Kommuneforvaltningen, inntekter og utgifter etter art, 2002

Nasjonalt nivå.

Årlig og kvartalsvis.. Publiseres om lag 45 dager etter årets/kvartalets utløp. Kvartalsvise tall frigis i samband med kvartalsvis nasjonalregnskap.

Statistikken inngår i rapportering av årlige inntekter og utgifter for offentlig forvaltning til Eurostat.

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle databaser, og publiserbare data er lagret i FAME-database.

Formålet er å lage statistikk på en standardisert form basert på nasjonalregnskapets definisjoner for å kunne føre en makroovervåkning av kommuneforvaltningens finanser. Statistikken inngår i tillegg i nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapskonvertert materiale for kommunene finnes publisert i Historisk statistikk 1968 og Historisk statistikk 1978, med en rimelig sammenlignbar tidsserie fra 1865 til 1975. Fram til 1931 gis det tall bare for 5 eller 10 års mellomrom. I Nasjonalregnskap 1900-1929 (NOS XI 143) gis det årstall for kommuneforvaltningens inntekter og utgifter for årene 1900 til 1950. I nyere statistikk finnes kommuneregnskapsstatistikk basert på nasjonalregnskapsarter bl.a. i Historisk statistikk 1994, i NOS serien De offentlige sektorers finanser og i Statistiske analyser nr. 91.

Statistikken er input til blant annet det årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finansdepartementet (nasjonalbudsjettarbeidet), Kommunal- og regionaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Det tekniske beregningsutvalg for kommunenes og fylkeskommunenes økonomi, samt forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia.

Adgang til tallene før publisering

I forbindelse med arbeid med datagrunnlaget til konsultasjonsmøtene mellom staten og Kommunenes Sentralforbund kan medlemmer av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i spesielle tilfeller gis tilgang til foreløpige tall før Statistisk sentralbyrås offisielle frigivning.

Statistikken er tilpasset den gjeldende standard for nasjonalregnskap etter FNs retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA) 1993, samt regulert gjennom EUs retningslinjer i European System of Accounts (ESA) i Rådsforordning nr. 2223/96.

Statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet. Inntekts- og utgiftsstørrelsene for offentlig forvaltning gjenfinnes i en annen form i diverse tabeller for kommuneforvaltningen i den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet.

Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1425 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.

Rådsforordning nr. 2223/96 og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002.

Populasjonen i årsstatistikken omfatter kommuner og fylkeskommuner, kirkelige fellesråd, samt ikke-markedsrettede kommunale foretak og interkommunale selskaper. Kvartalsvise tall omfatter kommuner og fylkeskommuner

Regnskaper for kommuner og fylkeskommuner som følger gjeldende kommunelovs bestemmelser for regnskapsføring. Særregnskaper fra kirkelige fellesråd og kommunale foretak som driver ikke-markedsrettet virksomhet.

Endelige årstall baserer seg på totaltelling, men et mindre frafall må likevel påregnes. Ved publisering av foreløpige tall. Ved frigivning av kvartalstall er frafallet noe større. Se 3.6.

Data rapporteres elektronisk til SSB via KOSTRA.

Innsende filer kontrolleres av den enkelte kommune og fylkeskommune før innsending ved hjelp av elektroniske kontroller og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For makrotallene sjekkes linken mellom mikro- og makronivå for de viktigste tallstørrelsene, og tallene vurderes opp mot tidsseriene. I tillegg sjekkes bl.a. skatter og overføringer mot eksterne kilder (skatteregnskapet og statsregnskapet).

Før SSB har mottatt regnskaper fra hele populasjonen blir variablene estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert regnskap. Det vil si at utviklingen i regnskapsstørrelsene for de kommunene som ikke har rapportert inn regnskapet, anses være den samme som for de som har rapportert.

Ikke relevant.

Brudd i tidsserier oppstår i forbindelse med hovedrevisjoner av nasjonalregnskapet, dvs. at nye internasjonale standarder tas i bruk. Brudd kan også oppstå som en følge av at regnskapsforskriftene for kommuner og fylkeskommuner endres. For eksempel i forbindelse med innføringen av KOSTRA som gir brudd mellom 2000 og 2001 på grunn av ny kontoplan.