

Vi ser at indeksene har et overlapp i år 2000, der det ble laget to forskjellige indeksserier med forskjellig metode og bruk av forskjellig tallmateriale. De to seriene har ulik utvikling i løpet av år 2000. Noen av indeksens underindekser (SITC næringsgrupper) avviker mer enn andre. Den gamle indeksen () ble publisert suksessivt gjennom hele år 2000 og er dermed den offisielle indeksen for 01.2000 - 12.2000. Den nye serien forble upublisert til desember 2000.

Vi kan for år 2000 definere to gjennomsnittsverdier for prisindeksene, basert på tall fra henholdsvis gammel og ny metode:

(3)

(4)

I forbindelse med omleggingen av indeksen ble satt lik 100, og den resulterende verdien for desember 2000, , ble publisert.

I tillegg har vi den prosentvise endringen framåned m-k til m, :

(5) ,

når og har samme referansperiode

og , den prosentvise endringen fra år t-s til år t:

(6)

når og har samme referanseperiode

m = 01, 02, ..., 12, mens t = 1926,…,2006 og .

For beregning av endringsrater i perioder som slutter før , eller begynner etter bruddet kan vi bruke metodene over ((5) og (6)). Dette er konsistent og uproblematisk, da indeksverdiene er hentet fra samme serie og ingen justeringsfaktor er nødvendig for å gjøre indeksverdiene sammenlignbare. For perioder som omfatter bruddet, det vil si , har vi en inkonsistens mellom bruk av årsgjennomsnitt og månedsverdier ved kjeding av seriene:

(7)

I prinsippet er det mulig å beregne endringsraten for samme tidsperiode ved å kjede sammen endringene fra startperioden til år 2000 og fra år 2000 til sluttperioden basert på årsgjennomsnittene:

(7i) ,

noe som ikke gir samme svar som metoden i (7), og ikke er konsistent med de publiserte månedsendringene.

Man kan se på beregningen av endringer over bruddet som en multiplikasjon av to endringsrater: Endringen fra periode t-s til bruddet multipliseres med endringen fra bruddet til periode t. Om de to ratene beregnes til/ fra årsgjennomsnittet i 2000 eller desember 2000 burde ikke påvirke den resulterende totalendringen. Vi kan illustrere inkonsistensen i indeksen ved å justere de publiserte indeksverdiene i januar- november 2000 slik at de er sammenlignbare med de publiserte verdiene fra og med desember 2000 (som er basert på de nye metodene). Dette tilsvarer å forlenge de publiserte verdiene til den nye serien bakover i tid ved hjelp av publiserte månedsendringer (det vil si månedsendringer gitt ved den gamle serien). La oss kalle den resulterende serien, som opprettholder alle publiserte månedsendringer, :

(8) =

Som vi ser er dette akkurat det samme som å bruke forholdet mellom de to desemberverdiene i 2000 som justeringsfaktor ved beregning av endringer over bruddet. På grunn av måten den nye serien ble normalisert til 100 på blir ikke gjennomsnittet til i 2000, , lik 100. Dermed er det inkonsistent å samtidig publisere verdier for de to seriene i desember 2000 og oppgi at referansen til den nye serien er 2000 = 100. Når indeksen nå er normalisert på nytt er det gjort slik at .

Kontakt