11027_om_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/komminnut/aar
11027_om
statistikk
2010-02-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor
no
false

Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art2009

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art
Emne: Offentlig sektor

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Kommuneforvaltningen: Kommuneforvaltningen omfatter kommunene, fylkeskommunene, kirkelige fellesråd og kommunale foretak som driver ikke-markedsrettet virksomhet.

Totale inntekter: Summen av løpende inntekter og kapitalinntekter (større ekstraordinære inntekter).

Totale inntekter er i noen grad et nettobegrep, siden gebyrer, salg av fast realkapital og salg av tomter og grunn i tråd med det som gjelder for nasjonalregnskapet ikke er regnet med.

Totale utgifter: Summen av løpende utgifter og kapitalutgifter (realinvesteringer og tilskudd til real- eller finansinvesteringer hos mottakeren). Totale utgifter er i noen grad et nettobegrep, siden gebyrer, salg av tomter og grunn i tråd med det som gjelder for nasjonalregnskapet er fratrukket.

Sparing: Løpende inntekter fratrukket løpende utgifter.

Nettofinansinvesteringer: Totale inntekter fratrukket totale utgifter, eller sparing pluss kapitalinntekter fratrukket kapitalutgifter. Omtales upresist som kommuneforvaltningens "overskudd" (eventuelt "underskudd") etter nasjonalregnskapets definisjoner. Benyttes ved sammenlikninger med f.eks. EU-landene (ett av de såkalte "Maastricht-kriteriene").

Standard klassifikasjoner

Nasjonaløkonomisk art: Inntekter og utgifter inndeles i hovedgrupper etter art eller type basert på om transaksjonen er relatert til drift eller investeringer, om den forekommer gjentakende eller en gang, om det gis motytelser eller ikke og hva slags samfunnsøkonomisk funksjon den enkelte transaksjonen har. Artsinndelingen tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets kontoplan, som igjen er basert på European System of Accounts (ESA 1995).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig og kvartalsvis.. Publiseres om lag 45 dager etter årets/kvartalets utløp. Kvartalsvise tall frigis i samband med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår i rapportering av årlige inntekter og utgifter for offentlig forvaltning til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle databaser, og publiserbare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å lage statistikk på en standardisert form basert på nasjonalregnskapets definisjoner for å kunne føre en makroovervåkning av kommuneforvaltningens finanser. Statistikken inngår i tillegg i nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapskonvertert materiale for kommunene finnes publisert i Historisk statistikk 1968 og Historisk statistikk 1978, med en rimelig sammenlignbar tidsserie fra 1865 til 1975. Fram til 1931 gis det tall bare for 5 eller 10 års mellomrom. I Nasjonalregnskap 1900-1929 (NOS XI 143) gis det årstall for kommuneforvaltningens inntekter og utgifter for årene 1900 til 1950. I nyere statistikk finnes kommuneregnskapsstatistikk basert på nasjonalregnskapsarter bl.a. i Historisk statistikk 1994, i NOS serien De offentlige sektorers finanser og i Statistiske analyser nr. 91.

Brukere og bruksområder

Statistikken er input til blant annet det årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet (nasjonalbudsjettarbeidet), Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Det tekniske beregningsutvalg for kommunenes og fylkeskommunenes økonomi, samt forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.

Adgang til tallene før publisering

I forbindelse med arbeid med datagrunnlaget til konsultasjonsmøtene mellom staten og Kommunenes Sentralforbund kan medlemmer av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i spesielle tilfeller gis tilgang til foreløpige tall før Statistisk sentralbyrås offisielle frigivning.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er tilpasset den gjeldende standard for nasjonalregnskap etter FNs retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA) 1993, samt regulert gjennom EUs retningslinjer i European System of Accounts (ESA) i Rådsforordning nr. 2223/96.

Statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet. Inntekts- og utgiftsstørrelsene for offentlig forvaltning gjenfinnes i en annen form i diverse tabeller for kommuneforvaltningen i den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1425 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002.

Produksjon

Omfang

Populasjonen i årsstatistikken omfatter kommuner og fylkeskommuner, kirkelige fellesråd, samt ikke-markedsrettede kommunale foretak og interkommunale selskaper. Kvartalsvise tall omfatter kommuner og fylkeskommuner

Datakilder og utvalg

Regnskaper for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring. Særregnskaper fra kirkelige fellesråd og kommunale foretak som driver ikke-markedsrettet virksomhet.

Endelige årstall baserer seg på totaltelling, men et mindre frafall må likevel påregnes. Ved publisering av foreløpige tall. Ved frigivning av kvartalstall er frafallet noe større. Se 3.6.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data rapporteres elektronisk til SSB via KOSTRA.

Innsende filer kontrolleres av den enkelte kommune og fylkeskommune før innsending ved hjelp av elektroniske kontroller og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For makrotallene sjekkes linken mellom mikro- og makronivå for de viktigste tallstørrelsene, og tallene vurderes opp mot tidsseriene. I tillegg sjekkes bl.a. skatter og overføringer mot eksterne kilder (skatteregnskapet og statsregnskapet).

Før SSB har mottatt regnskaper fra hele populasjonen blir variablene estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert regnskap. Det vil si at utviklingen i regnskapsstørrelsene for de kommunene som ikke har rapportert inn regnskapet, anses være den samme som for de som har rapportert.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Brudd i tidsserier oppstår i forbindelse med hovedrevisjoner av nasjonalregnskapet, dvs. at nye internasjonale standarder tas i bruk. Brudd kan også oppstå som en følge av at regnskapsforskriftene for kommuner og fylkeskommuner endres. For eksempel i forbindelse med innføringen av KOSTRA som gir brudd mellom 2000 og 2001 på grunn av ny kontoplan.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kommunene og fylkeskommunene skal i prinsippet føre sine regnskaper i samsvar med gjeldende regnskapsforskrifter. Graden av nøyaktighet varierer en del og tolkningen av forskriftene kan videre variere fra kommune til kommune. Det kan også gjøres feil ved konverteringen av kommuneregnskapene til inntekter og utgifter etter nasjonalregnskapets arter og formål.

Manglende innrapportering fra kommuner er i noen grad et problem ved publiseringer av foreløpige tall. Se punkt 3.3 - 3.6. Ved publiseringer av endelig tall er imidlertid frafallet minimalt.

Ikke relevant.

For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner til å tilfredsstille de internasjonale kravene til detaljeringsnivå. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok.