Offentlige finanser

Mer til helse- og sosialtjenester

Publisert:

Sammensetningen av offentlige forvaltnings utgifter endret seg i perioden 1995 til 2007. En stadig større del av utgiftene gikk til helse- og sosialrelaterte tjenester, mens andelen til forsvar, næringsøkonomiske formål og veitransport ble redusert.


Om offentlig forvaltnings utgifter etter formål

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål er en egnet statistikk for å belyse hvordan offentlige utgifter fordeler seg på forskjellige samfunnsområder. Statistikken bygger på en internasjonal standard for gruppering av utgifter etter formål, og er nærmere beskrevet i NOS D364 . Under følger en forklaring på innholdet i utvalgte formål.

 

Generell tjenesteyting (utenom bistand og utenriksformål) - her inngår utgifter til utøvende og lovgivende organer, samfunnsplanlegging og sektorovergripende administrasjon. Dette betyr at utgiftene til Stortinget, Kongehuset og en rekke departementer og direktorater inkluderes her, i tillegg til kommunal og fylkeskommunal administrasjon. Dessuten inngår alle renteutgiftene i denne kategorien.

 

Offentlig orden og trygghet - her inngår blant annet utgifter til politi, rettsvesen, domstoler og redningstjenester.

 

Veitransport - her inngår utgifter til drift og investeringer for alle typer veier, inkludert kommunale og fylkeskommunale veier. Ekstern finansiering, det vil si bompenger og forskudd fra private, inkluderes også. Det samme gjelder driftstilskudd til næringsvirksomhet i tilknytning til veitransport, for eksempel busselskaper og riksvegferjer.

 

Næringsøkonomiske formål (utenom veitransport) - her inngår blant annet subsidier til landbruket og annen næringsvirksomhet, utgifter til transport på sjø og jernbane, og utgifter til diverse sysselsettingstiltak. Tilsyn tilknyttet næringsvirksomhet, som for eksempel Post- og teletilsynet, Luftfartstilsynet, og Jernbanetilsynet, er også inkludert.

 

Boliger og nærmiljø, samt miljøvern - her inngår utgifter til kommunal avløps- og renovasjonsvirksomhet, vannforsyning, kommunale boliger, samt generelle statlige miljøverns- og naturforvaltningsformål.

 

Fritid, kultur og religion - her inngår blant annet overføringer til Den norske kirke og en rekke kulturinstitusjoner som museer, teatre, biblioteker og Den norske opera, samt Norsk tippings overføringer til idrettsformål.

 

Utdanning - her inngår utgifter i forbindelse med utdanning på alle nivåer. Dette innbefatter drift av, og investeringer i, grunnskoler, videregående skoler, universiteter og høgskoler. Utdanningsstønader inkluderes også i denne utgiftskategorien.

 

Helsetjenester og sosial beskyttelse - her inngår utgifter til spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede. Kategorien omfatter også stønader til individer og husholdninger som erstatning for helt eller delvis inntektstap, for eksempel som følge av sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Dette er stønader som i stor grad ytes gjennom folketrygden.

Utgiftene til helsetjenester og sosial beskyttelse utgjorde 57, 4 prosent av totale offentlige utgifter i 2007, en økning fra 51,4 prosent i 1995. Veksten kom samtidig som de totale offentlige utgiftene i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge ble redusert fra 55,0 prosent i 1995 til 50,7 prosent i 2007.

Mens de prosentvise utgiftene til helsetjenester og sosial beskyttelse har økt sterkt, har det vært en reduksjon i utgiftene til generell tjenesteyting, fra 9,9 prosent av totale offentlige utgifter i 1995 til 8,0 prosent i 2007. Denne kategorien inneholder blant annet alle renteutgifter som i perioden har økt mindre enn offentlige utgifter totalt. Også utgiftene til forsvar og næringsøkonomiske formål utenom veitransport falt, målt både i prosent av totale offentlige utgifter og i prosent av BNP Fastlands-Norge. Nedgangen i utgifter til næringsøkonomiske formål skyldes blant annet lav vekst i landbrukssubsidier, samt at bedret konjunktursituasjon har redusert behovet for sysselsettingstiltak.

Løpende og faste priser

Denne artikkelen bygger på tall for offentlige forvaltnings totale utgifter. Enkelte av utgiftsgruppene i totale utgifter kan oppgis i faste priser. Dette gjelder for eksempel konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital. Dette gjøres i nasjonalregnskapet . Andre utgiftsgrupper som inngår i totale utgifter er imidlertid vanskeligere å regne om i faste priser. For eksempel renter, subsidier og overføringer til utlandet. Totale utgifter i offentlig forvaltning oppgis derfor kun i løpende priser.

I prosent av BNP Fastlands-Norge har utgifter til veitransport blitt redusert fra 2,4 prosent i 1995 til 1,8 prosent i 2007. Som andel av totale offentlige utgifter, utgjør dette en nedgang fra 4,3 prosent til 3,6 prosent. Utgiftene til utdanning er forholdsvis stabile over perioden, men varierer noe fra år til år. Dette skyldes blant annet årlige fluktuasjoner i investeringene i utdanningssektoren.

Kostnader ved internasjonal bistand og andre utenriksformål var i 1995 på 10,0 milliarder kroner. I 2007 hadde disse økt til 23,3 milliarder. Dette tilsvarer en økning fra 2,2 prosent til 2,7 prosent av totale offentlige utgifter.

Utgifter til helsetjenester og sosial beskyttelse utgjorde i 1995 228,1 milliarder kroner mens de i 2007 hadde steget til 502,5 milliarder kroner. Økningen var vesentlig høyere enn i de andre utgiftsgruppene. Målt i andel av BNP for Fastlands-Norge var økningen fra 28,3 prosent i 1995 til 29,1 i 2007.

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål i prosent av totale offentlige utgifter

Offentlige utgifter målt mot BNP

Offentlige utgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge vil, i tillegg til å avhenge av utgiftsnivået i offentlig forvaltning, være påvirket av produksjonsnivået i Fastlands-Norge. I perioder med høykonjunktur, kjennetegnet ved høy sysselsetting og vekst i produksjonen, vil ofte offentlig utgifter målt som andel av BNP Fastlands-Norge synke. Dette skjer både på grunn av at BNP for Fastlands-Norge øker, samt at utgifter til for eksempel dagpenger til arbeidsledige synker. Ved lavkonjunktur vil det motsatte skje. I 2002-2003 var arbeidsledigheten økende i Norge, og de totale offentlige utgiftene i prosent av BNP Fastlands-Norge nådde en topp i 2003 med 56,8 prosent. Siden da har de falt alle år frem til 2007.

BNP for Fastlands-Norge var i 1995 806,9 milliarder kroner, mens det i 2007 var på 1724,1 milliarder kroner. For mer informasjon om Fastlands-Norge og BNP, se begreper i nasjonalregnskapet .


Se også temaside om Offentlige finanser


Tabeller:

Kontakt