Konsumprisindeksen, 2016

Høyeste årsvekst for KPI på åtte år

Årsveksten i konsumprisindeksen (KPI) fra 2015 til 2016 var 3,6 prosent, den nest høyeste årsveksten for KPI siden 1990. De siste årene har det vært prisutviklingen på tjenester, og ikke varer, som har bidratt mest til veksten. I løpet av 2016 snudde dette.

Den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten fra én måned mot samme måned året før i veksten fra én måned mot samme måned året før i KPI, har i løpet av året variert fra 3,0 prosent i januar, til en topp på 4,4 prosent i juli, før den falt tilbake mot 3,5 prosent mot slutten av året.

Den underliggende prisveksten målt ved endringen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) hadde i 2016 en vekst på 3,0 prosent. Dette er den høyeste årsendringen for KPI-JAE siden målingene startet. Tolvmånedersendringen i KPI-JAE nådde topp i juli på 3,7 prosent, som også er den høyeste registrerte tolvmånedersendringen for KPI-JAE noen gang. Forskjellen mellom årsveksten i KPI og KPI-JAE i 2016 kan forklares med oppgangen i strømprisene.

Årsveksten for varer var i 2016 på 4,1 prosent, mens prisene på tjenester økte 3,0 prosent. Dette innebærer at årsveksten i 2016 for KPI var på 3,6 prosent.

Figur 1

Figur 1. Konsumprisindeksen, årsendring 2015-16

Elektrisitet og drivstoff trakk hver sin vei

Økningen i strømprisene var hovedgrunnen til at norskproduserte varer var 5,0 prosent høyere i 2016 enn 2015. Elektrisitet inkludert nettleie hadde i 2016 en årsvekst på 22,2 prosent, mye som følge av at strømprisene i 2015 var på sitt laveste nivå siden 1999. Strømprisene har i 2016, med unntak av februar, vært høyt over tilsvarende måned året før. Det toppet seg i juli da strømprisene var over dobbelt så høye i forhold til juli året før. Utviklingen i elektrisitetsprisene kom av en kald start på vinteren, samtidig som at prisene, noe unormalt, holdt seg stabile gjennom våren og sommeren. Høsten ble nedbørfattig, som sammen med ulike forhold på kontinentet, som blant annet stans i franske kjernekraftverk og høyere kostnader for kullkraftindustrien, bidro til at prisene økte igjen etter sommeren.

Konsumprisindeksen uten elektrisitet (KPI-JEL) hadde i 2016 en årsvekst på 3,0 prosent. Dette innebærer at årsveksten til elektrisitetsprisen inkludert nettleie bidro til å øke KPI med 0,6 prosent poeng.

Fra 2015 til 2016 falt prisene for drivstoff og smøremidler med 3,3 prosent. Drivstoffprisene har hatt en negativ årsvekst i tre av de siste fire årene, grunnet oljeprisfallet. Prisene i 2016 var dermed på nivå med 2010-prisene.

De to motstridende effektene i elektrisitets- og drivstoffprisene førte til at energivarene samlet økte med 9,5 prosent i 2016.

Importerte varer økte i pris

Fra 2015 til 2016 steg prisene på importerte varer med 3,6 prosent. Det innebærer at importerte varer for femte året på rad har en stigende årsvekst. De siste tre årene har årsveksten i tillegg vært positiv. Hovedårsaken til prisutviklingen er svekkelsen av den norske kronen, men samtidig er det noen underliggende årsaker som også bidrar til den økte årsveksten for importerte varer. Blant annet har lønnsveksten i land som Kina og Indonesia vært kraftig de siste årene. Samtidig har flere av konsumgruppene, med høyt innslag av importerte varer, hatt en negativ prisvekst over et par tiår. Utflatingen av prisene for flere av de importerte varene startet en stund før den kraftige depresieringen av den norske kronen som inntraff i andre halvdel av 2014.

Prisveksten for de importerte varene var særlig drevet av prisøkninger på klær, møbler og teleutstyr. Klesprisene økte 5,2 prosent i 2016. Dette er den høyeste årsveksten på klær siden 1988. Grunnlaget for oppgangen er den kraftige kronesvekkelsen, og at kleskjedene dermed må ta en høyere pris for tilsvarende varer enn tidligere. Kronesvekkelsen startet i andre halvdel av 2014, men ga seg ikke utslag i prisene før i midten av 2015. Den høye årsveksten for klær i 2016 må derfor ses i sammenheng med at kronesvekkelsen ikke ble bakt inn i konsumprisene før i andre halvdel av 2015. En årsak til dette kan være at detaljistene den første tiden etter kronesvekkelsen absorberte de økte importprisene selv, før de økte kostnadene til slutt gjorde seg gjeldende i utsalgsprisene.

Møbelprisene fortsatte den sterke prisveksten fra de seneste årene i 2016. De siste tre årene har prisene i gruppen med møbler steget i underkant av 30 prosent. 6,3 prosent poeng av denne økningen stammer fra 2016. Til sammenligningen har KPI total økt 7,9 prosent i samme periode. En av grunnene til at møbelprisene har steget mye mer enn klesprisene de siste årene, selv om de begge nesten utelukkende består av importerte varer, er at møbelprisene har vist seg å være mer valutasensitive enn klesprisene. Utviklingen i møbelprisene har svingt mer i takt med styrkeforholdet til den norske kronen sett opp mot dollar- og eurokursen enn klesprisene.

Figur 2. Pristviklingen for klær og møbelgruppen. 2001=100
Figur 2. Pristviklingen for klær og møbelgruppen. 2001=100
Klær Møbler og innredning
2001 100 100
2002 93.8 100.6
2003 82.7 99.9
2004 76.8 99.9
2005 73.1 98.5
2006 70.3 97
2007 66.1 101
2008 62.8 104.1
2009 60.4 107.2
2010 57.5 105
2011 55.9 102.5
2012 55.2 102.8
2013 53.8 104.5
2014 53.1 113.1
2015 53.2 123.9
2016 56 131.7

Dyrere for fisk og sjømat

Matvareprisene har de siste tre årene hatt en markant sterkere vekst enn hva tilfellet var for de foregående fire årene. Matvareprisene varierte mye i løpet av 2016, men samlet steg prisene 2,4 prosent. På grunn av påske- og juletilbud falt matvareprisene i mars og desember med over 3 prosent, mens i juli økte matvareprisene med 3,0 prosent. Nedgangen i desember markerte at matvareprisene falt fem måneder på rad.

Fisk og sjømat sammen med oljer og fett er de gruppene som prosentvis bidro mest til økningen i matvareprisene i 2016. Prisoppgangen på fisk og sjømat var 7,4 prosent høyere i 2016 enn året før. Den økte prisen på fisk skyldes flere faktorer. For laks har Fish Pool spotprisen gjennom 2016 ligget over 30 prosent høyere enn nivået i fjor. Dette skyldes særlig større etterspørsel internasjonalt, samt at tilbudet av laks er mindre enn normalt på grunn av produksjonsnedgang i Chile, som følge av algeoppblomstring. Markedsprisene fiskerne møter når de skal selge torsken sin, både fersk og fryst, har som lakseprisene, holdt seg høyere gjennom 2016 enn for tilsvarende perioder året før.

Prisutviklingen på oljer og fett bidro til de økte matvareprisene i 2016. Det var særlig prisøkningen på margarin og annet vegetabilsk fett som bidro til økningen med en oppgang på 11,1 prosent. Årsveksten kommer som følge av prisøkningene i februar og juli på henholdsvis 11,0 og 7,1 prosent.

Mens prisene på frukt og grønt bidro sterkt til prisoppgangen på matvarer i 2015, trakk disse to gruppene prisene ned i 2016. Prisene på de importerte jordbruksvarene, som i stor grad består av frukt og grønt, var i 2016, 0,3 prosent lavere enn de var i 2015. Dette var første gang siden 2010 at prisen på frukt falt. Blant enkeltvarene var det særlig pærer, sitrus og melon som bidro til prisfallet

Moderat lønnsoppgjør slår ut i lavere tjenestepriser

For første gang siden 2008 ligger prisutviklingen på tjenester under årsveksten i KPI. Tjenestene hadde i 2016 en prisvekst på 3,0 prosent. Den relativt svake prisutviklingen skyldes den lave årsveksten for husleiene på 1,8 prosent, som er under snittet de siste 20 årene. Tjenester uten husleie hadde for 2016 en årsvekst på 3,7 prosent.

For første gang siden 1989 hadde de arbeidsintensive tjenestene lavere prisvekst gjennom året enn tjenester med andre viktige priskomponenter. Tjenester hvor arbeidskraft dominerer hadde en årsvekst på 2,7 prosent, mens tjenester med andre viktige priskomponenter hadde i 2016 en endring på 4,2 prosent. I tillegg til å ha lavere prisvekst enn tjenester med andre viktige priskomponenter, hadde tjenester hvor arbeidskraft dominerer i 2016 den laveste årsveksten på over 20 år. Motsatt hadde tjenester med andre viktige komponenter den høyeste årsveksten på 15 år.

De siste 20 årene har årsveksten for de arbeidsintensive tjenestene og veksten i de nominelle lønningene vært relativt godt korrelert. Denne sammenhengen fortsatte i 2016. I tillegg er det forventet at 2016 vil være det første året siden 1989 hvor prisene vil stige mer enn lønningene, og dermed gi en reallønnsnedgang. Det moderate lønnsoppgjøret i 2016 gjør seg også gjeldene i indeksen for tjenester hvor arbeidskraft dominerer. Tallene viser at årsveksten for de arbeidsintensive tjenestene var lavere enn KPI totalt i 2016, også for første gang siden 1989.

Tjenester med andre viktige priskomponenter steg 4,2 prosent i 2016. Hovedårsaken til oppgaven var prisutviklingen for passasjertransport med fly. Prisene på flybilletter kan variere mye fra måned til måned. Dette illustreres best ved å se på de ulike månedsendringene fra februar til mai 2016. Prisendringen mellom disse fire månedene var på minimum 17 prosent. Året sett under ett så endret billettprisene seg med 14,1 prosent, som er den høyeste årlige prisoppgangen siden 2001.